Julekalender

Når vi har deltatt, har vi alltid bare latet som

Hva drømmer englene om? Det samme som alle andre: Å være tilstede.

"Himmelen over Berlin" eller "Lidenskapens vinger" er en prisbelønt film av Wim Wenders, med manus av den østerrikske forfatteren Peter Handke - en favoritt og et forbilde for mange norske forfattere, blant andre Tomas Espedal og Karl Ove Knausgård. 12 minutter ut i filmen har to engler denne samtalen:

- Det er herlig å bare leve åndelig og bevitne noe åndelig for folk. Men av og til blir det for mye. Jeg vil ikke bare sveve evig. Jeg vil merke min egen vekt.
Den skal gjøre meg jordfast.
For hvert skritt og vindstøt vil jeg kunne si ”nå” - og ”nå” og ”nå” og ikke bare ”alltid og ”for evig”.
Sette meg på den ledige plassen ved kortbordet, bli bydd velkommen, om det så bare er med et nikk.
Når vi har deltatt har vi alltid bare latet som.
I en nattlig brytekamp lot vi som om vi fikk hoften av ledd. Vi lot som om vi fanget en fisk, satt med til bords, lot som om vi spiste og drakk, fikk servert lammestek og vin ute ved teltene i ørkenen.
Ikke at jeg straks vil unnfange et barn eller plante et tre – men tenk hvis man kom hjem etter en lang dag – og kunne gi katten mat, som Philip Marlowe. Få feber, få svarte fingrer av å lese avis. Ikke bare fryde seg over ånden, men endelig over et måltid. En nakkes linje, et øre. Lyve. Så det renner av en. Kunne merke skjelettet gå med når man går. Endelig ane i stedet for alltid å vite alt. Kunne si ”å” og ”neimen” og ”akk” og ”ve” i stedet for ”ja” og ”amen” .
- Ja, og la seg begeistre over det onde. Overta all verdens demoner fra dem man går forbi. Og endelig spurte ut i verden. Være vill....
- Eller merke hvordan det er å ta av skoene under bordet og strekke tærne – barføtt.
- Være alene. La det skje. Være alvorlig. Vi kan bare være ville i det omfanget vi er alvorlige. Bare betrakte, samle, bevitne, bekrefte, ta vare på. Være ånd, være på avstand, være i ordet.