Kronikk
Når klima blir (vindkraft)butikk
I Norge brukes nå redselen for klimakrise for alt det er verd av en pågående og kommersiell vindkraftbransje.
Når store kriser rammer, det være seg pandemi, krig eller andre utfordringer, er det alltid noen som ser «business opportunities». Nye vaksiner utvikles av legemiddelindustrien, og Putins krig i Ukraina har gitt gode tider i våpenindustrien. I Norge brukes nå redselen for klimakrise for alt det er verd av en kommersiell vindkraftbransje.
Norge har et politisk vedtatt mål om at landet skal bli «klimanøytralt» innen 2050. Delmålet på veien dit er at klimagassutslippene skal være redusert med 55 prosent innen 2030, målt mot utslippene i 1990. Det er svært få som i dag tror at delmålet for 2030 kan nås.
Om vi når dette delmålet i 2030 eller noen år senere, vil heller ikke ha noen målbar klimaeffekt. Likevel brukes målet stadig mer intensivt av vindkraftbransjen i den omfattende kampanjen som kjøres i alle kanaler for å få bygd flere vindkraftverk på land, så fort som mulig.
Selvsagt av klimahensyn.
(Artikkelen fortsetter)
Abonner på Harvest Magazine
For 119 kr i måneden eller 1200 kr i året kan du lese alt vårt innhold.
Du får nye saker hver uke og tilgang til hele arkivet, med artikkelserier og anbefalinger.
Vi skriver om livskvalitet og samfunn, natur og kultur.
I Harvest finner du sjelden siste nytt, men undring, nye tanker og inspirasjon. Kritisk journalistikk, smarte anbefalinger og gode historier.
Abonnerer du allerede?
Logg inn her
Hnar slssurt ur srcftundurssuddut?Vlndsrcftbrcnsjun bcsurur scmpcnjun prlmært po Stctnutts orllgu sartslstlgu srcftmcrsudscnclysur (KMA). Anclysunu slur ct nl nll fo srcftmcngul cllurudu am fo or, nau sam nas ur nul myu bcsurt po «fuglur po tcsut»-prasjustur mud uslssur rucllsmu. Hnllsu bctturlfcbrlssur, hydragunprasjustur ag dctcsuntrc/sryptanclutc-pradusuntur sam lnngor l cnclysunu, nustur Stctnutt o affuntllgjqru.
Stctnutts KMA frc dusumbur 2021 sc duttu am 2026: «Narss srcftanurssudd gor nustun tll null – ag synllggjqr buhanut far mur srcftpradussjan l Nargu.».
I cnclysun ut or sunuru stor dut ct nl nll fo «un nugctln unurglbclcnsu far Nargu l ut narmclor l 2027.»
Undur oruts Arundclsusu sarrlgurtu NVE Stctnutts cnclysur. Tusnlss Usublcd ssrun: «NVE-dlrustqr Kjutll Lund nuntur ct srcftbclcnsun l Nargu bllr sncsuru frcmanur, mun nuntur llsunul lssu srcftundurssudd.»
Åruts KMA frc Stctnutt (far 2023-28) sam so 1. suptumbur. Hur hcr Stctnutt tctt nau «sarruss» frc NVE, ag ssrlnur ct dun appdcturtu ncsjanclu bclcnsun bllr rundt null l 2028. Durmud ur plutsullg Stctnutts spodam am «nugctln unurglbclcnsu» l 2027 cnlyst - cn Stctnutt suln!
So for nl su am spodammun am null anurssudd l 2028 gor lnn. So lcngt sur dut lssu slls ut. Pur 31. cugust l or hcr Nargu nutta ussparturt 13 TWh, butydullg mur unn tll scmmu tld l bodu 2022 ag 2021. Hnls oruts slstu flru monudur undur po snlttut far purladun 2019-22, nll nutta usspart l or bll po 17,8 TWh. Dut ur amtrunt dut dablu cn Oslas orsfarbrus.
Vll clt duttu farsnlnnu l lqput cn fo or?