Når går siste bussen?

I 1990 utga Tre Små Kinesere sin første plate med sangen ”Jorda er flat”. Den teksten er banalt enkel, men akk så aktuell. Den skal du høre på. Jeg husker når den kom, den surret på min gule vanntette Sony WalkMan. Og jeg bet meg fast i den siste setningen i teksten: Våren og høsten har bytta plass. Jeg tenkte at det var et innmari godt bilde, selv om det var en helt utenkelig situasjon.
Nå er det vinteren 2014, og jeg ser tilbake på trøndersk julefeiring i varmegrader og bart landskap. I avisa trykket de bilder av årets første hestehov bare dager ut i januar.

På sett og vis er det rart med det. Vi har så inni hampen mange klare signaler på at noe er galt. Nyhetene er fulle av katastrofevær. Vi er selv berørte når stormene står i kø for å rasere kysten vår. Den ene uken er det varmerekord, neste uke er det kulderekord. Isbreene skrumper. Vi har ikke lenger plass til store rovdyr, for det de normalt skulle jaget har vi erstattet med vår oppavlede rein og sau.
Bestanden av polinatorer knekker sammen verden over. Det fokuseres bare på hvordan vi kan øke produksjonen av kraft på en mest mulig skånsom måte. Ingen som tenker at vi kanskje burde bremse? Heller se på hvordan vi kan greie oss med det vi i dag har, og tilpasse vårt levesett til det. Det er vanskelig å slutte å røyke. Men når du som røyker står ovenfor valget med å begynne å snuse i tillegg, er det kanskje greit å tenke at det får være nok med røykinga? Den snusen lar jeg ligge. Kan hende vi ikke trenger snøskutere i fjellet? Mennesket utøver allerede nok motorisert ferdsel. Løsner vi på dette nå, er det en menneskerett om 5 år, og nok et irreversibelt steg i feil retning.

Når er det for sent? Når går siste bussen? Eller er det allerede kvalifisert å spørre: Når gikk siste bussen?