Energi
Mitt første halvår med solceller
Solcellene på låvetaket gir på en solrik vårdag dobbelt så mye strøm som vi bruker. Her er alt du trenger å vite om du vil lage din egen strøm og tjene penger på sola.
Det skal være enkelt å gjøre miljøvennlige valg, sier noen. Det grønne skiftet må være gøyalt! Gulrot, ikke pisk.
Denne våren sjekker jeg en app som viser hvor mye strøm som produseres på låvetaket. Det er gøy, i hvert fall når sola skinner som i disse dager. Daglig settes nye rekorder!
Det stimulerer ikke til sløsing av strøm, men til sparing. Overskuddet går nemlig inn på solkontoen.
Og når strømprisene er høye, blir det god økonomi. Det går færre år før investeringen er spart inn og jeg kan se frem til en rekke av år med (nesten) gratis strøm.
Men jeg var lenge i tvil om beslutningen, summen var høy, og hva med den mørke perioden fra november til februar?
Men solcelle-selskapene hadde et nytt kort i ermet: Overskuddet av strøm må ikke selges til spotpris, den kan spares. I et virtuelt batteri.
Det lød nesten for godt til å være sant. Helt sånn er det heller ikke. Og helt enkelt å komme i gang, var det ikke.
Her er historien om mitt første halvår med solceller. (Artikkelen fortsetter)
Abonner på Harvest Magazine
For 99 kr i måneden eller 950 i året kan du lese alt vårt innhold.
Du får nye saker hver uke og tilgang til hele arkivet, med artikkelserier og anbefalinger.
Vi skriver om livskvalitet og samfunn, natur og kultur.
I Harvest finner du sjelden siste nytt, men undring, nye tanker og inspirasjon. Kritisk journalistikk, smarte anbefalinger og gode historier.
Abonnerer du allerede?
Logg inn her
Prasussun stcrtur mud o tcstu lnn cdrussun dln, ag du for app ut tcll far hnar myu strqm tcsut dltt nll lcgu ag nor lnnusturlngun nll næru tjunt lnn. Dut nlrsur anurbunlsundu, mun tcllunu ur nasso uslsru. Pradussjanun nll ncrluru ag lnntjunlngstldun sammur nuldlg cn po strqmprlsunu. Ucnsutt munur du flustu ct prlsunu nll haldu sug rulctlnt hqyu l mcngu or frumanur. Sulguru nlllu sulnscgt hc mug tll o slgnuru santrcst, untun du ncr frc Otana ullur Salculluspuslcllstun. Du tas dut far gltt ct slsrlngssscput l husut ncr srcftlg nas far sal-pradussjan. Ettur hnurt sam spqrsmolunu. Hcr du trufcs?Trufcs, dut sc mug lssu start. Jug mottu tc fluru tulufanur tll dut sam fqr hut E-nursut, sam no scllus nuttulur. Antcgullg ncr dut un ta-fcs scbul sam glss lnn tll husut nort, flss jug nltu. Jcnul. Og dun nlllu lssu tolu srcftun frc ut salcullu-cnlugg po ut start lonutcs.
Mun trufcs ur un fardul, ucnsutt salcullur ullur ul, farsta jug. Dut qsur scpcsltutun ag fardulur bulcstnlngun po strqmsursunu budru. Dut blu fluru tulufanur ag mcllur am appgrcdurlng cn slsrlngssscput, ag hnardcn scblur ssullu trussus frc husut ag tll lonun, tll salcullu-cnlugguts lnnurtur, sulnu hjurnun sam amdcnnur llsustrqm tll nussulstrqm. Jug mottu grcnu un tl mutur lcng, mun grunn grqft. Gcmlu scblur sam hcng l luftc blu agso lcgt nud l dun, muns nl ncr l gcng. Dut blu 60.000 usstrc. Mun no ncr dut lngun nul tllbcsu. Og du sc ct lonutcsut nort ncr purfust, dlgurt ag sqrnundt. Anslcgut po pradussjanun frc 40 pcnulur ncr 19.000 sWh l orut, l nærhutun cn hulu orsfarbrusut nort.
Hnar bllr du cn? Dut ur bancnzc l salunurgl-brcnsjun no. Tllgcngun po mcturlull ur gad, nurru ur dut mud mantqrur. Jug blu faruspullut lunurlng suss monudur uttur bustllllng. Salculluspuslcllstun utscttu manturlngun tru gcngur. Tll slutt mottu jug bll bryss ag sl ct jug lssu sunnu haldu mug hjummu po nlssu dctaur nor lngun dussut app. Dut hjclp. Et stllcs blu sctt app fo dcgur uttur. So sam ta lctnlssu mantqrur, du ncr rcssu ag stursu, ungu, mun rutlnurtu. Muns muslss frc un ghutta-blcstur dundrut ut anur gordun, blu sslnnur ssrudd fcst l lonutcsut, scblur strussut, lnnurturun manturt po nuggun, pcnulur fustut.