Grønn november

Millioner av klimaflyktninger

Dagens flyktningkrise blir liten i forhold til hva klimaendringene kan gi, mener eksperter.

Hver måned kommer det 5000 nye flyktninger til Norge. Krisen omtales som den største siden krigen. Likevel er den bare blåbær, sammenliknet med hva vi kan få om klimaendringene får fortsette.
- Et pluss to graders scenario kan drive flere hundre millioner mennesker på flukt, sier Flyktninghjelpens sjef Jan Egeland til Harvest.
- Dersom gjennomsnittstemperaturen på jorda skulle øke med 3-4 grader, kan en serie megakatastrofer inntreffe og da kan store deler av verdens raskt voksende befolkning stå i fare for å måtte forlate sine hjem på grunn av klimaendringer, sier Egeland.
- I Bangladesh alene, vil 50 millioner kunne bli drevet på flukt, sier Tim Gore i utviklingsorganisasjonen Oxfam International.

I den anerkjente avisen The Guardian advarer Frankrikes president, Francois Hollande, mot at klimaendringene kan drive millioner av mennesker på flukt.
- Lykkes vi ikke med å få en vellykket klimaavtale i Paris, og vi ikke får noen vesentlige tiltak for å kutte utslipp, vil vi ikke få hundretusener av flyktninger de neste 20 år, men millioner, uttaler Francois Hollande, ifølge avisen [vår oversettelse].

Slik så det ut i den filippinske byen Tacloban etter tyfonen Haiyan i 2013. (Henry Donati/DFID, Wikimedia Commons)

FNs flyktningorganisasjon (IOM) mener vi allerede har klimaflyktninger. Utfordringen er at klimaflyktningene juridisk sett ikke eksisterer.
- Vi ser mange migranter som flykter som følge av klimaendringer og ekstremvær, men vi kaller dem ikke nødvendigvis klimaflyktninger av den grunn, forklarer Dina Ionesco, avdelingsleder for migrasjon, miljø og klimaendringer i IOM.
- Klimaendringene har stor innvirkning på folks levebrød. I noen områder blir det varmere, andre steder er det økende nedbør og flom som foringer jordbruket. Stigende havnivå fører til erosjon og degradering av landarealer langs kysten, forklarer hun.
Ifølge en rapport utgitt av UNEP og IOM har antallet flommer økt betraktelig i Vest-Afrika de siste 20 år. Store områder i Burkina Faso, det vestlige Niger og det nordlige Nigeria, har opplevd 10 store flommer de siste 24 årene - langt mer enn hva som har vært registrert tidligere. I tillegg kommer havnivåstigning. 220 millioner mennesker er bosatt i byer og tettsteder som ligger i verdens store elvedeltaer, områder som trues med oversvømmelse om havet stiger med noen titalls centimeter.
- Det er ingen tvil om at miljømessig ødeleggelse har blitt en økende årsak til migrasjon, de siste 20 år, sier IOM-sjefen.

Tim Gore, i Oxfam International, bekrefter bildet. Organisasjonen hans driver utviklingsarbeid på landsbygda i Afrika og Latin-Amerika.
- Sesongen for å høste korn ser ut til å ha endret seg mange steder. Når været blir uregelmessig og regnsesongen kommer til andre tider enn før, blir det vanskeligere å dyrke jorda. Flere migrerer til byene, forklarer han.
Han sier sammenhengene mellom klimaendringer og migrasjon åpenbart er kompleks, men at klimaendringene allerede i dag legger ytterligere press på andre drivere til migrasjon. Tørke anses å være en av årsakene bak krigen i Syria.
- Tørken i Russland i 2011 spilte også inn på den arabiske våren og protestene der. Mange arabiske land var avhengig av import fra Russland. Dette er bare ett eksempel på hvordan klimaendringer fører til økt sosiale press og konflikt, sier Gore.

Noen land vil bli veldig direkte påvirket av klimaendringer. I Bangladesh bor flere millioner mennesker i områder som i praksis ligger lavere enn havet står i dag.
- Selv en liten havnivåstigning vil ødelegge livsgrunnlaget deres, fastslår Gore.
- Hvordan kan land tilpasse seg klimaendringer?
- Mye kan gjøres, for eksempel investere i hard infrastruktur som diker mot havet. Og varslingssystemer. Problemet er at verden ikke er i nærheten av å reise pengene som må til for å tilpasse seg endringene som kommer. Det er viktig å understreke at det også finnes grenser for tilpassing. Om sjøvannet skyller inn i Bangladesh og salt ødelegger jordbrukslandet, er det veldig vanskelig å tilpasse seg, sier han.

Filippinene er et annet land som er i frontlinjen for klimaendringene. Sterkere orkaner truer hele kystlinjen, og i 2013 ble mer enn 4 millioner mennesker tvunget på flukt, som følge av supertyfonen Haiyan. 16 millioner mennesker ble berørt av den.

I Bangladesh vil en liten stigning i havnivå kunne sende 50 millioner på flukt. (Foto: Erik Martiniussen)

Hyppigere El Niño.
- Vi ser en klar link mellom den globale oppvarmingen og El Niño-fenomenet, sier Tim Gore. El Niño er et periodisk værfenomen, forårsaket av ekstrem oppvarming av det østlige Stillehavet. Det påvirker værsystemer over hele kloden, typisk med ekstremnedbør og oversvømmelser i Sør-Amerika. Mens Australia, Sør-Øst Asia og det sørlige Afrika gjerne rammes av hetebølger og tørke i El Niño-år.
Vanligvis har El Niño inntruffet omtrent hvert syvende år. Men forskning gjengitt i anerkjente Nature Climate Change, viser nå at frekvensen av El Nino vil kunne doble seg med økende global oppvarming. I år er det forventet en ekstra sterk El Niño. Den meteorologiske organisasjonen i Storbritannia (UK Met Office), sier årets El Niño kan bil det sterkeste siden 1950. Oxfam advarer mot at 10 millioner mennesker kan sulte som følge av årets El Niño.

I Etiopia har 4,5 millioner mennesker allerede behov for nødhjelp, etter vedvarende tørke. Sentral-Asia er allerede rammet av to år med tørke, og monsunen i India kan bli kraftig redusert som følge av El Nino. I Indonesia er det nå erklært tørke i 34 provinser, og i Papa Ny Guinea er 2 millioner mennesker rammet av sviktende avlinger og tørke.

Et av områdene eksperter tror vil bli rammet hardest i fremtiden, er det grønne beltet av steppeland sør for Sahara, kalt Sahel. Området strekker seg fra Sudan i øst til Mali og Mauretania i vest, og er tradisjonelt bosatt av gjetere, småbønder og nomader. Ifølge FNs miljøprogram (UNEP) har temperaturen i dette området økt med et sted mellom en og to grader, fra 1975 til i dag.
Inntil 60 millioner mennesker kan være på flukt fra vannmangel og tørke i Sahel allerede i 2020, anslår FN-organisasjonen UNCCD. Og det er bare begynnelsen. Ifølge FNs klimapanel (IPCC) vil mellom 75 og 250 millioner mennesker utsettes for vannmangel som følge av klimaendringer i 2020.
- Klimaendringene kan være en av flere årsaker til at folk flykter. I Sahel har endringer i været påvirket nomadenes måte å leve på. Vannmangel tvinger nomadene til å bosette seg andre steder, noe som igjen kan skape konflikt, sier Ionesco i IOM. Hun sier IOM arbeider hardt med bedre å forstå sammenhengene mellom klimaendringer og migrasjon.
- I Mongolia har vi et prosjekt der vi ser på disse sammenhengene. Landet har opplevde flere veldig kalde vintre etterfulgt av svært tørre somre. Det har ført til fallende avlinger. Flere mennesker flykter til byene, forklarer hun. En konsekvens har vært utvikling av slumområder i hovedstaden Ulan Bator.
- I Tadsjikistan er store områder ødelagt av flom, som har satt fart på migrasjonen til byene og til Russland. I Aserbaidsjan har vi sett økende tørke. Vi jobber med å gjenoppbygge svært gamle vannforsyningsanlegg, som kan hjelpe folk å bli boende på landsbygda, forklarer Ionesco.

Filippinere flys ut av Tacloban etter tyfonen Haiyan i 2013. (Wikimedia Commons)

- Det paradoksale er at de fattigste landene og folkene, som har sluppet ut minst klimagasser, er mest sårbare, sier Jan Egeland i flyktninghjelpen.
- Norge er blant de mest robuste landene. I Jemen er den lutfattige befolkningen rammet både av krig og en galopperende vannmangel på grunn av overbefolkning og klimaendring, sier han.
- Hva kan et land som Norge gjøre for å møte krisen?
- For det første må vi som betydelig utslippsnasjon ta større ansvar for å redusere våre egne utslipp, sier Egeland.
- Vi må også investere mer i å få andre land til å redusere sine klimautslipp. Men ettersom klimaendringene i økende grad bli en realitet, må vi allerede nå hjelpe de mest sårbare landene og folkene å tilpasse seg en annen klimavirkelighet. Vi kan ikke vente til vi står midt oppe i krisen, vi må handle nå, sier sjefen for flyktninghjelpen.
- Klimaendringene er virkelig et spørsmål om rettferdighet, sier Tim Gore.
- Problemet er skapt av rike land, mens effektene rammer fattige mennesker først.
Han advarer mot at fattige land også kan bli skvist ut av klimaforhandlingene i Paris.
- Fram mot 2020 har rike land lovet å gi 1 milliard kroner i årlig støtte til klimatilpasning i fattige land. Hvordan ligge vi an i forhold til det målet?
- Om en summerer opp de løftene rike land har gitt, ligger det samlede løftet på et sted mellom 1 og 2 milliarder dollar i året. Det er ikke nok. Jeg tror det sakte vokser fram en forståelse av behovet for tilpassing, og jeg tror dette blir et avgjørende punkt under forhandlingene i Paris, sier Gore.
- Vi er veldig langt fra å møte utfordringene, sier Egeland om pengestrømmen.
- Dels er løftene om støtte altfor små. I forhold til de store globale utfordringene vi står overfor, så er hundre milliarder ubetydelig. På toppen av dette er vi langt fra at rike land faktisk utbetaler det de har lovet, sier han.