Mindre hus, mer byråkrati

– De faller mellom alle byråkratiske stoler, disse husene.
Det er ikke en spesielt optimistisk start på en sak som også skal handle om et liv med mer tilstedeværelse, færre ting og naturen som puster i veggene, men det er noe av det første Åsmund Bergwitz forteller om når vi snakkes første gang.
Den andre gangen er på kjøkkenet i et hus som ser ut som et hus, bare mindre.
– De som bor i mikrohus hele året er mer eller mindre kriminelle, ifølge lovverket. Så de ligger veldig lavt i terrenget, sier Åsmund der han står med vannkokeren i hånda og skal til å helle malt kaffe i drypp-bryggeren.

Han er anleggsgartner med japanske hager for norske forhold som spesialfelt. Tidligere drev han et stort og travelt kunstsenter, men nå er zen gjennomgående for både jobb og bosted. Åsmund og kollegaen Thea bor i hvert sitt hus, fem meter fra hverandre, en halvtime fra Oslo. De har lagt sin sjel i disse husene. De er arkitekttegnet, de puster, de er et verktøy for et liv med mindre stress. Bare regelverket krongler det til.

– Det er noen arkitektoniske perler, som er gode og sunne å bo i. Jeg mener det er en veldig bra ting for samfunnet. Litt mindre ting, litt mindre kommers. Mer tilstedeværelse og zen. Men det er ikke plass til denne livsstilen i det systemet som er bygget opp. I kommunen er man veldig informert om hva reglene sier. Men dette som vi snakker om – fotavtrykk og tid, refleksjon og tilstedeværelse - dette sier jo reglene ingenting om.

(artikkelen fortsetter)