Du vet hvordan det er. Her og nå gjør du det som føles viktig nå. Ungen kaster opp, vask spy. Har du dårlig råd, let etter spenn. Møkka-PC-en går i svart, ring IT. Gjennom evolusjonen er vi foredlet til å løse problemer her, nå.
En utfordring frem i tid betyr utsettelse. Vi leverer nesten aldri prosjekter lenge før deadline. Det er jo så lenge til fremtiden!
Klimamøter i Cancun følger København følger Kyoto og enda en by der menn i dress rapporterer om ”den utfordrende situasjon”. Hjerteinfarktet jeg kan få som 53-åring virker fjernt her jeg spiser chips og ser United 93 på DVD fremfor å trene.
Vi har en stund hatt ny regjering. I miljøsaken mener mange av oss nordmenn det samme som den: Global oppvarming er så usikkert. Issmelting er så langt unna. Norge er så deilig, livsstilen så behagelig, hvorfor forandre mer enn nødvendig?
Regjeringen vår, og oss, trenger et nytt mentalt verktøy: For å ta modige avgjørelser, må man erkjenne hvor upålitelig menneskehjernen er. Ja, den er planetens skarpeste (i konkurranse med sølvvinner sjimpansen), men likevel sløv og farlig. Den klarer ikke forholde seg til fremtiden. Trusler som utvikler seg sakte skaper vane, ikke handling.
Vi er ikke homo sapiens, men homo dilatus (den prokrastinerende apen), skrev New Scientist-redaktør Alun Anderson i essayet "Homo Dilatus". Føles det ikke akutt, reagerer man ikke akutt. Makthavere, og oss, vet jo dette, men bør bruke kunnskapen offensivt. Titanic måtte forlise før man fikk bra med livbåter på passasjerskip. Exxon Valdez måtte grunnstøte før oljetankeres skrog ble sikret. Norsk politi tok ikke ransgjengene som herjet Norge før en politimann ble drept under Nokas-ranet.
Men hvorfor reagere nå? Vi kan lære av Pascal (1623-62) og hans tanker om ”veddemål”: Skal man tro på Gud når verken fornuft eller vitenskap gir sikre svar? Han svarte sånn omtrent: Hva vinner man på å vedde på at Gud finnes? Jo, tror du på Gud, og han finnes, vinner du enormt! Finnes han ikke, og du taper veddemålet, taper du ingenting. Derfor, vedd på at han finnes.
Om Pascal vant, vet vi ikke, det er ikke poenget her. Det er tankegangen. Vi bør lytte til klimaforskernes etterhvert solide forskning og vi bør vedde på klimaforskernes fremtidsscenarier, råder Tim O'Reilly i essayet "Pascal's Wager". Gevinsten kan bli så svær. Og om de tar feil, hva er det verste som kan skje? At vi skapte nye arbeidsplasser og fornybar energi? At vi reduserte avhengigheten av olje og gass? At luften vi puster er renere? Hva om klimaskeptikerne tar feil? Flommer. Tørke. Fattigdom. Sult. Millioner på flukt.
Kilder: Alun Andersons "Homo Dilatus" og Tim O'Reillys Pascal's Wager, begge på edge.org