Hva vil det si å forbedre livsvilkårene for alle former for liv?

Stakkars Sisyfos. Han elsket det jordlige livet så høyt, med alle dets berøringer, lukter og smaker, at da gudene kom for å bringe han til dødsriket, fikk han panikk. Han løy og lurte dem flere ganger til å la ham få litt mer tid på jorden. Til slutt gikk gudene lei av alle hans påfunn, og dømte han til en tilværelse av evig meningsløs repetisjon, der han måtte rulle en stein opp på en topp bare for å måtte se den rulle ned igjen, bare for å måtte rulle den opp igjen, bare for å måtte se den rulle ned igjen, og så videre, i all evighet.

Den franske forfatteren og nobelprisvinneren Albert Camus tolket myten om Sisyfos som et bilde på livets meningsløshet; en evig repeterende syklus som ikke leder til noe som helst av verdi. Camus så det slik som et stort problem at livet ikke har noen mening. Jeg derimot ser det som mer naturlig å tolke myten dithen at gudene dømte Sisyfos til en evig og meningsløs tilværelse nettopp i kontrast til livets endelige, men meningsfulle tilværelse; livet er fullt av repeterende sykluser som leder til mange ting av verdi. Livet har mening, men hva betyr det? Ja, hva er egentlig meningen med livet?

(saken fortsetter)