«Kampen om Marka er evig»
Erik Sture Larre

Erik Sture Larre er død, 100 år gammel. Han ble arrestert i 1943 og satt mer enn to år isolert i enecelle på Grini. Torturert. Dødsdømt. Men han overlevde og bestemte seg for å vie livet til Marka. Det var den som hadde gitt ham størst glede i livet.

Det ble en lang kamp. Først i april 2009 kunne han i Stortinget oppleve at Marka ble beskyttet med en egen lov, Markaloven. Senere fikk han Kongens fortjenestemedalje i sølv. Fortjent heder til Marka­grensens far.

Likevel er ikke kampen over. Selv om det i Stortinget bare var Fremskrittspartiet som stemte mot Marka­loven, har representanter fra både Arbeiderpartiet og Høyre i Oslo gått inn for å endre marka­grensen – i strid med egne valgløfter.

De hevder det bare er snakk om randområder og små justeringer. Kommunen påstår det bare skal tas ut noen små deler, og at alt som tas ut skal erstattes av andre områder med samme mengde areal – såkalt «makeskifte».

Men det er disse områdene som brukes mest. Det er denne nærheten til boliger, arbeidsplasser, barne­hager og skoler som er viktigst. Markagrensen omdefineres i forslaget til kommuneplan fra å være en tydelig strek til å bli en kilometerbred «aktivitets­sone» med såkalt «urbant friluftsliv». Bygger man ut disse områdene, skapes automatisk nye randområder lenger inne.

Endringsforslaget fra kommunen ble sendt ut på høring som forslag til en forskrift. Men kommuner har ikke hjemmel til å sende slike endringsforslag ut på høring. Poenget med å lovfeste markagrensen var at ingen andre enn lovgiver skal kunne endre den. Likevel sender kommunen ut forslaget om end­ring av markagrensen til politisk behandling i bydelene. Forslaget om å bryte loven er i seg selv ulov­lig. Planleggingsprosessen ble også satt i gang uten lovbestemt tillatelse fra Klima- og miljødeparte­mentet.

På Romsås i Oslo foreslås det at Ravnkollen tas ut av marka. Politikerne i Oslo har kommet med flere merkelige argumenter i saken. Mange av påstandene er byttet ut etter som debatten har utviklet seg.

Markagrensen på Ravnkollen er «unaturlig» hevdet byråd for byutvikling, Bård Folke Fredriksen. «Romsås henger ikke sammen med resten av Grorud.» Nærhet til skogen for mange, blir dermed til noe negativt. De ønsker i stedet at husene skal «snakke sammen» og Ravnkollen bebygges med 700 leiligheter i blokker og 350 leiligheter i rekkehus. Et annet argument er at en utbygging i marka på Romsås vil styrke det privateide kjøpesenteret på Romsås.

«Kan vi ikke ta noe av marka? Den er jo så stor, sier de.
Nei nettopp derfor! Det er størrelsen som gjør marka så viktig.
Det er fordi den er så stor at den kan tilfredsstille alle.
Og det er de næreste delene av den som er aller viktigst.»
Erik Sture Larre

De foreslår at et annet område lenger borte skal tas inn i marka som erstatning. «Vi kompenserer hver eneste kvadratmeter» sier byråd Fredriksen.
Det han ikke forteller, er at det er snakk om svært bratt og ulendt terreng, delt av en kraftgate, støyutsatt og med grensen inn i et pukkverk. Deler av området er allerede tatt i bruk av dette pukkverket. Han ønsker å rasere skog et sted og erstatte den med en ferdig­rasert skog et annet sted.

Da han ble konfrontert med at det går en kraftgate gjennom området, oppfordret han «motstanderne til å se saken i et helikopterperspektiv.»

Det er ingen tvil om at det er et stort press på å bygge ut Marka, et økonomisk press. Det er mange penger å tjene på å selge boliger der. Og jo flere folk det blir i Oslo-området, dess høyere blir prisene. De dyreste boligene i verden, finner man i de største byene. Det er umulig å bygge ned boligprisene, uan­sett hvor mye man forsyner seg av Marka.

Erik Sture Larre ble 100 år gammel. Han avsluttet alltid juletaler med å erklære at «Kampen om Marka er evig». Det stemmer all den tid vi har politikere uten evne eller vilje til å se fremover og ta hensyn til senere generasjoner. Hvis byrådet i Oslo klarer å flytte grensene nå, er det intet som hindrer videre rasering av Marka også andre steder.

Av Rune Henning Johansen og Anne Merethe Baardvik

Markaplanen brytes

I bymarka i Trondheim vil politikerne bygge skipark med fem heiser, i strid med Markaplanen.

Jeg er gammel. Jeg er 42 år, og skal jeg tro det jeg leser tilhører jeg ”nikkersgenerasjonen”. Jeg har tro på det gamle tradisjonelle friluftslivet, og er skeptisk til tilrettelegging som gir store inngrep i naturen. Dette er en utgått holdning i dag. Lite framtidsrettet og umoderne?

Debatten har gått varm om prosjekt Gråkallen skipark i Bymarka ved Trondheim.

Det var nylig flertall i Trondheim Bystyre for en utbygging, et anlegg med fem heiser. Politikerne går mot sin egen rettesnor, Markaplanen (gyldig 2002-22). Markaplanen ble vedtatt av et enstemmig bystyre etter en grundig prosess som involverte grunneiere, brukere og rettighetshavere. Alpinanlegget er planlagt i Markaplanens kjernesone, i det kommunale verneområdet «Evighetsskogbeltet» og inntil Bymarka naturreservat.

Er det lurt å bruke 68 millioner kroner på dette? Jeg tror ikke et kystnært skianlegg i dag vil være en investering som er økonomisk forsvarlig. Vi går med stor sikkerhet varmere vintre i møte, så stabiliteten på snøen i et slikt anlegg blir neppe bedre framover. Se bare på Granåsen hvor det er risikofylt å påta seg internasjonale skirenn grunnet snøforholdene. Det blir en investering med veldig høy risiko.

En uavhengig rapport laget av Norconsult skulle gi politikerne grunnlag for videre behandling av saken. Den sier at det økonomiske er usikkert, og naturinngrepet vesentlig. For at anlegget skal bære seg kreves høye besøkstall. Og en vedvarende lav rente, slik at lånekostnader ikke skyter i været. Å basere framtiden til anlegget på rentenivået er hard gambling. Naboanlegget Vassfjellet vil lide om besøksmålene skal nås i Gråkallen. Anlegget kommer ikke til å være selvbærende. Det vil være avhengig av subsidier for å driftes. Og så kommer vedlikehold oppå dette igjen.

Et amatørmessig regnestykke, bare til refleksjon: Fire vintermåneder. Busser fra Trondheim til Vassfjellet gratis. En tur/retur på kveldstid hverdager. Fire tur/retur lørdager og søndager. For 68 millioner kroner kan man kjøre slike gratisbusser i ca 150 år.

Men kanskje vil en skipark gjøre at ungdommen begynner å røre på seg igjen?
Noen vil ganske sikkert kommer seg mer ut. Kan hende klekkes det talenter her også, som blir framtidige forbilder i toppidretten. Men det vil koste penger å komme seg dit, og å kjøre der. Da utelukkes en del grupper. Og vil denne skibakken bidra til at mange foreldre begynner å lære barna å være ute?

Og hva med miljøet? Får naturen vondt i trærne om vi snauer denne fjellsiden og rigger til noen heiser? Selvfølgelig vil ikke akkurat Gråkallen isolert sett være et stort problem. I verste fall er det noen arter sopp og lav som får trøbbel akkurat i dette området, noen fugler som må flytte. Men det sitter folk i Klæbu og tenker det samme. Og i Meråker, og i Stjørdal, og på Oppdal, og i Telemark, og i Nordland, og i Sverige, og i Finland.
Hva er en av de største truslene mot biologisk mangfold? Det er menneskelig arealutnyttelse. Det er at vi skaper monokulturer og fragmentering av et opprinnelig (arts)rikt landskap. Som for eksempel med en skibakke der det er skog.

Flere skriver at de har vært i området mange ganger, uten å treffe noen andre. Og konkluderer med at det ikke er noen som bruker området, og derfor ikke noe tap om det bygges ut.

Jeg taler for døve ører når jeg sier at naturen selv bruker området, og at det har en egenverdi utover om vi mennesker har tilrettelagt for lettvint (for)bruk.

Så om du med hånden på hjertet mener at en skibakke vil endre holdningene til det brede lag av foreldre, slik at de tar med barna ut og lærer dem noe annet enn dataspill...
Om du med hånden på hjertet mener at noen andre får tenke på miljøet, for eksempel i Sverige eller Finnland eller hvor som helst...
Om du med hånden på hjertet tror at det vil strømme til med betalende skikjørere i en alltid snørik bakke i lang tid framover, og at de som kommer ikke er der på bekostning av Vassfjellet...
Om du med hånden på hjertet kan si at området ikke har noen verdi, fordi det ikke vrimler av turgåere der...
Ja, da kan du vel like greit bygge en skibakke der.