Leirbålet
Mandags-
ekspedisjonen
Øyeblikk I
Ein skal ikkje sova bort sumarnatta
Så lite flaggermus her er, sa du, og såg opp mot himmelen, før du bøygde hovudet i stille latter. Ein skal ikkje sova bort sumarnatta, seier dei. Ein kan heller sitte ute og telje stjernene og prøve å kome på noko å seie. Kva som helst. Men av og til er det ekstra vanskeleg. Det er som om alt stoppar opp, magen knyter seg. Og alt som kjem ut er: flaggermus. Då skulle eg gjerne visst det eg no veit. At flaggermus brukar ekko for å navigere når dei flyr. Når dei høgfrekvente lydane treff eit tre, ein stein, så blir den sendt tilbake til flaggermusa, som kjenner att kvar ein lyd.
Men eg visste ingenting om flaggermus. Og ikkje kom eg på noko anna å seie heller. Så vi talde stjerner saman i eit svakt mørke ei sumarnatt, medan vi begge tenkte på andre ting. Noko mykje nærare enn nattehimmelen, men kanskje likevel fjernt.
Øyeblikk II
Den første sommeren som alenemamma
Vi har endelig kommet oss ut i elbilen. Pakket for stranda. Det er sykt varmt. Jentene sutrer. Jeg svetter. Fullt på Hvervenbukta, fullt på Ingierstrand. Kjører ut mot Svartskog. Parkerer desperat ved noe som MÅ være en nedgang til sjøen. Bratt som faen ned, sklir på sandalene. Endelig nede, meg, pikkpakk og jentene. Får akkurat brettet ut pledd på liten strand som vi deler med et røykende par. Da eldstemann sier: jeg må bæsje. Par ser misbilligende på meg. Yngstemann nekter å vente alene på pledd, så vi kravler oss opp lia for å finne en egnet busk. Idet busk er funnet kommer det første tordenskrallet som gir yngstejenta full panikk. Jeg vil hjem, skriker hun og klynger seg til meg på apevis. Svetter mer nå. Kravler oss ned lia igjen. Jeg MÅ bade. Er så varm. Oppkava legger jeg meg ned i fjæra med skrikende fireåring oppå meg, før jeg pakker sammen alt igjen og sleper to jenter og fire kolli opp lia igjen. Så styrter regnet ned. Befriende. Vi ler i bilen på vei hjem. Vi klarte det.
Øyeblikk III
Når alle mine bekymringer skylles vekk
Det er 12 grader i vannet. Det er tross alt sommer i Nord-Norge. Kravet er visstnok at man skal ta 30 tak for isbading, og jeg har pålagt meg selv et krav om også alltid å dukke hodet under. Det blir på en måte ikke et riktig bad uten å ha hatt hodet under.
Jeg tar 30 tak, hodet under, og løper opp på stranda, løper et par lengder, før jeg går uti vannet igjen og tar 30 nye tak. Dette er det beste jeg vet. Du kommer ikke nærmere naturen, du er aktisk inne-i-naturen når du bader i sjøen eller i ferskvann. Det finnes ikke noe mer befriende, enklere, mer skyllete. Når jeg dukker under, lukker øynene, og tar tre-fire tak under vann, da skylles alle mine bekymringer bort.
Alt stress forsvinner. Alt som plaget meg, alle oppgaver, alle regninger som skal betales, alle ting som skal pleies, mennesker som skal pleies.
Det er bare kroppen og vannet.
Friskheten etterpå. Hvordan huden snurper seg sammen. Stramheten. #denfølelsen.
Favorittbadestedet er ved hytta. Det lille vannet nedafor hytta. Helt stille, en liten brygge med en spiker som bør bankes inn. Ferskvann. Svømme på morgenen, før kaffe, egg, tomater og bacon. Kaldt, kaldt, kaldt. Varme seg med fleece og fyr på ovnen etterpå. Svømme femten minutter etter tur på ettermiddagen også. Jeg er så lenge uti at Trine må ta tida. Den ultimate frihet, kropp, vann, snart begynner det å regne.
Forskning sier at det er sunt å bade.
Det er noe som heter Cold Water Therapy. Det sies at å bade i kaldt vann (eller ta en kald dusj, for den saks skyld) er en naturlig ”stressor” for kroppen, og det kan styrke immunforsvaret, redusere betennelser og inflammasjon, redusere smerte og øke blodsirkulasjon. Ah!
Jeg har elsket å bade så lenge jeg kan huske. De siste årene har jeg strukket badesesongen til å vare så å si hele året. I Oslofjorden i desember, i Lyngen i januar. Sånt noe. Og forskningen sier videre at hvis Cold Water Therapy skal ha langvarig effekt på helsa, så må du gjøre det jevnlig. Jippi! Et sjeldent kaldt bad har kanskje effekt til å vekke deg, ikke noe mer.
Studier viser også at isbadere tåler bedre lavere temperaturer enn folk som ikke isbader. Og det er jo kjekt å være i stand til å tåle lave temperaturer, hvis du en dag blir utsatt for en situasjon der du ikke kan søke ly eller ta på deg flere klær.
Det er alltid kaldt å gå uti, eller hoppe uti. Det er noe som jeg kvier meg for, når det er så kaldt som 12 grader. Jeg må øve hver dag, på å hive meg uti, styrke meg for verre utfordringer.
Kroppen består av 70 prosent vann.
Jordas overflate består av 70 prosent vann.
Go get some.
