Made in Tøyen

− Dette er ikke bistand, dette er business, sier gründer Jo Egil Tobiassen - og gleder seg til å vise verden at tekstilbransjens normer kan utfordres.
De drømte om å få til det som tilsynelatende ikke skal gå: produsere klær i Norge. Og nå, i den vesle systua i Kolstadsgate 1 på Tøyen, brytes barrierer. På mange nivåer.
− Jeg mener vi er det perfekte teamet. Vi hadde en drøm og disse dyktige damene hjelper oss med å oppfylle den, sier Jo Egil Tobiassen, der han står midt i systua og prøver å overdøve lyden av syv symaskiner.

Skjerf, luer og halser
Symaskinene blir styrt med stødige hender av en gjeng kvinner, alle med somalisk bakgrunn.
− Jeg er så spent på mottagelsen. 300 har vi sydd til nå, 300 skjerf, luer og halser, forteller Amina Ismail og løfter frem et kremhvitt eksemplar. Foran på lua, som sammen med resten av produktene er sydd med overskuddsmateriale fra forrige produksjon, er det festet et lite, sort merke med påskriften; «Made in Tøyen, Oslo».
Etter en innføring i hva slags design og mønster plaggene skulle ha, har damene, siden august, jobbet med å produsere årets ullkolleksjon for det norske klesfirmaet.
− Det er så kult, nesten sånn at jeg må klype meg i armen. Sammen skal vi vise at det er fullt mulig å flytte produksjon tilbake til Norge og Oslo sentrum, og samtidig gjøre en forskjell i eget lokalsamfunn, sier Tobiassen, og skynder seg å legge til;
− La meg understreke at dette ikke er et «bistandsprosjekt»! Disse kvinnene hjelper oss vel så mye som vi hjelper dem.

(saken fortsetter under annonsen).

Arbeidsplasser til mange
− Dette er første steg, sier Isamil, – og går salget bra, er drømmen å bli ansatt videre og på permanent basis, at Jo og gjengen skal få en enda større systue og skape arbeidsplasser, til mange.
− Intensjonen er å produsere varer for markedet med en bærekraftig økonomisk modell hvor både kvinnene som jobber her og selskapet får godt betalt. Jeg har bevisst ikke søkt noe offentlig støtte til prosjektet. Dette skal kunne gå på egne bein, forklarer Tobiassen.
− Grunnen til at går er at vi kutter mellomledd, vi selger ikke via butikk og bruker internett som markedsføringskanal og butikk.

– Fantastisk jobbmulighet
Bortsett fra småreparasjoner på familiens tøy har ikke Ismail noen tidligere erfaring med sying og tekstildesign. Det ser hun imidlertid ikke på som noe problem.
− Bare vis meg hvordan jeg syr dette, du, så skal jeg fikse det jeg! sa jeg til designeren, mens de andre ler av den verbalt muskuløse kollegaen.
− Jeg tok utfordringen og lærte meg teknikkene og det har gått kjempebra, smiler hun, som har storkost seg på jobb fra dag én.
Kollega Zahra Hassan Jama, på symaskinen ved siden av, er i ferd med å ferdigstille et skjerf. Hun er vant til å arbeide med tekstildesign, om enn på en noe annen måte enn med ullmaterialer. Hun forteller at hun jobbet som sydame i hjemlandet, og at familien eide en tekstilforretning.
− Jeg har vokst opp med symaskiner. Men jeg har ikke hatt papirer som beviser det, så det har ikke vært lett å få jobb i Norge.
Å sitte hjemme og vente på at noe skulle skje var aldri et alternativ for Zahra. Derfor har hun, før dette, jobbet frivillig i Kulmis-nettverket, en forening som hver uke møtes på Tøyen og jobber for å skape et bedre og mer inkluderende lokalmiljø. I tillegg arrangerer de ulike aktiviteter og har et spesielt fokus på å få med dem som typisk blir sittende hjemme.
Blant annet har de en fast sygruppe.
Og det var slik samarbeidet med Tobiassen og Northern Playground kom i stand.

(saken fortsetter under annonsen).

Vil være forbilder
− Jeg fikk høre om disse damene og tenkte; vi kan teame opp og jobbe sammen!, sier gründeren.
For det er ikke bare Northern Playground som bryter barrierer med å satse på lokalproduksjon. Ismail, Hassan og de andre vil vise somaliske damer at det er mulig å skape seg en karriere. De håper de kan inspirere alle dem som føler de ikke har noen muligheter på arbeidsmarkedet.
− Hvis vi kan være forbilder, er det helt fantastisk, sier Hassan.
− Vi merker hvordan dette har spredd seg i det somaliske miljøet, folk snakker om det og er nysgjerrige. Hvis vi kan være med å åpne dører, at vi kan vise for andre at vi kan jobbe, sånn som vi er, med hijab og alt, og at vi kan fullføre en arbeidsdag med glans, så er ingenting bedre enn det, sier hun.

En tydelig visjon
Visjonen til gründeren og gjengen hans har vært tydelig hele veien.
− Vi vil gjøre alt vi kan for å ta vare på naturen og menneskene. Ingen ting skjer hvis vi sitter og venter på hva andre gjør. Vi tør å være modige, og det gjør også disse kvinnene, sier Tobiassen, som har et brennende engasjement for en sunn, etisk og lokal forankret tekstilproduksjon.
Selv er han utdannet statsviter, men har vokst opp med både en bestemor og en mor i tekstilbransjen.
− Jeg har fått dette inn med morsmelka. Og som du kanskje skjønner, så er dette også en protest mot tekstilindustrien og de slavekontraktene de fleste opererer med i Østen. Det ligger i vårt DNA å ikke akseptere etablerte sannheter, sier han, som har store problemer med å akseptere de lumske forholdene mye av tekstilproduksjonen foregår under.

Planter trær i Etiopia
Prosjektet har også et viktig miljøelement.
− Fra dag én har vi påført oss selv det myndighetene burde ha gjort for lengs: En Co2-skatt. Hver gang noen handler i nettbutikken vår, sender vi penger til å plante trær i Etiopia. Vi samarbeider med Utviklingsfondet og det går ut på at vi gir en pengesum for hvert salg vi har via vår egen nettside til et treplantingsprosjekt i Afrika.
Og planene fremover, er ikke mindre store, grønne og ambisiøse.
− Vi gir oss ikke. Med krutt i ræva og glimt i øyet skal vi utfordre alt vi synes kan bli bedre. Neste steg nå er at vi ønsker og drømmer om et større lokale, gjerne i sentrum, der vi kan ha systue og kontorer. Og den virkelig store ambisjonen er å skalere dette til flere byer i Europa. Men la oss starte med Tøyen og Oslo, sier Tobiassen.