Innholdsannonse

Lovund, laksen & livet

På den lille øya Lovund ytterst i havgapet på Helgeland startet lakselykken på lærerværelset.

–Det er en liten stein i havet, men det er vår stein, sier Aino Olaisen, kjært om øya si Lovund. En 4,9 kvadratkilometer stor «stein» i Nordlands ytterste havgap. Naboøya er Træna, så neste stopp er Island. I dag er Lovund et rikt lite samfunn. De teller 450 innbyggere, har kino, squashbane, kystkultursenter, motormuseum og teatergruppe.
–På 20 år har vi doblet befolkningen, sier Aino fornøyd. Det kan hun blant annet takke faren sin Steinar og hans kompis Hans Petter Meland for.

Lys idé
På slutten av 60-tallet var det en vanskelig tid for øysamfunnet. Det var harde tider for fiskerne, ungdomsskolen holdt på å bli lagt ned og det så mørkt ut også for barneskolen. I et så lite samfunn er nedlagte skoler selve spikeren i kista. På den tiden var Steinar og Hans Petter studenter i hver sin by, Oslo og Trondheim.
–Da de hørte om dette, la de inn søknad om jobb som lærere. Sammen flyttet de hjem og opprettholdt skolen, forteller Aino.
På lærerværelset surret tankene rundt hva de kunne gjøre for å snu den negative fraflyttingstrenden. De hadde lest om oppdrett av laks og visste at dette ble gjort på Vestlandet. Kunne det også gjøres så langt nord?

Sammen dro de på studieturer og snakket med forskere. De mente at det var galskap å drive lakseoppdrett i Nord-Norge.
–Det var alt for kaldt for laksen, forteller Aino. Men så umulig kunne det ikke være. Områdets mange lakseelver talte om det motsatte. Sommeren 1972 ble det satt ut 1200 fisk i hjemmesnekra merder. Det gikk ikke så bra og bare 174 overlevde, men det stoppet ikke ildsjelene.
–Det er kanskje det som er unikt med en gründer. Selv om nesten alt gikk galt, så de det positive i at de i alle fall klarte å få noen fisker til å overleve, ler Aino.

I dag har er det oppdrettsanlegg langs hele Helgelandskysten, fra Vega i sør til Gildeskål i nord. Fisken skipes til Lovund hvor den blir slaktet og filetert, før 16 trailere daglig frakter råvaren videre til kundene. Årsproduksjonen på 45.000 tonn utgjør i underkant av 5 prosent av lakseproduksjonen i Norge.

På Lovund har det vært fanget fisk i mer enn 5.000 år.
Bjørnar Olaisen er født Lovundværing og har jobbet med lakseoppdrett siden starten i 1972

Solid arbeidskraft
At Lovund allerede var et fiskesamfunn var en stor fordel. Ideen, arbeidskraften og kompetansen la grunnlaget oppdrett. 150 av øyas befolkning er i dag ansatt i bedriften.
– At folk visste hvordan man sløyer og håndterer fisk, var viktig for å bære frem matproduksjonen. Og sakte men sikkert økte den, forteller Aino.
I fjor omsatte selskapet Nova Sea for i overkant av 1 milliard norske kroner. Uten laksen tror Aino det ville gått med Lovund som med mange andre øysamfunn langs kysten.

– For å skape et bra sted å bo, er det derfor viktig at lokale bedrifter på en så liten plass tar samfunnsansvar.
I disse dager jobber hun for å få på plass en større strømkabel ut til øya, og snart har lokale bedrifter reist 40 hus til tilreisende arbeidsfolk. Lovund er kjerringa mot strømmen. En øy i havgapet, full av folk og liv.
– Av våre 450 fastboende, er 150 av dem under 16 år. Det gjør at vi har Norges yngste befolkning, med en gjennomsnittsalder på 30 år, forteller Aino. Selv er hun 40.
–Jeg er jo en oldis, ler hun.

Øya har de siste årene opplevd en fordobling av innbyggertallet.