Innholdsannonse

Topptur til Lofotfjellene

«Don’t like the weather? Wait five minutes.» Seth Hobby er amerikaner, men etter 6 år på jobb som guide i Lofotfjellene har han fått taket på det nordlandske været.

Og han har helt rett. Plutselig er alt forandret. For fem minutter siden var det som om vi sto inne i en iglo sammen med en snøkanon på full guffe. Nå er det blå himmel, solglimt og fantastisk utsikt rett ned i turkist hav og over mot enda flere potensielle linjer for nedkjøringer i fjellsidene på den andre siden av fjorden.​
Igjen gir klisjeen mening; Lofoten er kontrastenes øygruppe. Fjell og hav. Snø og vann. Blått og hvitt. Skiturisme og fiskerinæring. Og fra det absolutt villeste været du noen gang har vært borti, i det ene øyeblikket, til sol og helt vindstille i det neste. Reiser du på skiferie til Lofoten, får du hele pakka; været, landskapet, utsikten, havet, historien, eventyret … og forhåpentligvis den gode snøen.

Vi har fortsatt et stykke igjen opp til der hvor vi har planlagt å spenne støvlene og rette tuppene mot fjorden, men vi må stoppe et øyeblikk bare for å nyte utsikten. Ambassadørene Christine Hargin og Tobi Tritscher er på ski i Lofotenfjellene for første gang, og liker det de ser. Svenske Christine har vunnet både verdensmestertittelen og blitt skandinavisk mester i frikjøring, og har definitivt ferdighetene som skal til for å ære Lofotfjellene med skikkelig storfjellskjøring. Østerrikeren Tobi Tritscher er i likhet med norske Even Sigstad, som derimot ikke er førstereisgutt i Lofoten, en komplett skikjører av den nye skolen. Begge besitter de en kombinasjon av solid alpinerfaring og imponerende freestyleferdigheter.
Like fort som det nettopp klarnet opp, kommer det nå en ny vegg av snø og vind inn fra havet, og er over oss nesten før vi rekker å poste et #welcometonature-bilde på Instagram. Rundt fem hundre meter over havet ligger temperaturen fremdeles helt i grenseland mellom vått og tørt, og vi er usikre på hvordan snøen kommer til å være i siden der vi har tenkt til å kjøre ned. Så langt har vi hatt både regn, sludd, hagl, snøvær, sterk storm og strålende sol i løpet av mindre enn en uke, og det har gjort snøforholdene dertil varierende. Men det er en del av pakka her.

Christine står på toppen av en flanke hun har sett seg ut til et oppvarmings-«run», for å kjenne på snøen og dagsformen. Det har blåst mye i løpet av natten, og selv om nysnøen ligger fristende stille nå, gjelder det å ikke miste hodet. Christine har valgt å begynne med en kortere, åpen side, uten klipper eller terrengfeller som kan være farlige i tilfelle snøen begynner å bevege seg. Og det er nettopp det den gjør. Det sprekker opp allerede etter få svinger, og Christine blir dratt med et godt stykke nedover siden. Det går det bra, nettopp fordi dette var en mindre snøflanke, og ikke en lengre, bratt og konveks fjellside med steiner, klipper eller andre formasjoner som kan gjøre selv små skred livsfarlige. Men dette er en viktig advarsel fra naturen; dette er ikke dagen for de store, bratte og eksponerte linjene.

Nærheten til havet, med mildt og fuktig vær, gjør at fjellene i Lofoten som oftest ikke har den vanskeligste typen snøforhold, der vedvarende svake bindinger kan gjemme seg som landminer i snødekket gjennom en hel vinter. Det er som oftest bare de øvre, ferskere lagene av snø en behøver å bekymre seg for. Til gjengjeld forandrer disse seg ofte, på svært kort tid og over korte avstander. Vi er glade for å ha med oss guiden Seth, og kunne nyte av hans erfaring og kunnskap både når det kommer til sikkerhet og i forhold til å finne den beste snøen til enhver tid.
Ambisjonene om hissig storfjellskjøring blir dempet av de rådende forholdene, og både Tobi og Christine er litt skuffet. Og vi er selv litt skuffet over ikke å ha fått de riktige forholdene for å by våre utenlandske gjester på den aller heftigste storfjellskjøringen Lofoten har å by på. Men på ski har vi i alle fall vært - både i regn, storm, sol og snøvær. Bare det å komme til Lofoten er en opplevelse i seg selv, het uavhengig av mange ganger en har vært her før. Foruten skikjøringen og utsikten, er havet, og ikke minst maten som kommer derfra, verd pakkeprisen alene.

Det er godt utpå ettermiddagen da vi kommer ned fra fjellet, men vi rekker akkurat en kjapp tur i badstua og en dukkert i arktisk sjøvann før nok en fantastisk, hjemmelaget og kortreist middag serveres på Lofoten Ski Lodge. Før middag må vi også prøve å rekke dagens porsjon skryt over en nordlandspils i baren sammen med de andre gjestene. Det er både noen svenske, amerikanske, sveitsiske, franske og norske. Og så er det guidene, som også kommer fra hele verden. Det føles som å komme inn i en heliski-lodge, fullt av ekte skikjørere, bare at det lukter fisk istedenfor helikopterbensin.
I løpet av en uke har vi opplevd alt fra klassisk toppturcruising på vårslusj, til bratt rennekjøring med krevende føre, tinderangling i sidelengs hagelbyger, japan-liknende skogspudderkjøring i tett snøvær, samt blå himmel, sol og fersk pudder oppe på de høyeste og mest alpine fjelltoppene på øygruppa. Full pakke, med andre ord.

••

Denne saken er en innholdsannonse, laget på oppdrag for Norrøna. Harvest er gratis å lese, men det er ikke gratis å lage. Derfor jobber vi hele tiden med å finne nye måter å finansiere vårt arbeid på. I 2015 vil vi satse mer på innholdsannonser. Dersom du eller din bedrift vil vite mer om hvordan dere kan innholdsannonsere på Harvest - ta kontakt her.