Livet utenfor husene

Idet vi lukker ytterdøra bak oss, trer vi inn i rommene ute. Uterommene. Mellomrommene. Pusterommene. Fra bak tunge vegger stiger vi ut av bygningenes klamme favn og ut til sola og landskapet.

I likhet med husene de omsluttes av, er uterommene våre skapt med omsorg og omtanke. Denne omtanken kaller vi landskapsarkitektur. Landskapsarkitektens skaperverk finnes overalt rundt deg. Fra granittgulvet på et travelt torg og hinderløypa i en skolegård, til de blomstrende kirsebærtrærne langs gata og benken på et svaberg. Landskapsarkitektens mål er å skape gode steder utendørs. Steder der mennesker opplever trygghet, velvære og tilfredshet. Hva er ditt gode sted?

Landskapsarkitektur er mer som en spillefilm enn et stillfoto. Den jobber med naturen og menneskene som tidsdimensjon, med levende prosesser som byggemateriale. Stedene forandres over tid, gjennom dager, årstider og år, og i samspill med menneskene som besøker dem.

Landskapets kraft

Visste du at opphold i natur både styrker selvfølelsen, senker blodtrykket, forsterker kognitive evner og forbedrer bedringsprosessen etter sykdom? Og at mennesker som ser ut på natur fra vinduet sitt har redusert stressnivå? Landskapet er hjernens utgangspunkt, den er tilpasset et liv i naturlige omgivelser.

Bostedene våre har også sitt utspring i landskapet, hvor vi fant den mest gunstige plassen for å dyrke hverdagslivet. Gårdene, tettstedene og byene vokste fram der man kunne utnytte rike naturressurser. Da som nå, trengte vi det landskapet ga oss.

Naturen tilbyr løsningen på mange av problemene knyttet til klimaendringene. Ta treet som eksempel - det bidrar med å dempe hetebølger i byene våre, reduserer luftforurensning og suger opp vann fra styrtregn. Visste du at et eneste bjørketre kan drikke 500 liter vann på en dag? Summen av mange trær i byen bidrar derfor til å redusere stadig økende flomproblemer. Men i konkurranse med infrastruktur og bygg blir det ikke prioritert nok plass til trær, verken til trekronen eller røttene under bakken.

Mellomrommene nedprioriteres

Dagens planleggingsideal er den kompakte byen. Vi skal bo tett og høyt for å minimere byens fotavtrykk. Dette lyder fint på papiret, men tett bebyggelse stjeler også areal fra de viktige mellomrommene. Den gir mindre plass til kontakt med naturen, til grønne lunger, turstier og rekreasjon utendørs. I den kompakte byens navn bebygges tomter til bristepunktet for maksimal profitt, på bekostning av sollys, utsikt og utsyn. Der det er sol er det liv, og sollys utgjør derfor den viktigste kvaliteten i et uterom. Dette ser imidlertid ut til å være helt glemt, siden minimumskravene til sollys i felles uterom nå er vedtatt fjernet. Høy og tett bebyggelse har blitt normen, snarere enn unntaket, både for næringsbygg i bykjernen og leilighetskomplekser i periferien, mens landskapsarkitekten forvises til å utøve sin omsorg på byens tak eller et skyggefullt gategulv.

For utbyggeren er det antall kvadratmeter bolig eller næringseiendom som gir fortjeneste. Men hva med områder som ikke gir direkte avkastning? Hvilken prislapp setter vi på de grønne mellomrommene som for utbyggeren kun fremstår som årlige driftskostnader? Hva skjer når vi lar økonomi redusere kvaliteten og arealet på mellomrommene i byen? Konsekvensen er at når vi prioriterer bort naturlige elementer, så prioriterer vi bort mennesker.

Eksempler på bortprioriterte uterom ble diskutert gjennom en rekke ytringer i Aftenposten i mars. Blant annet uttalte Christian Pagh, direktør i Oslo Arkitekturtriennale, at “det bygges så mye som gir så lite tilbake til fellesskapet og det offentlige rom der folk ferdes». Kvaliteten på nye boligområder har den siste tiden blitt gransket, både av fagfolk, utbyggere og politikere. Men hva sier brukerne?

Fungerer landskapet for deg?

Uterommene tilhører alle. Her er hver og én av oss aktører i å skape, forme, definere, utvikle og observere livet som tar plass mellom husene. Disse mellomrommene er den plassen i samfunnet hvor vi kan møtes på de samme vilkårene, uavhengig av hvor vi er i livet. Derfor forsøker landskapsarkitekter å tilrettelegge for at uterommene er tilgjengelige og attraktive for alle. Synes du at uterommene i ditt hverdagsliv fungerer for deg? Hva er det du liker? Hva vil du endre på?

Vi mennesker søker instinktivt etter en rik, men trygg helhetsopplevelse av våre omgivelser. Neste gang du går tur, tenk over hva som får deg til å velge akkurat den veien du gjør. Tar du et bevisst valg, eller går du dit kroppen fører deg? Svaret på disse spørsmålene finnes trolig nærmere enn du tror - i kroppen din. I sansene dine. Kanskje er det fordi underlaget er mykt å gå på, eller at du liker å studere menneskene som går langs den samme veien? Kjenner du duften av syrin? Eller følger du lyden av småfuglenes sang? Å tilrettelegge mellomrom for mennesker betyr å ta hensyn til våre biologiske behov. Det er gjennom stimulering av alle sansene våre at vi virkelig opplever omgivelsene.

Ditt gode sted

Bevisste forbrukere stiller krav. Det må også vi som utgjør brukerne av uterommene gjøre. Hjelp oss å styrke landskapets fundamentale rolle, slik at det prioriteres i større grad i planlegging og utbygging. Det er kun i fellesskap vi kan bygge de beste stedene. Gjennom bidrag fra deg ønsker vi å forme landskap der du trives. Hva er ditt favorittsted? Ditt pusterom? Del det med oss ved å legge ut bilde på Instagram med hashtagen “mittgodested” og fortell hvorfor nettopp dette stedet er en viktig del av hverdagen din. Vårt håp er at det som deles under #mittgodested vil brukes av fagpersoner som jobber med stedsutvikling. Slik at vi sammen med dere kan skape bedre pusterom.

Landskapsarkitektene erklærer» er en åpen bevegelse hvor landskapsarkitekter i Norge samles og gjør sin røst hørt. Gjennom dette samarbeidet vil vi gjøre en innsats for å redusere byggebransjens betydelige klimautslipp, og skape uterom som kan være til glede for både nåtidens og fremtidige generasjoner.