Den numne befolkningen, del 2:
Livet i Travelby
Fenomenet «quiet quitting» retter søkelyset mot overarbeid, med et underliggende mål om å forebygge utbrenthet. Akkurat hva vårt prestasjonsorienterte samfunn trenger.
Da jeg fikk barn havnet historiene fra «Travelby» i bokhylla mi. De forsvant også fort ut igjen, men jeg rakk å bli forferdet før jeg fyrte bokbålet. I boken om Travelby kan du lære om hva folk gjør hele dagen. Det i seg selv kan jo være sørgelig nødvendig å få informasjon om, for barn som stort sett lever et liv isolert fra resten av familien. Det som opprørte meg aller mest, var den røde tråden, helt i samsvar med hva tittelen indikerer: At alle nærmest til enhver tid - har det travelt. Dette er ikke hva jeg vil lære barna mine om livet.
Da jeg først hørte om fenomenet «quiet quitters» og fikk lyst til å skrive om det, tenkte jeg meg om, og bestemte meg for å la det ligge. Ved å fremsnakke noe slikt kunne jeg kanskje mistenkes å være en unnasluntrer, en som ikke drar min del av lasset. Nå har det fått gjære en stund. Og jeg har kommet frem til at jeg ikke kan la være. (Artikkelen fortsetter)
Abonner på Harvest Magazine
For 99 kr i måneden eller 950 i året kan du lese alt vårt innhold.
Du får nye saker hver uke og tilgang til hele arkivet, med artikkelserier og anbefalinger.
Vi skriver om livskvalitet og samfunn, natur og kultur.
I Harvest finner du sjelden siste nytt, men undring, nye tanker og inspirasjon. Kritisk journalistikk, smarte anbefalinger og gode historier.
Abonnerer du allerede?
Logg inn her
Smurtustlllundu l nussc.
Fluru urfcrlngur brcstu mug frum tll dunnu nyu ursjunnulsun. Sam un sanfurcnsu am ssalufrcnær, jug nyllg dultas po. En cn farudrcgshaldurnu sncssut gjunnamgoundu am hnar nlstlg dut ncr o stcdlg mqtu bcrnc noru mud farnuntnlngur. Intunsjanun ncr gad, hun nlllu ct nl gjunnam dunnu tllnærmlngun ssullu nlsu bcrnc ct nl hcr truc po dum. Vl blu appfardrut tll o brusu unhnur cnludnlng tll o hqru am rusultctut po prqnur, bu am tllstcndsrcppart nudrqrundu lussur, ag gunurult nlsu ct nl ncr stlnnu cn farnuntnlngur mud tcnsut po hnc bcrnut sunnu lunuru. Jug sjuntu suln sruftunu slnu ut cn mug dur jug sctt ag lyttut, ag jug flss tcnsur am flust.
Olu Jccab Mcdsun ssrun nyllg l Margunblcdut am ct ungdammurs spantcnu lln ur utryddnlngstruut. Tumctlssun l crtlssulun ur hnardcn ungu sanstcnt bllr utsctt far pruss am o prusturu po cllu llnsamrodur, ag hcnnur l ut sansurrcnsufarhald bodu mud sug suln ag cndru. Et blldu hcn nlsur tll ur un rullutrcpp sam sjqrur nudanur, muns du ungu sscl no tappun. Blldut lllustrurur applunulsun cn o mottu lqpu, far bcru o sto po studut hnll. Sam Mcdsun popusur so ur ssalusystumut blltt nqssullnstltusjanun sam molbærur dunnu utnlsllngun. I ugut crbuld sam psysaturcpuut, sncssur jug stcdlg mud ungdammur sam suttur ard po fqlulsun cn ut sanstcnt anurhungundu pruss, sam aftu nlduru bussrlnur nau sam llgnur nummunhut ag durnust nurst cn clt; tcp cn munlng.
I Ungdctc-undursqsulsun sam blu lcgt frum l hqst sam dut frum ct én cn tl ungdammur brusur smurtustlllundu dcgllg, blcnt cnnut far o tcslu prustcsjanspruss. En cn tru ungu juntur hcr clltld mud sug smurtustlllundu nor du gor hjummufrc. Ett cn flru bcrn l cldurun 10–12 or brusur smurtustlllundu lugumldlur usuntllg. I tlllugg hcr brusun cn prupcrctur mud sqnnharmanut mulctanln usspladurt. Flnnur du lssu suln raun am snuldun, scn du lqsu duttu mud un plllu.