Dette kan forandre livet ditt
Livet blant de døde
Kirkegården er ikke bare de dødes siste hvilested. Den er også et hjem for de levende.
![](https://harvestmag.imgix.net/images/Kirkegard_neonbrand-C6TExpu8Znk-unsplash-2.jpg?auto=compress%2Cformat&crop=focalpoint&fit=crop&fm=jpg&fp-x=0.5&fp-y=0.5&h=1000&q=80&sharp=10&w=750&s=a5ea57857950156b7a74ba0ab304d64d 750w, https://harvestmag.imgix.net/images/Kirkegard_neonbrand-C6TExpu8Znk-unsplash-2.jpg?auto=compress%2Cformat&crop=focalpoint&fit=crop&fm=jpg&fp-x=0.5&fp-y=0.5&h=1333&q=80&sharp=10&w=1000&s=18c4dc25e0284bae25d5941ed19d1c5f 1000w, https://harvestmag.imgix.net/images/Kirkegard_neonbrand-C6TExpu8Znk-unsplash-2.jpg?auto=compress%2Cformat&crop=focalpoint&fit=crop&fm=jpg&fp-x=0.5&fp-y=0.5&h=1667&q=80&sharp=10&w=1250&s=df5254bc6c8db8aad48829ed73b6b788 1250w, https://harvestmag.imgix.net/images/Kirkegard_neonbrand-C6TExpu8Znk-unsplash-2.jpg?auto=compress%2Cformat&crop=focalpoint&fit=crop&fm=jpg&fp-x=0.5&fp-y=0.5&h=2000&q=80&sharp=10&w=1500&s=01ceb8481cbbbc911bb444c4328918e1 1500w, https://harvestmag.imgix.net/images/Kirkegard_neonbrand-C6TExpu8Znk-unsplash-2.jpg?auto=compress%2Cformat&crop=focalpoint&fit=crop&fm=jpg&fp-x=0.5&fp-y=0.5&h=2333&q=80&sharp=10&w=1750&s=454a6c4c25d715b3027a255bf804c8c2 1750w, https://harvestmag.imgix.net/images/Kirkegard_neonbrand-C6TExpu8Znk-unsplash-2.jpg?auto=compress%2Cformat&crop=focalpoint&fit=crop&fm=jpg&fp-x=0.5&fp-y=0.5&h=2667&q=80&sharp=10&w=2000&s=86ecc148d0e1b1a078f7836aefc4d085 2000w)
Jeg bor i Oslo.
På vei hjem fra kontoret går jeg gjennom Nordre Gravlund, kirkegården som ligger midt mellom Sagene bydel og Ullevål Sykehus. Nordre Gravlund ble anlagt i 1884, det samme året som parlamentarismen ble innført i Norge. Den er ikke spesielt stor, 160 dekar, og så godt som helt flat. Det ligger et kapell der, som opprinnelig var en låve som var i bruk den gangen Sagene lå langt ute på landet og Oslo var en liten by.
Tåsenveien deler Nordre Gravlund på midten. I vest ligger Geitmyra matsenter for barn og bak Geitbyra ligger den gigantiske tomta som fram til nå har utgjort Ullevål Sykehus, men som snart skal brukes til noe annet. I øst ligger Uelandsgate og i sør ligger Kirkeveien, som et par kilometer lenger vest deler Majorstua på midten og sammen med handlegata Bogstadveien utgjør det som antakelig er Norges travleste veikryss.
Nordre Gravlund er omkranset av tette bøkehekker og høye trær i alle himmelretninger. Det er sypresser her, Mussolinis favoritttre, og i et av almetrærne har noen hengt opp en fuglekasse.
Svære bjørker mot Uelandsgate i øst.
Underlige grantrær mot Tåsen i nord.
Utafor er det trafikk i alle retninger.
Innafor er det så godt som helt stille.
![](https://harvestmag.imgix.net/images/Rudolf_nilsen_gravestone.jpg?auto=compress%2Cformat&fit=clip&fm=jpg&q=80&sharp=10&w=400&s=9c4b4ab1a916f24cd685e61c4522ce24 400w, https://harvestmag.imgix.net/images/Rudolf_nilsen_gravestone.jpg?auto=compress%2Cformat&fit=clip&fm=jpg&q=80&sharp=10&w=650&s=dd7bc14033968293568966d00b9a1c04 650w, https://harvestmag.imgix.net/images/Rudolf_nilsen_gravestone.jpg?auto=compress%2Cformat&fit=clip&fm=jpg&q=80&sharp=10&w=900&s=4cac0d93f11e97b9059025e9af840999 900w, https://harvestmag.imgix.net/images/Rudolf_nilsen_gravestone.jpg?auto=compress%2Cformat&fit=clip&fm=jpg&q=80&sharp=10&w=1150&s=b7d1128fcfbb8039007eee484776fcbc 1150w, https://harvestmag.imgix.net/images/Rudolf_nilsen_gravestone.jpg?auto=compress%2Cformat&fit=clip&fm=jpg&q=80&sharp=10&w=1400&s=b97c85c30fb459566f824ada684f1412 1400w, https://harvestmag.imgix.net/images/Rudolf_nilsen_gravestone.jpg?auto=compress%2Cformat&fit=clip&fm=jpg&q=80&sharp=10&w=1650&s=43f99de79546c7108dffa2ac2b89d380 1650w, https://harvestmag.imgix.net/images/Rudolf_nilsen_gravestone.jpg?auto=compress%2Cformat&fit=clip&fm=jpg&q=80&sharp=10&w=1800&s=429fbd3f9a034d81f9f4d42f47002ef0 1800w)
Rudolf Nilsen. 1901-1928.
![](https://harvestmag.imgix.net/images/Nordre-gravlund_Anne-Sophie-Ofrim.jpg?auto=compress%2Cformat&fit=clip&fm=jpg&q=80&sharp=10&w=400&s=069fbd34bd87d29b00f0feb38a65b606 400w, https://harvestmag.imgix.net/images/Nordre-gravlund_Anne-Sophie-Ofrim.jpg?auto=compress%2Cformat&fit=clip&fm=jpg&q=80&sharp=10&w=650&s=c1d0f3fba75a2bc07004ee4ff19fdfa4 650w, https://harvestmag.imgix.net/images/Nordre-gravlund_Anne-Sophie-Ofrim.jpg?auto=compress%2Cformat&fit=clip&fm=jpg&q=80&sharp=10&w=900&s=df2d076b0dad81ed4f0b422f4f636aa7 900w, https://harvestmag.imgix.net/images/Nordre-gravlund_Anne-Sophie-Ofrim.jpg?auto=compress%2Cformat&fit=clip&fm=jpg&q=80&sharp=10&w=1150&s=5f3b0865b2e6692a6f0901ae047fffb4 1150w, https://harvestmag.imgix.net/images/Nordre-gravlund_Anne-Sophie-Ofrim.jpg?auto=compress%2Cformat&fit=clip&fm=jpg&q=80&sharp=10&w=1400&s=5dbdeeccb4283fb95cbcec6a87329a96 1400w, https://harvestmag.imgix.net/images/Nordre-gravlund_Anne-Sophie-Ofrim.jpg?auto=compress%2Cformat&fit=clip&fm=jpg&q=80&sharp=10&w=1650&s=707245e62db905d656f87fe3b890b4ab 1650w, https://harvestmag.imgix.net/images/Nordre-gravlund_Anne-Sophie-Ofrim.jpg?auto=compress%2Cformat&fit=clip&fm=jpg&q=80&sharp=10&w=1800&s=8dfd5a4b5661b3aaba38bbffdda2883a 1800w)
Nordre Gravlund om våren.
En kirkegård er et stykke vernet natur som vi sjelden tenker på som nettopp det. Biotoper som ofte har stått urørt i hundrevis av år. Habitat for myriader av skapninger som nyter godt av en form for indirekte naturvern, og som får leve helt uforstyrret fordi alle har respekt for de døde. Der parkene er fulle av mennesker og hunder og engangsgriller, er kirkegårdene stille.
Ingen kaster tomme kaffekopper på en gravstøtte.
Ingen fyrer opp grillen ved et minnesmerke fra krigen.
I byene forbindes grøntområder med steder som er bevisst anlagt av mennesker. Parkene er et typisk eksempel. Frognerparken, Sofienbergparken, Middelalderparken, Sankthanshaugen. Men byen inneholder mer natur enn vi tror, et større og mer mangfoldig innslag av grønt som først nå er i ferd med å bli lagt merke til. Selv regjeringen har fått øynene opp for det de kaller «grøntstrukturer». På nettsidene sine skriver de:
Grønnstruktur er summen av store og små grønne og naturpregede områder i byer og tettsteder. Grønnstrukturen bør utvikles til å bli en grønn vev med ferdselsårer og oppholdsområder innenfor byggesonen, som knyttes sammen med omkringliggende naturområder som bymarkene, kulturlandskap, elvekorridorer og områder langs sjøen.
Det siste er viktig for mange dyr, særlig de som er avhengige av å forflytte seg og som trenger habitater av en viss størrelse. Korridorer som gjør det mulig å bevege seg mellom byens små naturområder og inn i en natur som er større og villere og som ligger utafor bykjernen. Det er bare fuglene som ikke trenger korridorer. De kan lette og sveve ubekymret over hustakene når de finner det for godt å forflytte seg.
Forskningsprosjektet URBAN EEA er et samarbeid mellom Norsk institutt for naturforskning (NINA), Statistisk Sentralbyrå (SSB) og Arkitekthøyskolen i Oslo (AHO). URBAN EEA har som mål å kartlegge alt det grønne i Oslo, helt ned på grøftekant-nivå. Hittil har de blant annet kartlagt hvor mange trær som vokser i Oslo, og resultatet er til å bli glad av.
400 000 trær med en høyde på 2,5 meter eller mer befinner seg mellom fjorden og marka, det som kalles Oslos byggesone. NINA fant ut at det samlede arealet av trekroner er over dobbelt så stort som det samlede arealet av takflater, og at det innafor ring 2, rett sør for Nordre Gravlund, der den virkelige bykjernen begynner, er et større trekroneareal enn arealet som dekkes av veier og gater.
Det forteller oss at Oslo ikke bare er en by, men også et gigantisk økosystem.
Nordre Gravlund er en del av dette økosystemet. Den er et eldorado for mange skapninger, blant annet insekter. Menneskene som kommer hit og planter blomster på gravene til familie og venner. Insektene henter nektar fra blomstene, og fuglene i de store trekronene spiser insektene. De spiser også alle de skapningene som lever inne i de gamle trestammene, og som er avhengige av nettopp sånne trær for å leve. Mark og biller, og noen ganger om høsten hører jeg flaggspettens utrettelige hakking over summingen fra kirkegårdarbeidernes løvblåsere.
På Nordre Gravlund er de fleste gravstøttene ganske like, men noen skiller seg ut. De er større og høyere og tilhører stort sett alltid menn, grosserere og skippere, sånne typer som ville gjøre inntrykk selv etter sin egen død, som drømte om å bli huska for store bedrifter. Likevel. De fleste gravstøttene er til forveksling like, kanskje fordi kirkegården ble anlagt da parlamentarismen ble innført, og sånn sett reflekterer dette landets demokratiske sinnelag.
Vi er alle like i livet, og vi er alle like i døden.
Det kan være sosial beklemmende å oppholde seg lenge på en kirkegård, men det kan være verdt det. Gå langs grusgangene som er anlagt etter et geometrisk mønster som minner om gatene på Manhattan, flankert av store almetrær som er 20-30 meter høye og like gamle som kirkegården selv. Om sommeren reflekterer løvverket lyset fra sola og skaper skjelvende flekker som danser over gravstøttene. Om vinteren er det kråkene som regjerer på Nordre Gravlund. De sitter i toppen av trærne og skriker gjennom frostrøyken. Lyden bærer langt. Mye lenger enn om sommeren.
Kjøttmeisen sitter på monumentet som markerer gravstedet for 23 medlemmer av Sentralkomiteen i Norges Kommunistiske Parti, som ofret sine liv i motstandskampen under krigen. Et annet monument er også reist etter krigen, og kjøttmeisen trives der også.
I en eksplosjon under lossing av et tysk ammunisjonsskip på Filipstadkaia i Oslo den 19.12.1943 ble 38 nordmenn og ca. 75 tyskere drept. Blant de norske var tre brannmenn som ligger begravet her. De satte livet til under slukkingsarbeidet.
To nordmenn som hver på sin måte er berømte ligger også begravd her. Den ene er Halvdan Koht, som var utenriksminister under krigen. Den andre er arbeiderklassepoeten Rudolf Nilsen, som døde av tuberkulose i Paris, bare 28 år gammel. På Rudolf Nilsens gravstøtte sitter det ofte gråspurv, og det er kanskje ikke tilfeldig. Steinen er i grå granitt, anonym og med en enkel inskripsjon:
RUDOLF NILSEN, 1901-1928
Rett bak Halvdan Koht og Rudolf Nilsen vokser en høy, skjev eik som jeg ofte har sett nøttekråker i. Det er ikke så ofte man ser nøttekråker i en by. Ikke på landet heller, forsåvidt.
Reptiler. Ekorn. Og nattdyrene. Ugler. Grevling. Pinnsvin. Grevlingen nyter godt av den kortklipte plenen, som gir den enkel tilgng på meitemark. Pinnsvinet kan ha tilhold i de tette hekkene om dagen. Det sover når jeg passerer på vei til jobb, men våkner når det mørker og vralter rundt på kirkegården på sin karakteristiske, snøftende måte mens det leiter etter mark og biller.
Grønnfink i flokker. Sidensvans om høsten, rødstrupe, stilits, meiser, spurver, troster og sangere. Og kråker, selvfølgelig, alltid kråker. Og kaier. Og skjærer. Jeg har sett rovfugl sveve over kirkegården, vandrefalk og spurvehauk, kanskje en hønsehauk.
Jeg har ikke sett elg her, et sted må kanskje grensen gå, men vinteren 2018 tilbrakte en elg flere uker i eplehagene like nord for gravlunden.
Vi kalte den Bongo. Barna møtte den på vei til skolen hver dag, og det skulle ikke forundre meg om Bongo også svingte nedom Nordre Gravlund i sin evige jakt på knopper og andre spiselige ting som lå begravd under en meter snø i Nordmarka, og som derfor var mer tilgjengelig i tettbebodde strøk.
Det ville i så fall vært smart av Bongo, for elgen er en drøvtygger som liker å legge seg ned mens den omstendelige fordøyelsesprosessen går sin gang, og ingen steder er bedre egnet til litt rolig drøvtygging enn en fredelig kirkegård.
Kilder:
Naturvernforbundet i Oslo og Akershus: Naturkart for grønne lunger i Nordre Aker.
Norsk institutt for naturforskning (NINA): Registrering av biologisk mangfold i naturområde ved Vestre Aker kirke, Oslo