Liv og død i hagen

I februar ble guttungen med ned i kjellerboden for å bygge kassa. Vi valgte en 32 mm stor åpning, mest for å være sikre på å få beboere der. 32 mm er riktig størrelse for blant annet kjøttmeis. Og kjøttmeis er det jo mye av. Kassa ble hengt opp i ei bjørk som kan ses godt fra kjøkkenvinduet.
I april begynte det å bli interresse for kassa. Både kjøttmeis og spettmeis krøp ut og inn, men det var kjøttmeisen som til slutt etablerte seg. I slutten av april og første halvdel av mai var det fullt tempo. Først med alskens skrot og skrammel for å bygge rede, deretter med mat til den som lå på egg.
Den 20. mai hørte vi for første gang forsiktige pipelyder.
Dermed startet en formidabel innsats for å skaffe mat nok til de små nederst i kassa. Fra tidlig morgen til sen kveld.
Mat på døra, uten stopp. Det er bare å gape, og slåss.
Hvordan det foregår der inne er ikke godt å si, men det er neppe en rettferdig fordeling søsken imellom. Havner du først litt i bakevja, er det nok lett å bli værende der.
5. juni stakk det for første gang et lite nebb ut av hullet. Og allerede to dager senere satt førstemann i åpningen, klar for de første vingetakene over i nabotreet - det eneste trygge stedet hvis man skal unngå nabokatta.
En etter en kom de. Fem-seks stykker må det ha vært. I fint driv, rett bort i nærmeste tre. Men sistemann bomma litt. Havna på bakken under kassa og hoppa litt forsiktig rundt i graset. Mor og far kom stadig med mat.
Han fortsetter å hoppe rundt i graset. Etter en stund tar det lenger tid mellom hver gang foreldrene kommer, og til slutt uteblir de helt. De andre fugleungene hopper fra gren til gren i treet over, og kjøttmeisforeldrene har vendt all fokus mot disse nå.
Den ser litt pjusk ut der i grasset, og sitter etter hvert ganske stille og stirrer ut i lufta. Nabokatta er heldigvis på andre jaktmarker denne dagen.
Det går et par timer. Nebbet synker nebbet lenger og lenger ned mot bakken. Så siger den sakte over på siden og blir liggende.
Livet dens er allerde over. Det går tydeligvis ikke nevneverdig inn på de andre ungene at de nettopp har mista ei søster eller en bror. De er i kjempehumør, holder på i fullt tempo rundt i trærne. Men hva med menneskene, de som snekra fuglekassa? De finner et par kvister og en trådstump, de lager kors og har begravelse. Noe annet er helt uaktuelt.