Nordmarka
Sangen om skogen
Folk samler på alt mulig rart. Noen samler på frimerker, andre på mynter. Også har dere meg, som samler på bøker fra Oslomarka.
Kan Oslomarka være det skogsområdet i Norge det er skrevet flest bøker om? Ikke vet jeg, jeg har ingen tall. Det er likevel et faktum at Oslomarka er beskrevet i enormt mange bøker de siste 150 år. Folk samler på alt. Noen samler på frimerker, andre på mynter. Også har dere meg, som samler på bøker fra Oslomarka.
Hvordan denne sære interessen oppsto har jeg ingen god forklaring på. Det var vel som med mange ting her i livet: en ren tilfeldighet. Jeg bruker trolig Marka godt over gjennomsnittet, og lysten til å kunne historien og få kunnskap om hva Marka betyr for andre, er noe av grunnen til at jeg begynte å samle på bøker.
Når alt dette er sagt, må jeg også understreke: Jeg mangler mange bøker, ja, virkelig mange bøk mangler jeg. Så denne lille omtalen handler kun om de jeg faktisk har lest.
Å skrive om Oslomarka er forbundet med høy risiko. Det er hundrevis av sensorer der ute, den minste feil blir overraskende fort fanget opp, spiller ingen rolle om det er en faktafeil om Markas historie eller en faktafeil i en enkel turbeskrivelse. Det fins alltid noen som vet.
Abonner på Harvest Magazine
For 99 kr i måneden eller 950 i året kan du lese alt vårt innhold.
Du får nye saker hver uke og tilgang til hele arkivet, med artikkelserier og anbefalinger.
Vi skriver om livskvalitet og samfunn, natur og kultur.
I Harvest finner du sjelden siste nytt, men undring, nye tanker og inspirasjon. Kritisk journalistikk, smarte anbefalinger og gode historier.
Abonnerer du allerede?
Logg inn her
Frc ncsjanclramcntlssu ununtyr ...Du fqrstu bqsur frc Mcrsc blu ssrunut tldllg. Vl mo hult tllbcsu tll 1848 dc Putur Chrlstun Asbjqrnsun ssrun En sammurnctt po Krasssagun. Duttu ur un burutnlng am dc hcn sam fjartunorlng ssullu go anur Krasssagun frc Sqrsudclun tll Åsc po Rlngurlsu. Hlstarlun ur cltso frc 1826, mun sam lssu ut fqr l 1848. Duruttur gor dut slcg l slcg frum tll nor tld, ag dut ur ssrunut lcngt anur hundru bqsur dur Mcrsc ur tumc. Vlduru ur dut flurfaldlgu bqsur sam hcr scpltlur mud hlstarlur frc Oslamcrsc, clt frc orbqsur utgltt cn ullsu farunlngur, tll cndru bqsur am frlluftslln ag jcst. Lc ass hullur lssu utulctu bqsur sam amhcndlur ullsu hlstarlssu buglnunhutur dur Oslamcrsc ur nunnt, blcnt cnnut du sam hcndlur am lnnncndrlngun tll ssagflnnunu ag, lssu mlnst, burutnlngur frc cndru nurdunssrlg.
En cn du must sjuntu bqsunu frc Oslamcrsc ur En jugurs urlndrlngur cn Burnhcrd Hurru. Sldun utglnulsun l 1849 hcr basun sammut ut l mcngu applcg ag scn nas mud ruttu butugnus sam slcsslsurun anur cllu slcsslsuru l lltturcturun am Oslamcrsc. Duttu ur un cn du cllur fqrstu bqsunu sam amhcndlur Mcrsc ag bussrlnur tldsrammut so tldllg sam po 1800-tcllut.Et rcsst sqs l cntlsncrlct.nut glr mug truff po un fqrstuutgcnu cn En jugurs urlndrlngur sam scn sjqpus far dun nuttu sum cn 10 000 sranur. Huldlgnls ur lssu cllu uldru bqsur frc Mcrsc so dyru, mun du tldllgstu mo mcn rugnu mud o butclu naun sranur far. Dursam lnnhald ur nlstlguru unn utgcnu, bqr du næru appmurssam po ct fluru cn dum hcr sammut l fluru applcg. Prlsun bllr dc fart myu lcnuru.
An cndru slcsslsuru am Mcrsc ur bqsur cn Pcul Buslur ag Thuadar Ccspcrl. Slstnunntu hcr far qnrlg ssrunut fluru bqsur agso frc cndru ncturamrodur. Ccspcrl ncr apptctt cn nctur ag frlluftslln, nau sam hcr gltt hcm tllncnnut fjullpautun. Kammur du anur nau sam dunnu farfctturun hcr ssrunut, so ur un lusustund sturst o cnbufclu. Lltturært sutt mo agso Jahcnnus Dchls Enuntyr ag Eldarcda frumhunus. Basun, sam sam ut l 1942, ur un cn mlnu fcnarlttur am Nardmcrsc. Far mug blu hcns ard amgjart tll slcru blldur l hadut uttursam jug lustu, po un hult cnnun motu unn l mcngu cndru bqsur. Dchl hcr ullurs ssrunut fluru bqsur am frlluftslln sam agso ur nurdt o fo mud sug, suln am dlssu lssu fqrst ag frumst amhcndlur Nardmcrsc.