Meninger

Lavterskeltilbud tar livet av naturen

Noen vil bygge en "spektakulær" paviljong på Vettakollen. Utsikten må bli enda finere, for enda flere.

Vettakollen må bli mer spektakulær, mener stiftelsen Varde. De har fått ti millioner kroner (av Sparebankstiftelsen DNB) til å lage nasjonale turstier. Nå vil de bygge en utsikts-plattform på et av Oslos fineste utsiktspunkt. For å skape en wow-effekt og få flere ut. Hvor ender vi dersom alt må gjøres mer tilgjengelig for alle? Er ikke Vettakollen attraktiv nok som den er?

Jeg er redd for hva som skjer med naturen nå som turistnæringen og de som bryr seg om folkehelsen har begynt å interessere seg for den. Jeg er redd for hva som skjer med våre naturopplevelser når «alle skal med» og vi legger til arkitektur der det før ikke har vært noen ting.

Jeg er redd for hva som skjer når fjellivet blir «yrifisert» og vi aldri går tur når det regner. Jeg er redd for hva som skjer med strender og svaberg når vi bygger sjøbad i Sørenga og kjempelange sandstrender mellom Sandvika og Kalvøya. Ikke fordi jeg har noe i mot noe av dette som enkelttiltak, men jeg blir redd for at barna mine snart ikke gidder å vasse ut mellom tang, skjell og krabber og kjenne på at det hverken er ekkelt eller farlig. Jeg er redd de ikke gidder å klatre steinurene i Hurrungane fordi de vet det finnes sherpatrapper.

Jeg har begynt å tenke at det er verdifullt å kunne ta på mest mulig natur, uten å mene det er ekkelt eller vondt. Jeg tror at hvis man opplever litt motstand når man er ute, så blir gleden også større når naturen gir etter og viser seg fra sin beste side. Mestring, kalles det. Det er de tingene som tar tid å få til som blir virkelig stort. Odd Nerdrums kraftfulle pennestrøk som skapte «Mordet på Andreas Baader. Karsten Warholm som mot alle odds løper 400 meter hekker raskere enn noen annen. Det er lagt ned noen timer i slikt. For å skape store øyeblikk må man jobbe litt for det.

Dette gjelder også for friluftslivet. Derfor tror jeg nesten ikke hva jeg leser når jeg oppdager at noen har foreslått å bygge en paviljong på Vettakollen, kanskje nær-Oslos aller flotteste utkikkspunkt, fordi man har tenkt at den i seg selv IKKE er attraktiv nok. Fordi man tenker at det er mulig å optimalisere utkikkspunktet mer, gjøre det mer urbant, for å tiltrekke flere mennesker. Alle skal med, men hva med oss som kjenner stedet som vår egen lomme? Som har brukt flere år på å vite akkurat hvor en skal stå, og som gjerne går opp dit en dag det er tåke, fordi man uansett utsikt kjenner noe i kroppen når man er der som man ikke kjenner noe annet sted?

Jeg har begynt å tro at resultatet av å gjøre alt tilgjengelig og lavterskel, er at folk blir late og grinete. Vi glemmer at vi må kunne noe om ting og jobbe litt for det, for at ting skal bli skikkelig bra.