Kommentar

Når Equinor fortjener et ♥

La oss i 2020 prøve å tolke klimainitiativ i beste mening, også når det kommer fra de man vanligvis diskuterer heftigst med.

I nasjonalparken Petrified Forest i Arizona hadde man i 2003 så store utfordringer med besøkende som tok med seg forsteinede treklumper at noe måtte gjøres. Parkens skogvoktere satte opp skilt som sa:
«Dine kulturminner blir vandalisert. Hvert år forsvinner 14 tonn forsteinet tre fordi besøkende ulovlig tar med seg eksemplarer hjem.»
Men fungerte advarselen fra skogvokterne? Psykologiprofessor Robert Cialdini og to av hans kolleger ved Arizona State University bestemte seg for å teste ut en teori de hadde utviklet.
Først samlet de forsteinet tre ved tre forskjellige turstier i parken. På to av de tre stedene satte de opp skilt som skulle få turgåere til å la de forsteinede trebitene ligge. På det tredje stedet unnlot de å sette opp noe som helst.
På det første skiltet, som advarte mot konsekvensene av å stjele forsteinet tre, stod det:
«Vennligst ikke ta med deg forsteinet tre fra parken, da dette ødelegger de verneverdige forholdene i Petrified Forest»
På det andre skiltet, som informerte om hvor stort problemet var, stod det:
«Altfor mange besøkende har tatt med seg forsteinet tre fra parken, noe som har endret de verneverdige forholdene i Petrified Forest.»
Ved haugen som advarte mot å stjele, forsvant 1.7% av de forsteinede trebitene.
Ved haugen som beskrev hvor mange som stjal, forsvant 7,9%.
Det er fire ganger så mye fra haugen der det ble informert om at altfor mange tok forsteinet tre, sammenliknet med haugen der man sa det var ulovlig å stjele.

Men enda mer oppsiktsvekkende ble resultatet da man så at der det ikke fantes noe skilt, forsvant kun 2,9% av de forsteinede trebitene. Noe som betød at et skilt som skulle redusere tyveri, faktisk gjorde det motsatte. Eller som Cialdini så tørt sa det da han publiserte funnene: «Dette er ikke kriminalitetsforebygging, det er kriminalitetsoppmuntring.»

Hvor vil vi med dette eksemplet?
Jo, som Richard Shotton skriver i sin bok «The Choice Factory» om adferdspsykologi: Kommunikasjon feiler når man formidler at det motsatte av hva man ønsker skal skje, er vanlig.

Sier man at tyveri er vanlig, tar folk mer.
Sier man at for få folk gir blod, gir enda færre folk blod.
Sier man at andre ikke gjør noe, da gjør heller ikke andre noe.

Det handler om normalisering av dårlige handlinger, og det er derfor psykologer gjør forsøk i nasjonalparker. Fordi det handler om hvordan hjernen vår responderer på ulike typer budskap.
Og det er her klimaforkjempere bør lytte. God kommunikasjon kan ikke redde verden alene, men det kan gjøre en forskjell. For når Equinor gjør et stort løft for å minske utslippene på norsk sokkel, er det ikke mange av oljebransjens tradisjonelle motstandere som jubler. Vi får høre at det ikke har noe å si. At investeringene blir dekket av Enova. Det er for lite for sent, og at man også burde gjøre noe med Equinors aktiviteter i resten av verden.
Mye av kritikken er velbegrunnet, og det er fortsatt mye som skal gjøres. Når man elektrifiserer en sokkel, må strømmen komme fra et sted. Og oljen og gassen som tas opp er fortsatt like skitten, men et sted må man da begynne?

For baserer man seg på forskningsresultatene fra Arizona, blir vel resultatet av bagatelliseringen rundt Equinors innsats, at ingen andre gidder å gjøre noe?
Kanskje er det vel også sånn at hvis man skal følge funnene fra Cialdini slavisk, ja da hadde det rett og slett vært bedre å ikke si noe som helst.
Men det klarer man ikke. Det er jo ikke så lett heller, når hovedmotstanderen gjennom alle år, selve klimaværstingen Equinor, plutselig begynner å oppføre seg. Da får man folk som Audun Lysbakken til å si ting på Dagsnytt 18 som at «Det er jo ting jeg liker med dette, men det er veldig mye jeg ikke liker også».

Og faktisk er det ikke annet å vente.
Da britene skulle velge nytt parlament i 2015, utførte Shotton et eksperiment med kollega Jenny Riddel. I en undersøkelse spurte de om hva folk syntes om å øke merverdiavgiften med én penny for å finansiere 10.000 ekstra sykepleiere. I tillegg ba de folk oppgi hvilket parti de stemte på. Tvisten her var at halvparten av respondentene ble fortalt at dette var et forslag fra Arbeiderpartiet, mens resten ble fortalt det var et forslag fra de konservative.
Når arbeiderpartivelgerne trodde forslaget kom fra deres egne, støttet 14% forslaget fullt og helt.
Men når de trodde forslaget kom fra de konservative, støttet kun 3% forslaget.
Selv om det var det samme.
Hos de konservative velgerne var ikke resultatet noe bedre. Også her støttet fire ganger flere forslaget når de trodde det kom fra deres egne.

Med andre ord:
Kjære klimaforkjempere. Det er mye bedre å applaudere god oppførsel i stedet for å kritisere for ikke å gjøre nok. Spesielt hvis man ønsker bedring.