Kuslepp

Det foregår en tidlig søndag morgen i mai. Ja, det er sånt som kan skje ute på landet, der vi hobbybønder holder på med vårt. Møtes til kuslepp og driving gjennom skogen kl 8 søndags morgen, da alt er rolig, vi må jo krysse bilveien to ganger.

Familie og venner kommer med en kjepp under armen. Gjetere for en dag. Havtåka ligger over jordet, kuene rauter, de skjønner at noe skal skje, de tramper i bakken, vil gjerne avsted. Seks skotske høylandsfe. En liten familie på fire; oksen Birger, kua Staselin, sønnen Snømann og den to måneder gamle kalven Jens. Samt de to kvigene Svana og Løkkros.

Der bykser de bortover den brune bakken, på vei mot bedre beite, med grønt grass på enga og løv i lia. Det går fort i starten, vi springer i vifteform, men de følger stien på et vis. Av og til må de stoppe opp, hvis bjørkeløvet blir for fristende.

Intens fuglesang i skogen så tidlig. Fuglesang og kubjeller og noen rop; gååå Birger...

I den to minutter lange filmen ser alt veldig rolig og kontrollert ut. Det er av filmtekniske grunner. Amatørfotograf og gjeter er en vrien kombinasjon, og en okse som løper krever oppmerksomhet. Og løper gjør han. Plutselig rykker storoksen til og skjener ut, og i nedoverbakke presser han på og vil forbi.
Easy, easy, sier onkelen min, det er han som eier dyrene, jeg vet ikke hvorfor han snakker engelsk, det kan være fordi det er skotske høylandsfe vi har med å gjøre. Onkelen min har av eller annen grunn alltid vært svak for Skotland, så kanskje var det derfor valget falt på den hardføre storferasen.

Med sin tykke, rufsete pels kan de gå ute hele året. Gode landskapspleiere er de også. De spiser lauv og busker og det meste som kommer deres vei. Kraftige horn og pannelugg gir et spesielt utseende.

Ei ku som står og eter grass, uanfektet av verdens gang, er et fint syn. Det er noe med roen som store dyr ustråler. Det er ikke få turister som har stoppet langs gjerdet og beundret dyrene på enga.
"Lever du av dette her", hender det at noen spør onkelen min. Lever av fem-seks høylandsfe og tjue villsauer? Han ler ikke, men kanskje undrer han seg litt over hvor lite mange vet om moderne landbruk.

Men beitedyr holder kulturlandskapet i orden. Og kjøttet kan få en fin smak, litt som vilt. Og da nikker turistene, kulturlandskap og viltkjøtt har de sans for. Så går de på butikken og kjøper entrecote fra Argentina.