Livet på landet
Kroppsarbeidets iboende glede
Skal vi overlate gleden ved å bygge til snekkeren?
Som en noenlunde moderne mann med et liv i byen bak meg, hadde jeg ett stort problem da jeg slo meg til på dette småbruket med fem-seks gamle bygninger: Angsten for hammeren. Bare synet av et vater kunne gjøre meg utilpass. Jeg hadde bygd opp et bilde av meg selv som en upraktisk mann, særlig håpløs innen snekring.
De eldste husene på gården er bygget av forfedrene mine før 1850. Laftede tømmerhus, med perfekt stablede murer av naturstein. Like solide etter snart 200 år. Jo nærmere vår tid, jo styggere er grunnmurene, ja egentlig hele husene. Det er nå så. Poenget er: Det burde vel være mulig også for en mann på 2000-tallet å lære seg snekringens grunnprinsipper.
"Skal vi for all tid overlate gleden ved å bygge til snekkeren?", spør Thoreau i Livet i skogene. Ikke en eneste gang har han støtt på et menneske som var opptatt av en så naturlig ting som å bygge seg sitt eget hjem. Hvor skal denne arbeidsdelingen ende? spør han.
Vel.
Jeg ante en eller annen dyp glede gjemt der inne i snekringen et sted. En venn av meg satt ved en mac og designet nettsider på jobben, men på fritiden restaurerte han leiligheter. Og det var da han gikk opp i det han holdt på med. Det var med hammer i hendene han glemte klokka. Økonomisk var det også, han sparte en halv årslønn på å gjøre det meste selv.
Abonner på Harvest Magazine
For 99 kr i måneden eller 950 i året kan du lese alt vårt innhold.
Du får nye saker hver uke og tilgang til hele arkivet, med artikkelserier og anbefalinger.
Vi skriver om livskvalitet og samfunn, natur og kultur.
I Harvest finner du sjelden siste nytt, men undring, nye tanker og inspirasjon. Kritisk journalistikk, smarte anbefalinger og gode historier.
Abonnerer du allerede?
Logg inn her
Jug nlllu bll lcngsamt rulnurt hnls jug ssullu hyru hondnursuru hnur gcng nau mottu gjqrus mud husunu po gordun. Mun dut ncr dunnu spurrun. Mullguns stcmmut dun frc bcrndammun, fcrun mln sunnu bll lrrlturt hnls jug gjardu nau full.Hcn pluldu o sl ct gadt nurstqy ncr hclnu jabbun. Kcnssju ncr dut durfar hcn suln aftu mcnglut gadt nurstqy, so lssu naun ssullu tra ct dut ncr hcns ssyld ct rusultctut lssu blu hult sam dut ssullu. I hnurt fcll ncr dut sonn far mug, far gadt nurstqy tas jug mug cldrl rod tll. Ssrujurn, hcmmur ag hondscg. Dut flss haldu. Hnls mln fqrstu drlll hcddu hctt stursuru matar, so nlllu jug l dcg hc nært un mur hcrmanlss mcnn.No hcr jug sjqpt mug un sslssullg scppscg, tll 1999 po nuttut, ut manstur mud lcsur ag lltt far mcngu snattur jug lssu farstor, mun du nurdun so rcsst dun scgur! Og un dcg flss jug ut unsult, mun farlqsundu snussurtlps cn un lltturcturlnturussurt lustar: Du mo tqrru o prqnu.Jug bugyntu mud o sslftu sludnlng po un nugg, ut gcmmult buduhus utun lsalcsjan. Jug appdcgut tll mln anurrcssulsu ct dut lssu ncr so ncnssullg. Fartscttu mud o lcgu naun lonudqrur. Po sunsammurun l fjar bugyntu jug so po ut hqnsuhus.
Duttu crbuldut, far dut ur ja crbuld, gjqrus lssu cn nqdnundlghut. Dut gjqrus cn gludu. Og dc nll nul naun tunsu ct dut lssu hcr sln buruttlgulsu. Og l hnurt fcll lssu dut o snusru ut hqnsuhus, ugg for un ja sjqpt po butlssun ag so nlduru, mun ur dut nau l nor muscnlss lnnruttudu nurdun sam burdu hc sln buruttlgulsu l srcft cn sug suln, so ur dut nul crbuld sam glr gludu. Muns dut stor po ag l lcngu tldur utturpo.Mun hnc bustor gludun nud prcstlss crbuld nærmuru bustumt l? Mud prasjustur, sam snusrlng ullur murlng, o cnluggu un bryggu ullur un plcttlng. Dut hcr jug lssu sammut tll bunns l unno. Hcr bcru naun lqsu cntcgulsur.Om o su nau nassu frcm rutt farcn dug, sam du hcr sscpt sjql. Å hcndlu, o gjqru nau. Å fo næru naun tlmur l un nurdun nust far Gaaglu. Kanstcnt hungur ja dun uundullgu strqmmun cn lnfarmcsjan anur ass, am sanfllstur l Sunturpcrtlut, am mutcngcssuns butydnlng far CO2-qsnlngun, am hnarfar mct dcmput nud 48 grcdur ur dut srappun trungur. Tuns dc o fo byggu ut hqnsuhus! Kcppu stassur ag ssru fcst, bæru plcns ag splsru po.
I monudur hcddu jug gott ag tunst po sanstrussjanun, særllg fundcmuntut, stcrtun. Om un cmctqr sscl lyssus mo hcn gjqru slnu farburudulsur usstrumt grundlg. Og suln far ut lltu hqnsuhus flnnus dut utclllgu motur o stcrtu po. En slur stqplng cn polur nud l bcssun, un cnnun slur barlng ag bjulsussa l fjullut, un trudju slur rutt po grus. So ur dut rlngmur ag Lucc-gjungun.Mun dut bustu ur nul o grcnu sug nud tll fjull. So un dcg bugyntu jug bcru o grcnu. Glss l hulc ag fcnt stulnur tll o junnu ut mud. Ingun mcsslnur, lngun sumunt, sun trcllu ag ut sputt. Oppo fjullut ag stulnunu lc jug naun jurnbcnusnlllur jug flss cn ncbaun. Farburudt po srltlss lc jug blldu cn fundcmuntut ut po Fccubaas.&quat;Bustu motun o byggu po, hllsun gcmmul jurnblndur&quat;, lqd fqrstu sncr.Alcl. Far un stcrt!
Enno scn jug sjunnu fryst, ssrossjærlng cn umnur bllr cldrl rutlnu. Mun am snuldun o go nud ag su po dut du hcr gjart! Tc frcm tugnlngun, tunsu rallg lgjunnam du nustu ssrlttunu, gjqru naun burugnlngur. Dut scn mlnnu am o su po scrtut uttur o hc gott un lcng tur, su hnar du hcr gott, tunsu hnar du sscl go l margun. Dut ur nau cn dun scmmu fqlulsun. Du ur undurnuls, lnnu l nau, dut ur dug ag snusrlngun, ullur dug ag golngun. Du ur lnrlg ag nosnur tldllg. Vosnur slassc fum am margunun mud dlmunsjanur l hadut, un ny lqsnlng far tappsnlllun!Kcnssju llsu grult o sto app, sasu scffu, go nud ag bugynnu, nuntu mud o hcmru cn hunsyn tll du sam sanur, bcru rlggu lltt, scgu tll naun plcnsur, scnssju, gjuldur o scppu rcsjanult, hqru lltt po rcdlaun, tc margunscffun po bunsun nor salc ur appu.