Den store borettslag-krigen

«Lindebergevangeliet» er en oppvekstskildring fra en av Oslos første drabantbyer. Det er en kjærlighetserklæring til det som en gang var. Til en familie som ferierte med drapsmenn og ranere. Til en kameratgjeng tightere enn Beatles. Til en varm drabantby. Til en kald ishall. Til en jente med lyst hår. Til en gutt med mørkt. Fortellingen er et forsøk på å forstå hva som egentlig skjedde.

*
Det er seinsommer og krig i lufta. Kai fra Furua borettslag, en storvokst tulling i klassen til Per Roar, går rundt og snakker dritt om Heggen. Sier at vi er et pingleborettslag proppa med småhusbebyggelse, bare fordi den høyeste blokka vår har seks etasjer, mens deres har sju. Sånt sier man ikke ustraffa.

Tidligere i dag utfordra Thomas dem til kamp. Kompisen min er liten og tett og totalt uredd. Han skata bort til Kai i storefri og sa at nok var nok. Hansken var kasta, Heggen utfordra Furua til kamp. Det er avtalt at slaget skal stå i kveld klokka sju midt i Lilleskauen, den grønne buffersonen mellom Lindebergs to største borettslag. Tidspunktet er ikke tilfeldig. Sju er seint nok til at de fleste er ferdige med middagen, men tidlig nok til at vi får kriga en stund før vi må hjem for å rekke «Ville Vesten» på TV.

(Bokutdraget fortsetter)