Livet, del II

Kranføreren som gikk på 16:8-dietten

En kort fortelling om tårnkraner og drømmer om øl og bacon.

Klokka er 12:00, vintertid.
I horisonten, mellom kirkegårdens tujaer, står en gul tårnkran.
I kranhytta, kanskje seksti meter over bakken, sitter en kranfører og spiser lunsj, kan man tenke seg.
To skiver med skinke og majones, en med salami og majones og en med gulost og majones, spiste en kranfører jeg kjente en gang. Hver dag, fem dager i uka, alle årets arbeidsdager.
Hva kranføreren mellom tujaene spiser, vet jeg jo ikke.

La oss likevel tenke oss at hen venter med å spise dagens første måltid til det har gått 16 timer siden sist, som et forsøk altså!
Folk sier det er sunt.
Kostholdspåvirkere skriver bøker om det, man skal visst bli så lett i hodet og kroppen av å avstå fra mat.
Hvem vil vel ikke være lett i hode og kropp, så høyt over bakken?
Det er verdt et forsøk, tenkte kranføreren, en søndag kveld sent i oktober.

(artikkelen fortsetter)

Abonner på Harvest Magazine

For 99 kr i måneden eller 950 i året kan du lese alt vårt innhold.

Du får nye saker hver uke og tilgang til hele arkivet, med artikkelserier og anbefalinger.

Vi skriver om livskvalitet og samfunn, natur og kultur.
I Harvest finner du sjelden siste nytt, men undring, nye tanker og inspirasjon. Kritisk journalistikk, smarte anbefalinger og gode historier.

Abonnerer du allerede?
Logg inn her