En magisk natt i furutoppen

- Mellom to furuer går det en liten sti inn i skogen. Bak den fjerde furua henger det en nøkkel. Fortsett oppover i skogen. Det tar bare noen minutter, så er dere der, syv meter over bakken. Håper dere ser noen dyr i løpet av natten. De er helst ute i skumringen eller ved daggry. Vi har sett både ulv og bjørn her. Ellers har kjøttmeisen akkurat fått unger. Skru på TV-skjermen så ser dere hvor hardt fuglemora jobber for å få i dem nok mat. Fluesnapperen har akkurat forlatt redet med sine syv små, forteller Trine-Lise Bjørnebye.
Knut og jeg er på vei til Engerdal, kommunen som kanskje er mest kjent for Femundsmarka Nasjonalpark og skihelten Gjermund Eggen. Knut snakker ivrig om at han har lest at Tynset vil bli den nye skinkehovedstaden i Norge. Han synes vi må stoppe på veien å få tak i den skinken. Tynset ligger tross alt i samme fylke. Jeg tenker mest på bjørnen jeg har lest om i dagens avis. Den forsvant over svenskegrensa for to år siden. Siden har ingen sett den. Rett utenfor tretopphytta vi skal tilbringe natten i, er det sett en bjørn for noen få måneder siden. Du må ned fra tretoppen for å gå på toalettet. Dessuten kan bjørner klatre. Jeg leter etter alternative muligheter for dobesøk. Og tenker at det ikke er så viktig med å få sett de dyra. Hardtarbeidende fuglemødre holder lenge for meg.
Vi skjønner at vi ble frarådet å satse på gårdsutsalg av poteter og nykål. Veien til Engerdal går gjennom endeløse furuskoger. Ikke et gårdsbruk i sikte. Lokalmaten vi har sett for oss å spise i tretoppen blir derfor handlet inn på Elverum. Vi tar med en liten flaske akevitt også, Løitens selvfølgelig. Så suser vi mellom furutrærne helt til vi finner den hemmelige stien. Den som skal ta oss opp til hytta blant fuglene.