Kort prat med Blåbærmannen

Saken ble publisert sommeren 2020, et år med uvanlig mye blåbær i sør-Norge.

- Hvem er du?
- De kaller meg Blåbærmannen, noen sier bare Blåbæret. Jeg er en sanker, av all slags rart, egentlig, fra drivved til diktsamlinger, men nå går det mest i blåbær.
- Det er mye bær i år?
- Enormt. Mengder. Det er et blåbær-år av de sjeldne. Det er nesten for mye bær. Jeg sliter med å avslutte, forlate et felt som ikke er ferdig høstet. Heldigvis er det også en sommer med ypperlig vær for bærsanking.
- Hva er best vær for bærsanking?
- Det er jo overskyet, med frisk vind, slik at insektene ikke blir for plagsomme. Helst ikke regn, helst ikke sol, slik at båttur frister mer. I dag er det perfekt. Likevel møter jeg ingen her inne i skogen. Folk venter vel på sopp. Sopp, sopp, sopp meg næringsfattig inn i øret. Eller multer. Det er jo fjongt til desserten på julaften, men i hverdagens müslifrokost blir det i heftigste laget, vil jeg mene, der passer blåbæret best.
- Du går med headsett, det er litt overraskende. Bør en ikke ta inn skogens lyder?
- Jo, joda, normalt enig. Men etter tre timer med furusus og fluesurr er det lov med variasjon.
- Hva hører du på?
- Key West, fra Bob Dylans nye album. På repeat. Fantastisk melodi. Via Bluetooth, som jo passer bra her, blå på tennene som en blir. Hø. Hø.
- Finner du roen i skogen?
- For meg handler ikke bærplukking om skogsterapi og sånt vrøvl. For meg er det sanking av bær. Matauk. Lagring av medisin til vinterbruk. Likevel kan selve plukkingen selvfølgelig være tilfredsstillende.
- Hvilken teknikk bruker du helst?
- Du mener med eller uten bærplukker? Hvis det er mengder av modne bær, er plukkeren så klart mest rasjonell. Men tiden du sparer inn renner fort ut igjen ved rensebordet, det har mange en tendens til å glemme. Er det mer moderat med bær og mye kart, plukker jeg heller rent med begge hender, ned i en boks, gjerne festet i et belte.
- Hva lager du av bærene?
- Lite. Jeg tenker ofte at jeg skal lage blåbærpai, men det har så langt blitt med tanken. Blåbærsyltetøy er litt overvurdert, mener jeg, bortsett fra til pannekaker, som en jo ikke bør spise så ofte. Derfor bruker jeg bærene mest til müsli og smoothie. Jeg lagrer dem i 1 liters zip-poser, disse er eksempel på fremskritt jeg anerkjenner, på linje med bluetooth.
- Har du noen andre meninger du gjerne vil lufte, mens du har sjansen?
- Det er kanskje best å holde seg til det mat- og sankefaglige. Da vil jeg nevne noe jeg ofte vender tilbake til; hvorfor står nettopp det som naturen har rikelig av, ofte lavt i kurs? Som blåbær og makrell. Ypperlige råvarer, lavt skattet. Mens ørret og multer skal være så gjevt. Det forteller vel noe om menneskers dårskap. Som bringer meg over på det litt tåpelige begrepet Norgesferie. Folk fremstiller det som en prestasjon og en bragd å feriere i Norge om sommeren, når det burde være en ren og skjær selvfølge.
- Takk for praten.