Klima og energi
Kor mykje energi treng vi eigentleg?
Dersom vi vil, kan vi dekkje dei viktigaste behova for alle menneske i verda innan 2050 med under halvparten av dagens energiforbruk. Det hevdar Julia Steinberger, ein hovedforfattar i FN si nye klimarapport.
Alle energipolitiske prognosar peikar mot at vi vil trenge meir kraft i framtida. Ikkje berre skal fossilenergikjedene elektrifiserast. Det skal byggast datasenter og kryptovaluta-gruver. Vi skal etablere grøne vekstnæringar. Også er det utviklingslanda, som skal løftast ut av fattigdom ved hjelp av norsk olje. Mantraet om meir kraft blir repetert så ofte at det verkar til forveksling likt eit faktum.
Men kan vi tenkje oss andre måtar å omgåast med energien på? I Sveits sit Julia Steinberger, professor i økologisk økonomi ved Universitetet i Lausanne og «lead author» i den sjette hovudrapporten frå FNs klimapanel, og leier eit internasjonalt forskingsprosjekt kalla «Living well within limits». Ho studerer energispørsmålet med motsett utgangspunkt, nemleg: Korleis kan vi skape best mogleg livskvalitet for flest mogleg, med minst mogleg ressursforbruk?
– Ideen er å sjå på kor mykje ressursar vi hentar ut, og kva vi får igjen for dei i form av livskvalitet og velferd, seier Steinberger.
– Kvifor brukar nokre samfunn meir ressursar, og andre mindre, men med same velferdsresultat? Dersom vi forstår desse prosessane godt nok, kan vi lage modellar som viser oss kva som trengst for å skape ein økonomi der alle har det dei treng, men utan at vi støyter mot naturens tolegrenser. Det er målet med prosjektet.
(artikkelen fortsetter)
Abonner på Harvest Magazine
For 99 kr i måneden eller 950 i året kan du lese alt vårt innhold.
Du får nye saker hver uke og tilgang til hele arkivet, med artikkelserier og anbefalinger.
Vi skriver om livskvalitet og samfunn, natur og kultur.
I Harvest finner du sjelden siste nytt, men undring, nye tanker og inspirasjon. Kritisk journalistikk, smarte anbefalinger og gode historier.
Abonnerer du allerede?
Logg inn her
Mulr ur lssju clltld butru
Trcss l ct duttu hqyrust ut sam grunnluggjcndu ag nlstlgu spqrsmol, ur dut farssc lltu po dul. Dut flnst mysju farsslng po sarluls qsanamlss cstlnltut hung l hap mud unurgl- ag russursfarbrus, mun sncpt nasa po sar mysju unurgl ag russurscr sam ur nqdnundlg far o sscpu grunnluggjcndu gadu llnsnllsor far munnussc sam lunur l dussu qsanamlcnu. Stulnburgur fartul ct ha hcr naru nysgjurrlg po duttu spqrsmolut sldcn ha ncr ung dastargrcdsstlpundlct.
Eln dcg nlstu nasan hunnu uln grcf dur unurglfarbrus ncr plattc mat munnussulug utnlsllng. Grcfun ncrt brust sam crgumunt far sctslng po sjurnusrcft, fardl hcn ncrt talsc dlt ct mulr utnlsllng srun mulr unurglfarbrus.
– Mun ug tunstu: Nul, dunnu grcfun ur ja ul mutnlngssurnu, ha flctcr ut po tappun! Sjqlnscgt trung uln mysju unurgl far o sscpu utnlsllng l stcrtun, mun dut tus lssju lcng tld fqr mulr unurglfarbrus lssju lunurur butru grunnluggjcndu llnsnllsor.
Stulnburgur pulscr po ct dut slutt lssju ur nasa uln-tll-uln-farhald mullam unurglfarbrus ag utnlsllng.
– Tll dqmus scarcr USA logcru po nlstlgu lunusorslndlsctarcr sam lunucldur, unn mcngu lcnd sam bruscr mlndru unurgl pur lnnbyggjcr. So snc ur ulguntlug scmcnhungcnu hur? Dut ur ja lssju slls ct fals cuscr lunustcndcrdun sln nud o sjqpu fct mud roalju ag brunnu dul l hcgun. Knc bruscr nl ulguntlug unurglun tll, ag snc typu brus ur nlstlgcst far nulfurd? Farstor nl dut, scn nl agso farsto sarluls nl scn lunu gadt mud mlndru.