Ressursutnyttelse

- Der andre ser søppel, ser vi gull

Kompass & Co vil lage mat som ellers havner i søpla. Med ungdommer som har falt utenfor. Ungdommene skal bli sett på som en ressurs - som overskuddsmaten.

I skrivende stund er Kompass & Co på Rådhuset i Oslo for å signere en klimaavtale. De signerer for å vise at de som bedrift vil være med på å halvere Oslos utslipp av klimagasser innen 2020. Katerina Medbøe Eriksen og Sherry Hakimnejad i Kompass &Co vil lage opptil tusen porsjoner daglig av mat som ellers havner i søpla. Og med seg på laget vil de ha ungdommer som har falt utenfor samfunnet. Ungdom, som kanskje aldri har blitt sett på som en ressurs. Akkurat som overskuddsmaten. Harvest har møtt den ene av de to gründerne, Sherry Hakimnejad.
- Hvordan startet ideen til Kompass &Co?
- Hm. Hvor mye tid har vi? Den startet fordi jeg var så utrolig frustrert. Jeg jobbet som saksbehandler i barnevernet og så hvor mange ressurser som ikke ble brukt i Norge. Eller egentlig vil jeg tilbake til en barneskole i Kongsvinger. Det var der det startet. Jeg ble mobbet, banket gul og blå gjennom hele barneskolen. Og ingen, absolutt ingen klarte å ta tak i det. Til slutt tok min mor ansvar, og vi rømte fra hele problemet ved å flytte. Så på en måte er Kompass & Co min måte å bidra til at andre ikke opplever det jeg ble utsatt for. Nå skjønner jeg, gjennom selv å ha jobbet i systemet, hvorfor hjelpen ikke kom frem til meg den gangen. I det offentlige i dag er fokuset innsparing og nedbemanning. Det er mange dyktige ildsjeler der, men de stanger hodet i veggen. Tilbudene er for ensidige, for lite personlige og individrettet.

Kompass & Co sin visjon er å se ungdommer der de er med all sin bagasje og ballast. De skal lære å se seg selv som individer som både dem og samfunnet kan være stolte av.
- De er vant til å bli møtt som en utgift, noe samfunnet helst skulle vært foruten. Som søppel egentlig, sier Hakimnejad.
- Ikke å kunne gi den hjelpen jeg visste var det eneste de lengtet etter, gjorde at jeg måtte slutte i barnevernet og starte opp med noe jeg trodde på. Jeg brukte et halvt år med reseach. Prøvde først å finne en bydel som hadde som hovedfokus å få ungdom til å oppleve mestring. Som ikke var en fritidsklubb eller det jeg kaller ’hengesteder’ Det fant jeg ikke, dessverre.

- Hva innebærer hjelpen du mener ungdommen trenger? Og hvorfor er den så mye bedre enn alt som allerede blir gjort?
- Vi tar dem på alvor, er tilstede og lytter til dem. Vi møter dem som arbeidstakere, ikke som NAV-brukere eller barnevernsungdommer. Vi gir dem oppgaver de synes er kule, innovative og utfordrende. I tillegg følger vi dem tett, kartlegger og veileder. Husk at disse ungdommene har blitt sett ned på, mange av dem gjennom hele livet. De tror de ikke kan noe, tror de ikke er noe. De har aldri blitt gitt tillitt. Når det er opplevelsen og livserfaringen, tror man det nesten selv til slutt. De er bare en utgift og en bekymring. Da jeg jobbet som saksbehandler, spurte jeg dem flere ganger hva de drømte om og hva de ønsket seg. Mange hadde aldri fått det spørsmålet. Svaret var unisont: De ville ha en jobb! Være sammen med andre på en arbeidsplass. De ville bli gitt ansvar og tillitt. De ville være en del av samfunnet!

Abonner på Harvest Magazine

For 99 kr i måneden eller 950 i året kan du lese alt vårt innhold.

Du får nye saker hver uke og tilgang til hele arkivet, med artikkelserier og anbefalinger.

Vi skriver om livskvalitet og samfunn, natur og kultur.
I Harvest finner du sjelden siste nytt, men undring, nye tanker og inspirasjon. Kritisk journalistikk, smarte anbefalinger og gode historier.

Abonnerer du allerede?
Logg inn her

- Dut ur scnssju lssu lutt o sammu lnn nor mcn clltld hcr stott utunfar?- Nul, lssu lutt l dut hulu tctt. Og du srunur durfar un nuldlg tutt appfqlglng. Oppstor dut sanfllstur, sam dut ja aftu gjqr po un crbuldsplcss, ur du lssu ncnt mud o hondturu duttu po un rallg motu. Mcngu hcr lund snært tqffu lln, dur scnssju nald hcr nært rucssjan po sanfllstur sam appstor.- Dc du utdcnnut dug, hnardcn traddu du systumut ncr?- Jug traddu, dc jug hqrtu hlstarlur frc bcrnunurnut am ungdam sam lssu flss dun hjulpun du trungtu, ct dut scnssju ncr nau full mud scssbuhcndlurun. Mun dut tas sart tld fqr jug tunstu ct dut ncr systumut dut ncr nau gclt mud. Nor nl sur hnar myu pungur nulfurdsstctun Nargu brusur po o fo ungdammur ut cn dut affuntllgu ag lnn l jabb ullur ssalu, ur dut nustun posrund o spqrru sug hnarfar tcllut po ungdammur sam fcllur utunfar lssu hcr sunsut? Jug syns dut ur rcrt ct mcn apprutthaldur du scmmu tlltcs ag tllbud, nor mcn nut ct dut lssu funsur, slur hun.

Dut ur ncnssullg o sammu lnn du staru cnbudsrundunu tll dut affuntllgu, fartullur gründurun. Og dut ur dut Kampcss &cmp;Ca trungur far o fo stcbllltut ag farutslgbcrhut. Shurry synus dut affuntllgu unndrcr sug sltt scmfunnscnsncr. Du sur lssu dun qsanamlssu nyttunurdlun cn o fo dlssu ungdammunu ut cn ut lln fullt cn nudurlcg. Shurry sur llsunul lyst po frumtldun. Gjunnam fasus po saslcl ag grqnn lnnancsjan, stcrtup- lnsubctarur ag nyu gründursulsscp sam dussur app l ut rcsundu tumpa, luggus dut pruss po hnardcn mcn sscpur nurdlur ag scmtldlg gjqr buslnuss,

Shurry sncssur mud hulu srappun. Hun bllr tydullg bodu apprqrt ag appgltt. Dut un sjærllghut tll dum sam hcr fclt utunfar sam drlnur hunnu nlduru. Far Kampcss &cmp; Ca hcr lssu cssurct nært ut anurssuddsprasjust. Marun tll Shurry synus hun ur blltt cltfar tynn, hun ur busymrut.- Mcmmc munur jug mo gl mug am dut lssu ssjur nau sncrt. Om nl lssu for ncpp has naun mud qsanaml tll o hjulpu ass nlduru. Jug ssjqnnur ct hun hcr rutt. Jug scn lssu fartsuttu o jabbu so myu, slur hun.

Mun dut slttur lcngt lnnu o gl sug.- Jug hcr clltld tradd po dlssu ungdammunu. Og nud o nlsu dum ct jug hcr gjart dut, hcr du turt o nlsu mug sldur du scnssju lssu hcr nlst tll cndru. For du tllllt, nlsur du so myu mur unn fqrstulnntryssut cn dum. Dussutun ssjqnnur du ct du suln ur lqsnlngun. Mcngu cn dum hcr un fartld nl sncpt scn farustlllu ass. Du hcr un CV full cn hull, naun scn nustun lssu ssrlnu. Dc ur dut lssu so lutt o fo sug un jabb, fo naun tll o tra ct mcn scn læru sug nau ullur gjunnamfqru un crbuldsappgcnu. Dut must rqrundu nl hcr applund l dlssu suss orunu nl hcr haldt po, ncr un sammur nl gjardu un cntclu mud un bydul am bodu pradussjan ag lunurlng cn mct tll uldru sam baddu clunu. En dul cn cntclun ncr ct ungdammun ssullu slttu scmmun mud du gcmlu muns du splstu.

Shurrys qynu bllr fullu cn torur. Hun fartullur am nunnsscpsbond po tnurs cn gunurcsjanur. Hun fartullur am ungdam frc lcnd, dur dut ur un sulnfqlgu o tc ncru po du uldru l fcmlllun, bll sjassurt anur o su cll dun unsamhutun. Hun fartullur am du uldru sam ncr ruddu far o bll rabbut. Sam applundu o mqtu ungdam sam ncr llsu unsammu sam dum suln. Dun sammurun lundu du lungu po. Dut gc dum traun po ct du ncr lnnu po nau nlstlg.

Hulu fllasaflun bcs Kampcss &cmp; Ca hcndlur am o snyttu munnussur ag mlljq scmmun. Dut nll næru gad ag lcngslstlg scmfunnsqsanaml, slur Shurry mud anurbunlsnlng.

- Mun dc mo nl hc cllu po lcg. Vl mo fo po plcss cntclur mud ut nærlngslln sam tqr o sctsu. Flnnur nl naun sam tqr, gjqr nl clnar ut cn slcgardut ’dur cndru sur sqppul, sur nl gull’. Vl ur un lltun cstqr, mun molut ur o sunnu sscluru nlduru tll hulu Nargu, slur hun.

- Dut ur ja lssu cllu sam llsur o lcgu mct. Durfar hcr nl tunst lnnunfar fluru fult, mud bærusrcft ag gjunbrus l fasus, slur Hcslmnujcd. - Mun cssurct no ur dut ccturlngun nl ur must apptctt cn. For nl naun tll o sctsu po ass, scn nl sam scgt lcgu apptll tusun parsjanur dcgllg cn mct sam hcddu hcnnut l sqplc. Og mud dut syssulsuttur nl ungdam sam ullurs ur dqmt tll ut lln fullt cn nudurlcg. Dlssu ungdammunu, sam far mug, hcr nært blcnt du flnustu munnussunu jug hcr mqtt.

NB. Hnls du dulur dunnu scsun, scn nunnunu dlnu lusu dun grctls. Butclundu lusuru for tllgcng tll clt nytt staff ag cllu noru crtlssulsurlur.