– Vi blir syke av komfort

Bok: The Comfort Crisis: Embrace Discomfort To Reclaim Your Wild, Happy, Healthy Self
Forfatter: Michael Easter

*
Regel 1: Gjør det skikkelig vanskelig for deg.
Regel 2: Men ikke dø.
Regel 3: Gjenoppdag kjedsomheten, gjerne utendørs.
Regel 4: Kjenn på sulten.
Regel 5: Tenk på døden.
Regel 6: Bær noe.
Regel 7: Lær av islendingene.

Dette er 304 boksider oppsummert for travle folk som er for slitne til å lese bøker og for late til å lese artikler. Men i denne bokomtalen kan du lese hvorfor forskning sier at slit og ubehag er bra for oss. Tankesettet i boka brukes ifølge forfatteren av CIA, NASA, i idretten, US Military og av olympiske utøvere. Den toppet New York Times-bestselgerliste, er oversatt til flere språk og diskuteres av smarte og lekre influencere.

(Artikkelen fortsetter)

1. Å tåle ubehag er bra for oss

Kotzebue, Alaska.
Vind, snø, kulde. Her skal forfatteren være. Lastet med telt, klær for all slags vær og bue og våpen til jakt. Bjørneterreng. Snøstormer. Går noe galt, må han redde seg selv. Ingenting ligner på hans komfortable liv hjemme. Og derfor har forfatteren dratt hit. Han skal overvinne noe: “Jeg pleier ikke å forlate komfortsonen. Jeg viker unna ubehag, velger trøst framfor slit, og med alkohol har jeg bedøvet tomheten.”

Men, sier han, forskningen avslører at vi mennesker er på vårt beste – fysisk, mentalt og åndelig – etter å ha taklet stress som minner om det våre forfedre ble utsatt for. Å tåle visse former for ubehag kan beskytte mot fysiske og psykologiske problemer som fedme, hjertesykdom, kreft, depresjon og angst, til og med følelsen av meningsløshet.

Dette er premisset for Michael Easters The Comfort Crisis, med den amerikanske undertittelen Embrace Discomfort To Reclaim Your Wild, Happy, Healthy Self, en bok som på tross av noen mangler har snudd opp ned på tankegangen til mange lesere.

Forfatteren spør: Hvorfor blir mange sykere, når vi samtidig har det tryggere og mer bekvemt enn før?

Ja, hvorfor er slit og ubehag bra for oss?

2. Du er marinert i trøst og komfort

Forfatteren stammer “fra en lang rekke menn som har levd på alkohol, tullprat og selvopptatthet. Faren min, som forsvant mens jeg var i magen til mamma, ble en gang full på St. Patricks Day, han malte hesten sin grønn og red den inn i en bar med en kvinne som ikke var min mor.”

For nesten et tiår siden var forfatteren på samme destruktive kurs, samtidig som han gjorde karriere som helsejournalist i anerkjente magasiner. Michael Easter ga råd om hvordan leve gode liv. Selv var han et vrak. “Alkohol var min trøst mot stress og kjedsomhet og bedøvelse hvis jeg var nedfor.” Men 28 år gammel skjedde det noe, skriver han, han våknet en morgen til stanken av sitt eget oppkast. Han så seg selv utenfra: “en selvmedlidende fyllik som kom til å dø tidlig.”

Kampen mot tomheten, uhelsa og alkoholsuget ble startskuddet for research om ubehagets betydning for mennesket. Underveis gikk det opp for ham:

“Jeg er marinert i trøst og komfort. Jeg våkner i en myk seng. Jeg kjører ny bil til jobb. Jeg kverker kjedsomhet med telefonen, sitter i en ergonomisk kontorstol og stirrer på en skjerm hele dagen, jobber med hodet, ikke med kroppen. Etter jobb spiser jeg kaloririk mat, legger meg på sofaen og ser TV-serier strømmet fra verdensrommet.”

Han spurte: Når alt er så bra, hvorfor har jeg det ikke bedre?

3. Hvis forfedrene våre ikke taklet sult og utmattelse, ville ikke du levd

Men er det så rart at vi ønsker å gjøre livet behagelig?

Mennesket har alltid søkt trygghet og komfort. På instinkt har vi søkt ly, varme, områder med vann og mat. Fordi det ga overlevelse. Med dette i DNA-et vårt er det logisk at vi alltid trekkes mot det komfortable.

Men det er en stor forskjell her, sier Michael Easter: Våre formødres komfort var kortvarig, i en usikker verden. Vår utfordring er at DNA-et forandrer seg sakte, mens verden rundt oss endrer seg radikalt. Biler, fly, datamaskiner, fjernsyn, klimakontroll, smarttelefoner, ultraprosessert mat, roboter osv – har blitt brukt i omtrent 100 år eller mindre, altså et nanosekund av menneskets tid på jorden.

Komfort og sikkerhet er nytt for oss. Våre forfedre var konstant utsatt for varme, kulde, regn, vind og snø. Våre forfedre var som regel sultne. Fant de ikke mat, døde de. Fant de ikke drikkevann, døde de. Hvis voldsomt uvær traff, døde de. Hvis de fikk en infeksjon, døde de. Hvis de snublet og brakk beinet, døde de.

Hvis ikke formødrene våre hadde håndtert stresset, ville de dødd ut.

Mens vi i dag forsøker å utrydde disse utfordringene, eller redusere dem til et minimum. Med den ekstra tiden vi vinner, kan kjedsomhet oppstå, og den angrep vi den 29. juni 2007, sier Michael Easter, da iPhone ble lansert.

De siste 100-200 års fremskritt forklarer hvorfor vi har fått det bedre. I den rike verden kjemper fåtallet mot vedvarende sult, utmattelse etter jakt og forflytning, eller utsettes for rare bakterier og ville temperatursvingninger.

4. Uten blod, svette og tårer blir vi syke og slappe

Men denne lykkelige fortellingen overser noe viktig. Vår komfort har bivirkninger, og boka inneholder (nesten) en overdose av dem: Mange sliter. 71 prosent av amerikanerne har overvekt/fedme. Legg på depresjon, utbrenthet, angst, søvnløshet, ryggplager, dårlig form, slapphet, rus, overforbruk av legemidler, alkoholavhengighet og selvmord. Forventet levealder i USA har stagnert og så falt fra 2016, mye grunnet dårlig helse, økning i selvmord, overdosedødsfall (opioid) og COVID-19 pandemien.

Få bestrider fremskrittene, sier forfatteren, men vi må forstå nedsidene av alle komforten vi tillater oss: På sikt gir trøstespising, sofaer og lenestoler, sigaretter, alkohol og piller, smarttelefoner og TV fysiske og mentale helseproblemer. Kort sagt blir vi svakere og evnen til å takle utfordringer minsker, mener forfatteren og hans intervjuobjekter (som gjerne kunne boret mer i klasseperspektivet og fattigdommens betydning for helse og forventet levealder.)

5. Jo bedre vi får det, desto verre føles det

Michael Easter drar på turné i forskningen og plukker opp begreper, som:

Prevalensindusert konseptendring. Når vi opplever færre problemer, blir vi ikke mer fornøyde. Vi senker bare terskelen for hva vi betrakter som et problem.

The Rites of Passage: I 1909 skrev Arnold van Gennep en banebrytende tekst om overgangsritualer kalt The Rites of Passage. Eksempel: Personen forlater stammen og drar ut i villmarka, der han/hun kjemper med naturen og tankene som ber dem gi opp. Personen overvinner utfordringen og vender fornyet tilbake. Eldre kulturers overgangsritualer handlet gjerne om å utfordre en persons komfortsone, for å erkjenne ens potensial. (Kanskje dette er fremtiden for kirka og for Human Etisk Forbund.)

Komfortfenomenet: Når en ny bekvemmelighet introduseres, tilpasser vi oss den, og gårsdagens luksus blir gammeldags. Dagens komfort er altså morgendagens ubehag – og leder til stadige nye nivåer av hva som anses komfortabelt.

Hvordan preger det barna våre? Tør vi se dem stå i utfordringer, eller forsøker vi (ja! Jeg innrømmer det!) å gjøre livet lettere for dem? Som du allerede har forstått: Michael Easter og forskerne hans vil nok mene at verden er overfylt med oss ‘helikopterforeldre’, som overbeskytter barna, samtidig som vi gir dem smarttelefon.

6. Oppsøk det harde, men ikke dø!

Og så kommer vi det til forfatteren faller totalt for, det japanske begrepet misogi, som er grunnen til at han i boka vil overleve i Alaskas villmark, og en medvirkende årsak til at han har foreløpig kontroll på alkoholismen.

Miosgi er en japansk form for rituell renselse. En misogi-utfordring er å gjøre noe én gang i året, som er så hardt og utfordrende at det kan forandre måten du tenker på resten av året.

Misogi er også, i vår kulturkrets, en noe hemmelig subkultur blant atleter, forskere og andre raringer. Michael Easter skriver: "Gjennom hundretusenvis av år med evolusjon var det avgjørende for vår overlevelse å gjøre vanskelige ting. Å bestå prøver uten sikkerhetsnett. Hver gang vi mestret en av disse utfordringene, lærte vi noe om potensialet vårt." Kjernen i misogi er å presse oss for å finne styrken som bor i oss.

I misogi gjør man harde oppgaver som etterligner utfordringene forfedrene våre møtte.

F.eks: Å tilbringe en periode i Alaska.
Å overleve en stund på jakt og fiske i et værhardt område.
Å ro en båt fra A til Å i en uke, eller hva du foretrekker.

Tre regler: Oppgaven må være beinhard. Regel nummer to er at du ikke kan dø. Regel tre: Du skryter ikke av misogi på Instagram eller Facebook. Du gjør misogi. (Litt som Fight Club, altså.)

Misogi handler ikke om rekorder. Det spør: 'Hva er du villig til å utsette deg for for å forandre deg som menneske?' Også hukommelsen forbedres, lærer han underveis. Når vi gjennomgår noe fysisk krevende (som misogi), overføres minner fra korttids- til langtidshukommelsen (hukommelse = overlevelse). Noe som varte noen dager, kan fremstå som uker, fordi vi husker hver detalj, mens uker og måneder på rutine kan fremstå uskarpt og grøtete, skriver han. Og der har jeg ingen protester.

7. Gjenoppdag kjedsomheten

Forfatteren lister opp en mengde moderne former for komfort og bekvemmelighet som han, eller forskere, mener vi bør se mer kritisk på (noe gjøres for kort og summarisk til å gi særlig effekt på leseren). Selv om omtalen av skjermer er litt overfladisk, har vinkelen noe fint.

I Homo sapiens’ omtrent 12 000 generasjoner levde vi ikke-digitalt. Nå sjekker vi gjerne telefonen når vi står opp, sitter på do, har pause, eller kjeder oss. Søren Kierkegaard kalte kjedsomhet "roten til alt ondt." Psykolog Erich Fromm kalte kjedsomhet "helvete." Vi har lenge kriget mot den. Men Easter mistenker at telefonen er et skummelt våpen. Han mener det robber hjernen for fritid.

Hjernene våre har i utgangspunktet to modi, fokusert og ufokusert.

Fokusert: påskrudd når vi behandler informasjon, gjør en oppgave, sjekker telefonen, lytter til en podcast, har en samtale.

Ufokusert: tankespinn, dagdrømming, en hviletilstand.

Easter lærer seg å tenke på tiden brukt i fokusert tilstand som at hjernen løfter vekter, og den ufokuserte tilstanden som hvile og restitusjon. Timene vi gir til skjermene er derfor ikke helt gratis. Det kjennes beroligende der og da, men hjernen løfter vekter og må betale en pris over tid. Som helsa må betale om vi på sofaen også griper til snacks, sjokolade, brus og alkohol – fordi vi fortjener det.

8. Greit å være sulten

Easter skriver et langt kapittel om mat. Selv kritiserer han den kalorifylte prosesserte maten. Men forskerne Easter møter, snakker verken om lavkarbo, paleo- eller ketodietten. "Jeg bryr meg ikke om hva folk spiser," siterer Easter en på, "så lenge de vet hvor mye de spiser." (Folk spiser som regel mer enn de tror.) Det de bryr seg vel så mye om, er at folk må tåle å være litt sulten. Dette stresset opplevde formødrene våre. En frisk person har ikke vondt av å kjenne seg sulten i blant. Å tåle det ubehaget er en måte å styrke seg selv, fremfor å gi etter for lysten på noe søtt. Eller faste litt, som Marit Kolby eller Jason Fung ville sagt.

9. Sterk også alene

Gode relasjoner (og fravær av ensomhet) slår både formue og berømmelse om du vil ha god helse, sies det. Men Buddha, Moses og Isabelle Eberhardt som i perioder søkte isolasjon, var inne på noe, oppdager Easter: Å bygge "evnen til å være alene" kan være like viktig som gode relasjoner. "Sosial tilknytning er essensielt", sier forskerne til Easter. "Men det er like viktig å ha et robust ‘selv’ å falle tilbake på.” Tenk på det neste gang du lider av den kjipe sykdommen FOMO.

10. Bruk musklene

Ifølge Store medisinske leksikon er Sarkopeni tap av muskelmasse og muskelstyrke. Sarkopeni medfører nedsatt funksjonsevne og livskvalitet og har vist seg å være en uavhengig risikofaktor for fallulykker og brudd. Sarkopeni er vanlig hos eldre (...) og er assosiert med skrøpelighet, sykdom og død.

Men, skriver Easter, sarkopeni sniker seg nå inn i yngre befolkningsgrupper for første gang for noen art i historien.

Redaktøren for British Medical Journal, Fiona Godlee, skrev artikkelen "Mirakelkuren." "Siden mirakelkurer er vanskelige å finne", skrev hun, "må alle påstander om at en behandling er 100 prosent trygg og effektiv, alltid betraktes med skepsis. Det er kanskje et unntak. Fysisk aktivitet.”

Igjen dette kjerringrådet! Trening! Bevegelse. Frisk luft!

Aktive folk har bedre helse, gjentar redaktøren, og lavere forekomst av blomsterbuketten av alt vi kan dø av. Bevisene øker dag for dag, sier hun: Kom deg ut! Bær noe. Løp. Gå. Hink. Hopp. Dans. Svøm. Turn. Gjør noe annet enn å ligge der!

Dette er strengt tatt noe vi har hørt tusen ganger før. Styrken er måten Easter gnir det inn på. Ja, vi har en lat tendens til å velge bort det strevsomme:

Er så sliten. Er så busy for tiden. Har altfor mye logistikk.

Men det er da vi må våkne! Det er her, i dette øyeblikket, at glideflukten mot sofa, muskelsvinn og diabetes 2 kan snus! Ok, forstått?

11. Fysisk aktivitet & legemidler

Å leve litt som forfedrene er en kur mot forfallet, sier boka.

CLEVER-studien så på effekten av to ulike behandlinger for en plage mange fysisk inaktive lider av, der arterier i leggen tettes med plakk. Det gjør vondt, øker risiko for slag/infarkt, og kan hindre oss fra å gå. I en norsk studie fikk én gruppe kirurgisk inngrep, den andre gikk tur én time tre ganger i uka. Hva skjedde? Begge gruppene hadde like stor reduksjon i smerte og kunne gå lettere og oftere.

Fysisk aktivitet kan også være mer effektiv enn medisiner. Forskere har studert mennesker i ferd med å utvikle type 2-diabetes. En gruppe fikk legemidlet Metformin, den andre trente 15 minutter daglig. Etter tre år hadde metformin redusert insidensen av diabetes 2 med 31 prosent, mens i treningsgruppa var fallet på 58 prosent.

Nei, trening løser ikke alt. Men fysisk aktivitet er, som Helsedirektoratet vil si, himla bra for nesten alt, til og med behandling av slag og lindring av depresjon. "Musklene forårsaker og regulerer vår evne til bevegelse. Mister vi muskelstyrken, kollapser alt annet raskt."

Flertallet opplever ryggsmerter i løpet av livet. Easter siterer Harvard-forskere som anslår at 97 prosent av uspesifikke ryggsmerter skyldes måten vi lever på.

Likevel demper vi det med piller, kirurgi eller hvile. Enkle og gode behandlinger, men "hvile, opioider, spinalinjeksjoner og kirurgi ... vil ikke redusere ryggrelatert uførhet eller dens langsiktige konsekvenser", ifølge en kunnskapsoppsummering på behandling av ryggsmerter. Hva anbefales? Igjen dette kjedelige rådet: Bevegelse. Trening. Mosjon.

12. Lær av islendinger

Et av de mest lovende forskningsprosjektene i forfatterens øyne skjer på Island. Derfor avslutter Easter reisen hos genom-forskeren Kari Stefansson på sagaøya. Hvorfor lever islandske menn lengst (81,2 år), selv om de spiser ganske mye (3260 kalorier daglig), men mindre frukt og grønt sammenlignet med andre menn? Når de heller ikke er mer aktive enn andre?

Ubehaget (discomfort), er Stefanssons hypotese. Å leve på et værhardt sted, er sannsynligvis en viktig ingrediens i den islandske formelen, mener han: "Det har ikke vært enkelt å overleve her i disse elleve hundre årene.” Strevet har har gitt islendinger motstandskraft og styrke. Islendinger lever nå mellom to og fire år lenger enn mennene fra Norge og Irland, landene de første islendingene kom fra.

Om du som nordmann ikke liker den analysen, inneholder boka nok av andre begrunnelser til å løfte seg fra sofaen og lete fram litt misogi heller enn Netflix og smågodt.