Klimaskolen: CO2

- CO2 eller karbondioksid er i bunn og grunn et molekyl. Det utgjøres av et karbonatom som henger sammen med to oksygenatomer. I vanlig romtemperatur er CO2 en gass, rett og slett, sier Bjørn H. Samset, seniorforsker ved CICERO senter for klimaforskning
- Som er skadelig?
- Nei, i utgangspunktet snarere tvert imot. For jorda og alt liv på jorda er CO2 en veldig viktig gass. Vi kaller alt liv på jorda for karbonbasert liv fordi alle stoffene i kroppen vår utgjøres av hydrogen- og karbonforbindelser. Så livet på jorda er helt avhengig av karbon og dette karbonet må transporteres. CO2 er en viktig del av karbonkretsløpet. Vi puster inn oksygen, og dette oksygenet omdannes i kroppen og skaper energi. Så puster vi ut CO2.
- Det er altså et avfallsstoff?
- For oss er det et avfallsstoff, men for planter og trær er det stikk motsatt. Litt forenklet kan vi si at plantene tar opp CO2 gjennom fotosyntesen og slipper ut oksygen.
- Plantene livnærer seg på våre avfallsstoffer og vi livnærer oss på plantenes - det er jo ganske genialt?
- Det er kjempegenialt. Her ligger hele forutsetningen for livet på jorda og hvordan det har utviklet seg gjennom milliarder av år. Det er en symbiose. Mennesker og dyr kan ikke leve på jorda uten planter og CO2 er en av de kritiske gassene når det gjelder å holde dette kompliserte kretsløpet sammen. Så CO2 er en veldig viktig gass og det finnes en viss mengde av den i atmosfæren til enhver tid. Der finnes det også mange andre gasser, og CO2 utgjør i dag ca. 0,4 promille av disse.
- CO2 er altså en naturlig del av vår verden og en betingelse for alt liv. Likevel er den farlig. Hvordan henger det sammen?
- CO2 har en dobbeltfunksjon. Til nå har vi snakket om det vi kan kalle livsfunksjonen. Den andre funksjonen er at CO2 påvirker temperaturen på jorda. Tenk deg at lufta bare besto av oksygen og nitrogen. Vi ville fortsatt kunne puste helt greit, men det hadde vært veldig kaldt på jorda fordi varmestrålingen fra bakken hadde gått rett ut i verdensrommet. Ingenting hadde stanset den underveis. Tenk deg at du går naken ut av døra på en kjølig dag. Da blir du raskt iskald, fordi all varmen fra kroppen din stråler ut. Har du klær på sørger de for at det meste av varmen som kroppen din produserer blir værende inntil huden.
- Så CO2 fungerer som klær, som isolasjon for jorda?
- Nettopp. Det viser seg at noen gasser i atmosfæren har denne evnen, de holder igjen varmen en liten stund før de slipper den videre. Ozon har denne funksjonen, metan, vanndamp og altså CO2. Alle disse gassene bidrar til det vi kaller drivhuseffekten. De utgjør ulike lag med klær, kan du si, og alle er like viktige. Uten drivhuseffekten ville jorda sett ut omtrent som månen. Den befinner seg like langt unna sola som jorda gjør, men den har ikke noen atmosfære.
- Det er lett å tenke på drivhuseffekten som noe negativt, men det er den altså ikke?
- På ingen måte. Drivhuseffekten er fantastisk, uten den hadde vi ikke kunnet leve, så jeg sier hurra for drivhuseffekten. Problemet er at vi etter hvert har fått litt mer av den enn vi skulle ønske.
- Forklar.
- Når vi bruker begrepet "klima" snakker vi om den typen vær og vind som vi har vennet oss til gjennom flere tusen år. Alt er tilpasset dette klimaet, infrastruktur, bosetting, hele samfunnet. En by i Midt-Østen er bygget annerledes enn enn by i Nord-Norge. De er begge tilpasset et bestemt klima og dette har vært helt stabil siden den siste istiden for 8-10 000 år siden.
- Over hele jorda?
- Over hele jorda. Årsaken til at det har vært stabilt er at alle faktorene som bestemmer klimaet har vært konstante: jordas avstand til sola, mengden is på polene og mengden CO2 i atmosfæren.
- Men så skjer det noe?
- Ja. I mange tusen år foretok ikke menneskene seg noe som påvirket de faktorene som bestemmer klimaet. Men så oppdaget vi det vi kaller fossilt brensel. Da må vi gå tilbake til det vi snakket om innledningsvis, nemlig at plantene tar opp i seg karbon. De fleste plantene visner og råtner på naturlig vis og karbonet frigjøres i atmosfæren igjen. Men ikke alle. Noen havner i hauger og presses ned i bakken og lagres på steder der det ikke er oksygen. Nede i bakken ligger det derfor store ekstrareserver av karbom som har vært hentet ut av atmosfæren gjennom hundrevis av millioner av år.
- Og da vi oppdaget disse reservene, tenkte vi: Dette kan vi bruke!
- Nettopp. Og det har representert en enorm energikilde for oss, men det har også hatt en utilsiktet slagside. Vi har forbrent denne karbonen og sendt den tilbake til atmosfæren mye raskere enn atmosfæren klarer å ta den unna. Derfor har det lagret seg opp mer og mer CO2 i atmosfæren. Fra midten av 1800-tallet har vi gått fra 0,3 til 0,4 promille og det høres kanskje ikke så mye ut, men det er faktisk en økning på en tredjedel. Effekten kan best illustreres med det klesbildet vi brukte i sted.
- Kom igjen.
- Nå sitter jeg på et varmt kontor med t-skjorte og en tynn genser. Økningen i CO2 i atmosfæren tilsvarer at jeg også skulle tatt på meg en boblejakke. Det ville raskt blitt ubehagelig, og det ville endret klimasituasjonen på kontoret mitt radikalt. Det er akkurat det samme som skjer på jorda nå. Den ekstra CO2-en i atmofæren bidrar til å holde på varmen litt lenger før den slippes videre. Effekten er at det har blitt nesten en grad varmere i løpet av de siste 100 årene.
- Det er vel ikke allverden?
- Det er ikke en kjempeendring, men det mest urovekkende er at den har skjedd veldig raskt - og det på en planet som har hatt helt stabilt klima i 10 000 år. Alt tyder på at temperaturen kommer til å fortsette å øke like raskt hvis vi ikke foretar oss noe, og det er altså første gang i den menneskelige sivilisasjons historie at dette skjer. Det er ikke noen fare for arten homo sapiens, den vil klare seg greit. Men for sivilisasjonene, for verdenssamfunnet med 7 milliarder mennesker som er avhengig av ferskvann og mat, vil det få uoverskuelige konsekvenser. Denne utviklingen kommer dessuten til å akselerere, klimaet kommer til å endre seg hele tiden, og vi må tilpasse oss.
- Så hva i all verden skal vi gjøre?
- Hvis alle menneskene på jorda skal ha mat og en god levestandard, trenger vi energi. Så det store spørsmålet er: Finnes det nok energi uten at vi tar i bruk fossilt brensel? Svaret er ja. Sola stråler nok energi. Ikke bare varmen fra selve solstrålene, men vindkraft, bølgekraft og vannkraft. Alt dette er energi som til syvende og sist stammer fra sola - og alt er fornybart. Norge er et land med høy forekomst av begge disse energiformene. Det beste vi kan gjøre er å bidra så hardt vi kan i overgangen fra fossil til fornybar energi. Noe av det første vi i så fall må gjøre er å innse at langsiktig satsing på oljeutvinning i Arktis ikke har noen fremtid, selv om vi gjerne skulle sett mange arbeidsplasser langs hele Norskekysten. Det rimer rett og slett ikke med den transformasjonen som verden må gjennom. I stedet burde vi bruke all kunnskapen som fins i oljebransjen til å tenke ut nye løsninger, for det kommer til å bli et kjempemarked for fornybar energi.
- Er det ikke også slik at CO2 i atmosfæren har lang levetid?
- Det er riktig. Det meste suges opp av planter og av havet, men en fjerdedel av det vi slipper ut blir værende i atmosfæren. Så det karbondioksidet vi puster inn i dag kan ha blitt sluppet ut på 1970-tallet og det vi slipper ut i dag skal pustes inn av våre oldebarn.
- Hvis du skulle peke på de tre alminnelige menneskelige aktivitetene som produserer mest CO2 og som vi derfor bør begrense - hvilke skulle det være?
- Punkt én: Spis mindre kjøtt. Ikke bli vegetarianer, men reduser forbruket. Hvis alle hadde spist litt mindre kjøtt, ville det hatt en kjempeeffekt, for kjøtt er det mest CO2-intensive vi spiser.
- Punkt to?
- Kjøp kvalitetsprodukter. Vi kan opprettholde forbruket vårt, men vi bruker og kaster for mye og en veldig stor del av vårt karbonavtrykk stammer fra ting vi kaster fra oss. Så kjøp ting som varer lenge.
- Punkt tre?
- Legg om til elbil. Per i dag er det mulig at en elbil, hvis vi regner med alle produksjonsmetoder, totalt slipper ut mer CO2 enn en bensinbil, men det vil forandre seg. Dessuten handler det om å være med på overgangen og å bidra til å drive utviklingen av elbiler framover.
- Mindre kjøtt, kjøpe kvalitetsprodukter, kjøre elbil - finnes det noen fellestrekk ved disse tre endringene?
- De har en synergieffekt og den er at politikerne etter hvert vil se at deres velgere er klima- og miljøbevisste. Når de innser det, innser de også at velgerne tåler at det tas noen upopulære avgjørelser på nasjonalt nivå. Vi enkeltpersoner kan gjøre en del, men skal samfunnet legges om må både politikere og industri på banen – og de trenger ryggdekning. Først når de føler seg trygge nok til å ta de store, upopulære valgene, vil klimaballen virkelig begynne å rulle.