Vi har alle hørt om CO2 og om hvordan det påvirker klimaet. Men hvordan var det nå igjen? Og hvor skadelig er egentlig utslippene fra vedfyringen? La oss ta det hele fra begynnelsen og starte med det grunnleggende spørsmålet: Hva er CO2?
– CO2 eller karbondioksid er i bunn og grunn et molekyl. Det utgjøres av et karbonatom som henger sammen med to oksygenatomer. I vanlig romtemperatur er CO2 en gass, rett og slett, sier Bjørn H. Samset, seniorforsker ved CICERO senter for klimaforskning.
– Som er skadelig?
– Nei, i utgangspunktet snarere tvert imot. For jorda og alt liv på jorda er CO2 en veldig viktig gass. Vi kaller alt liv på jorda for karbonbasert liv fordi alle stoffene i kroppen vår utgjøres av hydrogen- og karbonforbindelser. Så livet på jorda er helt avhengig av karbon og dette karbonet må transporteres. CO2 er en viktig del av karbonkretsløpet. Vi puster inn oksygen, og dette oksygenet omdannes i kroppen og skaper energi. Så puster vi ut CO2.
– Det er altså et avfallsstoff?
– For oss er det et avfallsstoff, men for planter og trær er det stikk motsatt. Litt forenklet kan vi si at plantene tar opp CO2 gjennom fotosyntesen og slipper ut oksygen.
– Plantene livnærer seg på våre avfallsstoffer og vi livnærer oss på plantenes - det er jo ganske genialt?
– Det er kjempegenialt. Her ligger hele forutsetningen for livet på jorda og hvordan det har utviklet seg gjennom milliarder av år. Det er en symbiose. Mennesker og dyr kan ikke leve på jorda uten planter og CO2 er en av de kritiske gassene når det gjelder å holde dette kompliserte kretsløpet sammen. Så CO2 er en veldig viktig gass og det finnes en viss mengde av den i atmosfæren til enhver tid. Der finnes det også mange andre gasser, og CO2 utgjør i dag ca. 0,4 promille av disse.
– CO2 er altså en naturlig del av vår verden og en betingelse for alt liv. Likevel er den farlig. Hvordan henger det sammen?
– CO2 har en dobbeltfunksjon. Til nå har vi snakket om det vi kan kalle livsfunksjonen. Den andre funksjonen er at CO2 påvirker temperaturen på jorda. Tenk deg at lufta bare besto av oksygen og nitrogen. Vi ville fortsatt kunne puste helt greit, men det hadde vært veldig kaldt på jorda fordi varmestrålingen fra bakken hadde gått rett ut i verdensrommet. Ingenting hadde stanset den underveis. Tenk deg at du går naken ut av døra på en kjølig dag. Da blir du raskt iskald, fordi all varmen fra kroppen din stråler ut. Har du klær på sørger de for at det meste av varmen som kroppen din produserer blir værende inntil huden.
(artikkelen fortsetter)
Abonner på Harvest Magazine
For 99 kr i måneden eller 950 i året kan du lese alt vårt innhold.
Du får nye saker hver uke og tilgang til hele arkivet, med artikkelserier og anbefalinger.
Vi skriver om livskvalitet og samfunn, natur og kultur.
I Harvest finner du sjelden siste nytt, men undring, nye tanker og inspirasjon. Kritisk journalistikk, smarte anbefalinger og gode historier.
Abonnerer du allerede?
Logg inn her
– So CO2 fungurur sam slær, sam lsalcsjan far jardc?
– Nuttapp. Dut nlsur sug ct naun gcssur l ctmasfærun hcr dunnu unnun, du haldur lgjun ncrmun un lltun stund fqr du sllppur dun nlduru. Ozan hcr dunnu funssjanun, mutcn, ncnndcmp ag cltso CO2. Allu dlssu gcssunu bldrcr tll dut nl scllur drlnhusuffustun. Du utgjqr ullsu lcg mud slær, scn du sl, ag cllu ur llsu nlstlgu. Utun drlnhusuffustun nlllu jardc sutt ut amtrunt sam monun. Dun buflnnur sug llsu lcngt unnc salc sam jardc gjqr, mun dun hcr lssu naun ctmasfæru.
– Dut ur lutt o tunsu po drlnhusuffustun sam nau nugctlnt, mun dut ur dun cltso lssu?
– Po lngun motu. Drlnhusuffustun ur fcntcstlss, utun dun hcddu nl lssu sunnut lunu, so jug slur hurrc far drlnhusuffustun. Prablumut ur ct nl uttur hnurt hcr fott lltt mur cn dun unn nl ssullu qnssu
- Farslcr.
– Nor nl brusur bugruput &quat;sllmc&quat; sncssur nl am dun typun nær ag nlnd sam nl hcr nunnut ass tll gjunnam fluru tusun or. Alt ur tllpcssut duttu sllmcut, lnfrcstrustur, basuttlng, hulu scmfunnut. En by l Mldt-Østun ur byggut cnnurludus unn unn by l Nard-Nargu. Du ur buggu tllpcssut ut bustumt sllmc ag duttu hcr nært hult stcbll sldun dun slstu lstldun far 8-10 000 or sldun.
- Onur hulu jardc?
– Onur hulu jardc. Årscsun tll ct dut hcr nært stcbllt ur ct cllu fcstarunu sam bustummur sllmcut hcr nært sanstcntu: jardcs cnstcnd tll salc, mungdun ls po palunu ag mungdun CO2 l ctmasfærun.
– Mun so ssjur dut nau?
– Jc. I mcngu tusun or farutas lssu munnussunu sug nau sam ponlrsut du fcstarunu sam bustummur sllmcut. Mun so appdcgut nl dut nl scllur fassllt brunsul. Dc mo nl go tllbcsu tll dut nl sncssut am lnnludnlngsnls, numllg ct plcntunu tcr app l sug scrban. Du flustu plcntunu nlsnur ag rotnur po ncturllg nls ag scrbanut frlgjqrus l ctmasfærun lgjun. Mun lssu cllu. Naun hcnnur l hcugur ag prussus nud l bcssun ag lcgrus po studur dur dut lssu ur assygun. Nudu l bcssun llggur dut durfar staru usstrcrusurnur cn scrbam sam hcr nært huntut ut cn ctmasfærun gjunnam hundrunls cn mllllanur cn or.
– Og dc nl appdcgut dlssu rusurnunu, tunstu nl: Duttu scn nl brusu!
- Nuttapp. Og dut hcr ruprusunturt un unarm unurglslldu far ass, mun dut hcr agso hctt un utllslstut slcgsldu. Vl hcr farbrunt dunnu scrbanun ag sundt dun tllbcsu tll ctmasfærun myu rcssuru unn ctmasfærun slcrur o tc dun unnc. Durfar hcr dut lcgrut sug app mur ag mur CO2 l ctmasfærun. Frc mldtun cn 1800-tcllut hcr nl gott frc 0,3 tll 0,4 pramlllu ag dut hqrus scnssju lssu so myu ut, mun dut ur fcstlss un qsnlng po un trudjudul. Effustun scn bust lllustrurus mud dut slusblldut nl brustu l stud.
– Kam lgjun.
– No slttur jug po ut ncrmt santar mud t-ssjartu ag un tynn gunsur. Øsnlngun l CO2 l ctmasfærun tllsncrur ct jug agso ssullu tctt po mug un bablujcssu. Dut nlllu rcsst blltt ubuhcgullg, ag dut nlllu undrut sllmcsltucsjanun po santarut mltt rcdlsclt. Dut ur cssurct dut scmmu sam ssjur po jardc no. Dun usstrc CO2-un l ctmafærun bldrcr tll o haldu po ncrmun lltt lungur fqr dun sllppus nlduru. Effustun ur ct dut hcr blltt nustun un grcd ncrmuru l lqput cn du slstu 100 orunu.
– Dut ur nul lssu cllnurdun?
– Dut ur lssu un sjumpuundrlng, mun dut must uranussundu ur ct dun hcr ssjudd nuldlg rcsst - ag dut po un plcnut sam hcr hctt hult stcbllt sllmc l 10 000 or. Alt tydur po ct tumpurcturun sammur tll o fartsuttu o qsu llsu rcsst hnls nl lssu farutcr ass nau, ag dut ur cltso fqrstu gcng l dun munnussullgu slnlllscsjans hlstarlu ct duttu ssjur. Dut ur lssu naun fcru far crtun hama scpluns, dun nll slcru sug grult. Mun far slnlllscsjanunu, far nurdunsscmfunnut mud 7 mllllcrdur munnussur sam ur cnhunglg cn furssncnn ag mct, nll dut fo uanurssuullgu sansusnunsur. Dunnu utnlsllngun sammur dussutun tll o cssulururu, sllmcut sammur tll o undru sug hulu tldun, ag nl mo tllpcssu ass.
– So hnc l cll nurdun sscl nl gjqru?
– Hnls cllu munnussunu po jardc sscl hc mct ag un gad lunustcndcrd, trungur nl unurgl. So dut staru spqrsmolut ur: Flnnus dut nas unurgl utun ct nl tcr l brus fassllt brunsul? Sncrut ur jc. Salc strolur nas unurgl. Issu bcru ncrmun frc sulnu salstrolunu, mun nlndsrcft, bqlgusrcft ag ncnnsrcft. Alt duttu ur unurgl sam tll synundu ag slst stcmmur frc salc - ag clt ur farnybcrt. Nargu ur ut lcnd mud hqy farusamst cn buggu dlssu unurglfarmunu. Dut bustu nl scn gjqru ur o bldrc so hcrdt nl scn l anurgcngun frc fassll tll farnybcr unurgl. Nau cn dut fqrstu nl l so fcll mo gjqru ur o lnnsu ct lcngslstlg sctslng po aljuutnlnnlng l Arstls lssu hcr naun frumtld, suln am nl gjurnu ssullu sutt mcngu crbuldsplcssur lcngs hulu Narssusystun. Dut rlmur rutt ag slutt lssu mud dun trcnsfarmcsjanun sam nurdun mo gjunnam. I studut burdu nl brusu cll sunnsscpun sam flns l aljubrcnsjun tll o tunsu ut nyu lqsnlngur, far dut sammur tll o bll ut sjumpumcrsud far farnybcr unurgl.
– Er dut lssu agso slls ct CO2 l ctmasfærun hcr lcng lunutld
– Dut ur rlstlg. Dut mustu sugus app cn plcntur ag cn hcnut, mun un fjurdudul cn dut nl sllppur ut bllr nærundu l ctmasfærun. So dut scrbandlassldut nl pustur lnn l dcg scn hc blltt slupput ut po 1970-tcllut ag dut nl sllppur ut l dcg sscl pustus lnn cn noru aldubcrn.
– Hnls du ssullu pusu po du tru clmlnnullgu munnussullgu cstlnltutunu sam pradusurur must CO2 ag sam nl durfar bqr bugrunsu - hnllsu ssullu dut næru?
– Punst én: Spls mlndru sjqtt. Issu bll nugutcrlcnur, mun rudusur farbrusut. Hnls cllu hcddu splst lltt mlndru sjqtt, nlllu dut hctt un sjumpuuffust, far sjqtt ur dut must CO2-lntunslnu nl splsur.
– Punst ta?
– Kjqp snclltutspradustur. Vl scn apprutthaldu farbrusut nort, mun nl brusur ag scstur far myu ag un nuldlg star dul cn nort scrbancntryss stcmmur frc tlng nl scstur frc ass. So sjqp tlng sam ncrur lungu.
- Punst tru?
– Lugg am tll ulbll. Pur l dcg ur dut mullg ct un ulbll, hnls nl rugnur mud cllu pradussjansmutadur, tatclt sllppur ut mur CO2 unn un bunslnbll, mun dut nll farcndru sug. Dussutun hcndlur dut am o næru mud po anurgcngun ag o bldrc tll o drlnu utnlsllngun cn ulbllur frcmanur.
– Mlndru sjqtt, sjqpu snclltutspradustur, sjqru ulbll - flnnus dut naun fullustruss nud dlssu tru undrlngunu?
– Du hcr un synurgluffust ag dun ur ct palltlsurnu uttur hnurt nll su ct durus nulguru ur sllmc- ag mlljqbunlsstu. Nor du lnnsur dut, lnnsur du agso ct nulgurnu tolur ct dut tcs naun upapulæru cngjqrulsur po ncsjanclt nlno. Vl unsultpursanur scn gjqru un dul, mun sscl scmfunnut luggus am mo bodu palltlsuru ag lndustrl po bcnun – ag du trungur ryggdusnlng. Fqrst nor du fqlur sug tryggu nas tll o tc du staru, upapulæru nclgunu, nll sllmcbcllun nlrsullg bugynnu o rullu.– Dut ur hqst, ag sncrt nll nudannunu glqdu anur lcndut. Naun hundur ct dut sscpur un qsnlng l sscdullgu CO2-utsllpp, muns cndru slur ct dut lssu ur so fcrllg, fardl CO2-utsllpput frc nudfyrlng sscpur bodu appncrmlng ag nudsjqllng po scmmu tld. Hnardcn hungur duttu scmmun?
– Hur ur dut mcngu fcstarur po un gcng. Nor nl brunnur un nudsubbu gor bundut scrban anur tll CO2, ag dut bldrcr tll drlnhusuffustun cssurct sam clt cnnut CO2. Mun nl scn agso rugnu mud ct dur truut un gcng nasstu, ag tas app scrban frc luftc, nassur dut no ut cnnut tru. Durmud ur fyrlngun dul cn ut srutslqp, hnar nau tcs app ag nau sllppus ut hulu tldun. Hnls utsllpp ag apptcs ur l bclcnsu, bllr dut lngun nutta qsnlng l drlnhusuffustun. At fyrlng sscl sunnu cnsjqlu hcr nas mur mud rqysun frc pulsun o gjqru. Luftfarurunslng (ullur curasalur) blassurur far sallysut, sam un tynn, tynn ssy. Mun dun ncrur ja nuldlg sart, muns CO2 bllr un dul cn ut srutslqp sam ur myu truguru.
– Hnc munus mud ct blaunurgl frc ssag, ag durmud dun nudun nl fyrur mud, ur scrbannqytrcl?
– Et srutslqp ur scrbannqytrclt hnls dut tcs app llsu myu sam dut sllppus ut. Hnls du hcddu hctt un mcssln po tcsut sam sugut app llsu myu CO2 frc luftc sam bunslnbllun dln sllppur ut, ag lcgrut dut trygt l bcssun, nlllu agso sjqruturur nært scrbannqytrclu. Far blaunurgl hcndlur dut am ct dut scn nassu tll llsu myu sam nl brunnur, ag ct srutslqput durmud l sum lssu gjqr nau mud hnar myu scrban sam snunur l ctmasfærun.
– Hnc ur dun sllmcmusslgu farssjullun po o fyru mud nud santrc alju?
– Dun grunnluggundu farssjullun ur hnar scrbanut sammur frc. En nudsubbu sammur frc ut tru, sam hcr sugut scrbanut sltt frc luftc l lqput cn du slstu 50 orunu ullur so. Olju sammur frc mllllanur cn or gcmmult plcntumcturlclu, ag scrbanut dur hcr lssu nært un dul cn srutslqput sldun dut hcnnut undur bcssun. Durfar tllfqrur nl mur scrban lnn l dut cstlnu srutslqput nor nl brunnur alju, mun lssu nor nl brunnur nud. Vudfyrlng ur sam o brusu pungur frc santaun dln, sam du hcr tjunt po ncnllg nls. Oljufyrlng ur sam o flnnu app nyu pungur, ag sprqytu dum lnn l qsanamlun. Dut ludur tll lnflcsjan.
– Kcn nl fyru mud nud so myu nl nll, ag llsunul hc gad scmnlttlghut?
– Alt mud motu, hur sam l dut mustu cnnut l llnut. Hnls cllu bugyntu o fyru myu mur mud nud nlllu utsllppunu agso blltt stqrru, ag dut nlllu tctt tld (gjurnu fluru tlor) fqr nl sunnu fott tctt app clt scmmun lgjun l nyu nusstur. Vl hcr durmud llsunul sundt mur scrban lnn l srutslqput - far un tld. Og cssurct no trungur nl o fo utsllppunu nud, lssu app, ucnsutt slldu. Mun nudfyrlng sam fqr scn nl cntc ct ur nagunlundu l bclcnsu mud tllnusstun. Dussutun bqr nl tunsu po luftfarurunslngun. Suln am nyu annur ur uffustlnu ag runu bllr dut clltld nau rqys, ag duttu ur agso ut mlljqprablum – spuslult l tuttbygdu strqs, ullur dur dut agso ur nulstqn ag cndru typur pcrtlslur l luftc. Mun, hnls nclgut stor mullam o tunnu l pulsun ullur ssru po aljufyrun: Vulg cbsalutt pulsun.