Klima

Klimaministerens tre nyttårsforsetter

I desember fikk vi en ny klimaavtale og en ny klimaminister. Her er de tre viktigste tingene Vidar Helgesen må gjøre for å følge opp.

Hvor god ble egentlig klimaavtalen i Paris?
Avtalen slår fast at vi skal holde oppvarminga godt under 2 grader, og sikte mot å begrense den til 1,5 grader. I tidligere forhandlinger har et mål om 1,5 grader bare vært vurdert. For mange av øystatene er disse temperaturmålene avgjørende.
Men, hjelper det å ha fine mål når vi ikke legger opp til å nå dem?

Før Paris-møtet hadde altså nesten alle verdens land meldt inn sine klimamål. Aldri før har så mange land hatt klimamål. Men legger man sammen alle disse målene er det anslått at vi kan få mellom 2,7 og 3,7 graders oppvarming. Kanskje enda mer. Det er mer enn det dobbelte av 1,5.
Faktisk innrømmer partene denne svakheten, og derfor har de bestemt at de skal justere målene sine i 2023, og etter det hvert femte år. Landene er juridisk bundet til å ha nasjonale klimamål – men dessverre er de ikke bundet til å følge målene. Det er ikke mulig å straffe land som bryter avtalen.

Der temperaturgrensene ble en gledelig overraskelse, ble det langsiktige målet om utslippskutt en skuffelse. Mange land krevde en fossilfri verden innen 2050 eller før. Utslipp fra olje, kull og gass skal ned på null, sa de. Istedet ble det vedtatt at verden skal bli såkalt «klimanøytral». Det betyr at vi ikke skal slippe ut mer klimagasser enn naturen kan fange opp, eller vi greier å fjerne fra atmosfæren. Dette skal skje innen «andre halvdel av århundret». Verden skal nå utslippstoppen «så snart som mulig». Målene er fryktelig vage. Og Norge var med på kjempe fram målet om klimanøytralitet.

«Klimanøytralitet» høres fint ut, men problemet er at det åpner for falske løsninger på klimaproblemet. Istedenfor å droppe fossil energi, åpner det for å løse klimaproblemet med å plante skog som tar opp CO2. Problemet er at trær som kjent kan hogges, brennes eller råtne. Skogplanting er ingen varig løsning, men utsetter bare problemet. I tillegg fører det med seg andre miljøproblemer, som ødelegging av naturskog eller matjord for å dyrke monokulturer.

Avtalen åpner også opp for fortsatt kvotekjøp og -salg for å oppnå nasjonale klimamål. Landene kan altså betale et annet land for å kutte, istedenfor å kutte selv. Politiske og økonomiske endringer har gjort den internasjonale kvoteprisen lav. Det gjør at pengene monner lite. I tillegg er det vanskelig å sørge for at pengene kommer fram, og faktisk fører til utslippskutt.

Parisavtalen er ikke løsninga på klimaproblemet, men kan bli en startstrek å ta sats fra. Skal vi greie å unngå mer enn 1,5 graders oppvarming, må vi gjøre enda mer enn det som i dag er norsk klimapolitikk.
Det betyr at i 2016 må du være beinhard, Helgesen. Du må stå på krava når de andre i regjeringa vil prioritere bort klima. Du må ikke la dem glemme Paris. Det blir sikkert ikke lett. Men for å gi deg en god start i jobben, har vi skrevet ferdig nyttårsforsettene dine for deg. De kan du ta tak i allerede i morgen:

1. Øk Norges mål om utslippskutt
Da regjeringa skulle melde inn sitt mål før Paris, valgte de å legge seg på samme ambisjonsnivå som EU, altså 40 prosents utslippsreduksjon innen 2030. Utgangspunktet er utslippsnivået i 1990. Siden da har norske utslipp faktisk økt med 3,5 prosent, ikke minket. Selv om et førti prosent kutt vil kreve en innsats, er det ikke i nærheten av hva som trengs. Norsk olje gjør at vi har et enormt historisk ansvar for klimaendringene. For i det hele tatt å nærme oss det ansvaret må du i første omgang øke Norges klimamål til 60 prosent kutt innen 2030, og følge opp målet med tiltak.

2. Legg penger på bordet
Vi må bidra til kutt i andre land for å gjøre vår rettferdige del. Det kan vi gjøre med penger gjennom Det grønne klimafondet, FNs fond for finansiering av klimatiltak i utviklingsland. I Paris sa Norge at vi skal øke vårt bidrag fram til 2020. Vi skal begynne å gi 800 millioner årlig. Det er ikke nok. Natur og Ungdom krever at Norge innen 2020 trapper opp til å gi én prosent av de nasjonale inntektene våre (BNI), altså omtrent 32 milliarder årlig.

3. Dropp oljeboring i Arktis
Da Erna Solberg var i Paris benytta hun sjansen til å skryte opp Norges klimainnsats i media. Hun snakka om kvoter, innovasjon og regnskogpenger. Og regnskogbevaring er en viktig del av klimaløsninga. Men: Det finnes en gigantisk elefant i rommet. Dagen etter at Erna snakka i Paris, gikk søknadsfristen til det som heter 23. konsesjonsrunde for oljeindustrien ut. I denne nyeste utdelingsrunden på norsk sokkel kan selskaper søke om å lete etter olje lenger nord i Barentshavet enn noen gang før. Blant annet i iskantsonen. På nyåret starter utdelinga av tillatelser.

Siden 1990 har utslipp fra norske plattformer økt med 90 prosent. Oljeindustrien er Norges største forurenser. I tillegg til dette kommer utslippene fra oljen og gassen vi eksporterer. Og utslippene herifra er ti ganger større enn hele Norges innenlands klimagassutslipp.

Skal vi unngå mer enn 1,5 - 2 graders oppvarming må opp mot 80 prosent av de kjente fossilreservene i verden bli liggende i bakken. I januar 2015 publiserte forskere fra University College i London en rapport i tidsskriftet Nature. De hadde sjekka hvilke forekomster i verden som er lønnsomme å ta opp, når 80 prosent må bli igjen i bakken. Oljen nord for polarsirkelen er blant fossilene som må ligge.

At ikke statsministeren nevner vår største forurenser når hun snakker om Norge i klimasammenheng er i beste fall pinlig. I verste fall er det å ikke ta olja på alvor livstruende for dem som rammes hardest av klimaendringer i andre deler av verden. Den åpenbare konsekvensen av et 1,5-gradersmål er å avlyse hele 23. konsesjonsrunde.

I året som kommer må vi øke utslippsmålene og legge penga på bordet for klimatiltak i sør. Men Paris-avtalen er ikke bare startstreken vi skal ta sats fra. Den er også en slutt. Den er den definitive radbrekkinga av drømmen om et Arktisk oljeeventyr. Den betyr at slutten på den norske oljealderen nærmer seg for alvor.

2016 er året du, Vidar Helgesen, må få resten av den oljekåte regjeringa til å innse det. Lykke til i den nye jobben. Godt nyttår!

Markering under klimamøtet i Paris. Foto: Helene Lind Jensen