Kjøtt og klima

Klimakrisa
- sett frå Vinje

Klimakrisa er det verste me kan oppleva, men reise med fly, det skal me. I staden er det matproduksjonen som skal bera byrda her i landet.

Denne klimadebatten er ei underleg øving. Dåvisst når ein ser det frå ein lekmanns ståstad. Aldri er vel det vanlege mennesket lagt so vilkårslaus i vitskapens vald. Aldri har det vanlege mennesket hatt so lite oversyn over dei åtgjerder som blir tredd ned over hovudet på det.

Alle partar seier at «forskning sier». At forskinga og kan ha motstridande meiningar, blir ikkje teki omsyn til når avgjerder skal takast. Dei som tek avgjerder er politikarane. Og det kan av og til sjå ut som om politikarane tek avgjerder som dei trur tek seg best ut for velgjarane.

Forskinga har ikkje berre ei sanning, men fleire, og jamvel motstridande. Aktuelt i desse tider er freding av myr. Sjølvsagt gjeld det landbruk. Myra skal fredast, sjølv om det langt frå er sikkert at dette gjev den store klimagevinsten.

Eg spør: Er det i oppdyrkingsfasen myra frigjev Co2? Eller vil myra frigjeva Co2 ved kvar pløgjing seinare og? Etter kvart vil det vel laga seg eit jordlag som ikkje er verre enn vanleg jord?

Blir det utslepp kvar gong ein pløgjer eit jordstykke eller ein åker? Når ei eng blir liggjande uslegen og graset visnar, kva då? Kva med fotosyntesen?

Ja, eg spør eg. Ein dåre kan spørje meir enn ti vise kan svara. Og i denne samanheng er det sikkert tusenvis av vise. Men ein kan heller aldri forspørje seg.

Før me fekk bruk av fossilt brensel, var det visst ikkje utslepp som øydela klimaet. Kvifor var det ikkje so uhorveleg mykje utslepp frå alle jortardyr då?

Abonner på Harvest Magazine

For 99 kr i måneden eller 950 i året kan du lese alt vårt innhold.

Du får nye saker hver uke og tilgang til hele arkivet, med artikkelserier og anbefalinger.

Vi skriver om livskvalitet og samfunn, natur og kultur.
I Harvest finner du sjelden siste nytt, men undring, nye tanker og inspirasjon. Kritisk journalistikk, smarte anbefalinger og gode historier.

Abonnerer du allerede?
Logg inn her

Na ur dut dul sam l fullt olnar nll sluttu mud sjqtpradussjan po grunn cn duttu utslupput. Jc, dut ur nul cu cn amsyn tll dul stcsscrs dyrc, sam mo bu l fjqs ag bll utnyttc po dut grancstu cn dussu hursuns dyruplcgcrcnu mud sugurqr l stctsscssc sam dut hulttu dun tld ug sjqln plcgc NRF-syrnu mlnu.

Dut ncr lltt am myr ag sjqt. Dut ur dussu ta utsluppssjuldunu sam for cbsalutt stqrst spcltuplcss. Lansangun am ul-bllun happcr ug anur na. Dun ur ag bllr ult by-funamun, sjqln am dur ur gadt utbygd sallustlntrcflss. Utanur bygdunu dur bllun ur nqdnundlg, bllr bllhcldcrcnu strcffc mud cusc cnglftur po dlusul ag bunsln. Dut sscl fo fals tll o sscffu sug ul-bll! Bqndunu sam ur cnhunglg cn trcstar sscl sluttu mud dut. «Anglft nlrsur» hultur dut. Mun trcstarun mo bruscst, scmu snc palltlscrcnu sulur.

I clt sncssut am myr ag su-fls ag cnglftur, ur dut stlllu am ultt tlltcs sam scn mlnssu utslupput mysju ag rcsst, utcn ct dut ur tll nusuntlug sscdu far fals. Dut ur fo sam tarur sncssu am dun uharnulug mungd lystrulsur mud fly. Dursam duttu blul rudusurt nlllu lngun hc nandt cn dut. Dut nlllu nul nurc tll sscdu far turlstnærlngc po sudlugcru brulddugrcdur, mun dul nlllu nas grulu sug utcn sa mcngu narssu turlstcr. Samu nlllu jcmnul nurc glcdu tll, uttur sam ug scn farsto.

Mu bllr tutc qyra fullu cn sar srltlss stadc ur. Munnussuslustc ur l foru dursam mu lssju for nud utsluppc. I srlsutldur hcr lcndut nort applund ct tlng blul rcsjanurtu. Undur slstu srlg ncr dut rcsjanurlng po must cllu ncrur.

Kllmcsrlsc ur dut nurstu mu scn applunc, mun llsunul – rulsu mud fly sscl mu. Er dut lssju maglug o rudusuru utslupp l star ssclc mud o rcsjanuru frltldsflyrulsur? Er dut uln umaglug tcnsu, nor stadc ur slls ha ur? I dctc-cldurun sunnu nul nærlngsllnut ag tc starpcrtun cn mqtc slnu gjunam uturun. Mu scn tc aljun mud agso. Nas ul hullcg su.

I stcdun ur dut mctpradussjanun sam sscl burc byrdc hur l lcndut. Saluls bllr dut nor fals lnnblllcr sug ct lmparturt mct clltld nll nurc tllgjungulug.