Klima og Arktis
Klimaendringane på toppen av kloden
Om kva eg forsto da eg var på feltarbeid i Arktis.
![](https://harvestmag.imgix.net/images/Arktis_Roger-Topp6.jpg?auto=compress%2Cformat&crop=focalpoint&fit=crop&fm=jpg&fp-x=0.5&fp-y=0.5&h=1000&q=80&sharp=10&w=750&s=04d5eb2d8402d07603ed8e4ebd9ca8b8 750w, https://harvestmag.imgix.net/images/Arktis_Roger-Topp6.jpg?auto=compress%2Cformat&crop=focalpoint&fit=crop&fm=jpg&fp-x=0.5&fp-y=0.5&h=1333&q=80&sharp=10&w=1000&s=35025b86cddfd215e218079a97dc1948 1000w, https://harvestmag.imgix.net/images/Arktis_Roger-Topp6.jpg?auto=compress%2Cformat&crop=focalpoint&fit=crop&fm=jpg&fp-x=0.5&fp-y=0.5&h=1667&q=80&sharp=10&w=1250&s=76618d8ea9562d33e608c62fcf11e78e 1250w, https://harvestmag.imgix.net/images/Arktis_Roger-Topp6.jpg?auto=compress%2Cformat&crop=focalpoint&fit=crop&fm=jpg&fp-x=0.5&fp-y=0.5&h=2000&q=80&sharp=10&w=1500&s=ddfde98ab7a67638af09f5c1aac84650 1500w, https://harvestmag.imgix.net/images/Arktis_Roger-Topp6.jpg?auto=compress%2Cformat&crop=focalpoint&fit=crop&fm=jpg&fp-x=0.5&fp-y=0.5&h=2333&q=80&sharp=10&w=1750&s=e857497aed86b0c8a90e4ce27980ee6a 1750w, https://harvestmag.imgix.net/images/Arktis_Roger-Topp6.jpg?auto=compress%2Cformat&crop=focalpoint&fit=crop&fm=jpg&fp-x=0.5&fp-y=0.5&h=2667&q=80&sharp=10&w=2000&s=bbf20518d1e7b7e8369274fe3f1a7749 2000w)
Ein symjande isbjørn i eit landskap utan is. Arktis, toppen av kloden vår, viser klimaendringane i eitt bilete. Temperaturen i Arktis stig raskare enn i resten av verda og den smeltande Grønlandsisen dominerer avisoverskriftene. Sidan endringane skjer så raskt er Arktis eit heitt tema for forskarar frå heile verda, inkludert meg.
Havets energibombe
Tredje august gjekk eg om bord i det amerikanske forskingsskipet R/V Sikuliaq. Vi segla nord frå gullgravarbyen Nome i Alaska, gjennom Beringstredet, og til Beauforthavet for å studere det arktiske økosystemet. Eg var med for å ta prøver av ein liten, men viktig aktør: hoppekreps, ei gruppe krepsdyr som ikkje blir større enn nokre få millimeter. Hoppekreps lev som plankton i dei frie vannmassane og er vanlege i alle havområde (det har blitt hevda at dei er dei mest talrike dyra på kloden!). Hoppekreps er ein viktig del av marine økosystem, og blir ofte kalla bindeleddet mellom planteplankton og dyr høgare oppe i næringskjeda. I Arktis dominerer artane ishavsåte (Calanus glacialis) og feitåte (Calanus hyperboreus). Dei bruker den korte sommaren til å beite på is-algar, planteplankton og mindre dyreplankton. Energien frå dette ete-gildet blir lagra som høg-konsentrert feitt til den tøffe vinteren. Dette feittet er grunnlaget for ein næringskjede som går frå hoppekreps via fisk og kval og opp til kongen av Arktis: isbjørnen.
![](https://harvestmag.imgix.net/images/Arktis_Roger-Topp4.jpg?auto=compress%2Cformat&fit=clip&fm=jpg&q=80&sharp=10&w=400&s=21d7dcb0c3d1c63796fd107e37603cc5 400w, https://harvestmag.imgix.net/images/Arktis_Roger-Topp4.jpg?auto=compress%2Cformat&fit=clip&fm=jpg&q=80&sharp=10&w=650&s=efca2659b6b7fe742bc8bcadf5e4678f 650w, https://harvestmag.imgix.net/images/Arktis_Roger-Topp4.jpg?auto=compress%2Cformat&fit=clip&fm=jpg&q=80&sharp=10&w=900&s=f84d720e8e7e82b63a9ed95c504f564b 900w, https://harvestmag.imgix.net/images/Arktis_Roger-Topp4.jpg?auto=compress%2Cformat&fit=clip&fm=jpg&q=80&sharp=10&w=1150&s=ff1e87b84581d5a95ff0d79dad8dfef2 1150w, https://harvestmag.imgix.net/images/Arktis_Roger-Topp4.jpg?auto=compress%2Cformat&fit=clip&fm=jpg&q=80&sharp=10&w=1400&s=53c24fa7e7373753c32f380c4b52fb9c 1400w, https://harvestmag.imgix.net/images/Arktis_Roger-Topp4.jpg?auto=compress%2Cformat&fit=clip&fm=jpg&q=80&sharp=10&w=1650&s=b632a026bd2e9c2899087701796ccc48 1650w, https://harvestmag.imgix.net/images/Arktis_Roger-Topp4.jpg?auto=compress%2Cformat&fit=clip&fm=jpg&q=80&sharp=10&w=1800&s=75f60d4f69305f8f130e63ccb382c18e 1800w)
![](https://harvestmag.imgix.net/images/Arktis_Roger-Topp1-1.jpg?auto=compress%2Cformat&fit=clip&fm=jpg&q=80&sharp=10&w=400&s=e0db1dbec28d4f9898bd9ac93760ce6c 400w, https://harvestmag.imgix.net/images/Arktis_Roger-Topp1-1.jpg?auto=compress%2Cformat&fit=clip&fm=jpg&q=80&sharp=10&w=650&s=6f1d8e6b16a04e7436daa51d2da0d25a 650w, https://harvestmag.imgix.net/images/Arktis_Roger-Topp1-1.jpg?auto=compress%2Cformat&fit=clip&fm=jpg&q=80&sharp=10&w=900&s=ddb50ada84e6908bd5170feb44dd3f1f 900w, https://harvestmag.imgix.net/images/Arktis_Roger-Topp1-1.jpg?auto=compress%2Cformat&fit=clip&fm=jpg&q=80&sharp=10&w=1150&s=68c9d5e5fe9eb6fc9ecf98f59c9c510a 1150w, https://harvestmag.imgix.net/images/Arktis_Roger-Topp1-1.jpg?auto=compress%2Cformat&fit=clip&fm=jpg&q=80&sharp=10&w=1400&s=11e946dcc69ec671726bb9ac2b4226b5 1400w, https://harvestmag.imgix.net/images/Arktis_Roger-Topp1-1.jpg?auto=compress%2Cformat&fit=clip&fm=jpg&q=80&sharp=10&w=1650&s=023ff4a6446c1f824ca52c855dfed404 1650w, https://harvestmag.imgix.net/images/Arktis_Roger-Topp1-1.jpg?auto=compress%2Cformat&fit=clip&fm=jpg&q=80&sharp=10&w=1800&s=595442753043f0a09bb74c9f3fb407f3 1800w)
Trøblete havis: Eit godt teikn?
På toktet møtte vi Arktis slik vi kjenner det frå naturdokumentarar: store blå-kvite flak av havis der flokkar av kvalross konkurrerte om plassen. Etter ei veke kom det beskjed frå styrmannen: isbjørn på styrbord side om lag ein kilometer unna. Gjennom kikkertane såg vi ei velfødd isbjørn-mor med to leikne ungar. Med blanda kjensler studerte eg familieidyllen. Eg kjenner meg heldig som får oppleve noko mange vil betale stort for (og attpåtil få løn!), men samtidig er eg bekymra for framtida til isbjørnungane.
Eg reiste til Arktis frå ein sommar som hadde slått alle klima-rekordar, med heitebølgjer i Europa, Asia og Nord-Amerika. Sjølv om klimaforskarar er forsiktige med å fastslå at vêret er ein direkte konsekvens av klimaendringar veit vi at heitebølgjer blir meir vanlege i ei framtid med høgare gjennomsnittstemperatur. Endringane skjer raskt, særleg i Arktis. Der stig temperaturane dobbelt så fort som det globale gjennomsnittet, blant anna gjennom ein ”positiv feedback” av smeltande havis som opnar større havområde, som tar opp meir solvarme enn den kvite isen. I Beauforthavet har havisen forsvunne i rekordfart. Historisk sett var området isdekt nesten heile året, men sidan midten av 90-tallet har studieområdet vårt vore isfritt i august.
Vi blei difor overraska over å møte så store mengder havis i år. Isen gjorde det utfordrande å ta prøver av dyreplankton og nesten umogleg å tråle etter fisk, men håpefull spurte eg fysikaren Steve om bord om havisen trass alt var godt nytt for Arktis. Dessverre måtte han skuffe meg: truleg hadde vind i år ført is nordfrå og sørover, der den bare vil smelte fortare.
![](https://harvestmag.imgix.net/images/Arktis_Roger-Topp2-1.jpg?auto=compress%2Cformat&fit=clip&fm=jpg&q=80&sharp=10&w=400&s=ab046a5d00e66110dd9a1a62724bb97c 400w, https://harvestmag.imgix.net/images/Arktis_Roger-Topp2-1.jpg?auto=compress%2Cformat&fit=clip&fm=jpg&q=80&sharp=10&w=650&s=34edd225c215d14b1625a1c922bcd657 650w, https://harvestmag.imgix.net/images/Arktis_Roger-Topp2-1.jpg?auto=compress%2Cformat&fit=clip&fm=jpg&q=80&sharp=10&w=900&s=1df616ce9822ce0b84e8172b1cde18d9 900w, https://harvestmag.imgix.net/images/Arktis_Roger-Topp2-1.jpg?auto=compress%2Cformat&fit=clip&fm=jpg&q=80&sharp=10&w=1150&s=66df67460109e28698d3ad278a12bd8d 1150w, https://harvestmag.imgix.net/images/Arktis_Roger-Topp2-1.jpg?auto=compress%2Cformat&fit=clip&fm=jpg&q=80&sharp=10&w=1400&s=22c558181b270bbec1dceb0d9961d810 1400w, https://harvestmag.imgix.net/images/Arktis_Roger-Topp2-1.jpg?auto=compress%2Cformat&fit=clip&fm=jpg&q=80&sharp=10&w=1650&s=bda87ccb7a2b00a4fd99c63d5dcbe7e9 1650w, https://harvestmag.imgix.net/images/Arktis_Roger-Topp2-1.jpg?auto=compress%2Cformat&fit=clip&fm=jpg&q=80&sharp=10&w=1800&s=831d1a2d89494b62498bcc825733ea4f 1800w)
![](https://harvestmag.imgix.net/images/Arktis_Roger-Topp3-1.jpg?auto=compress%2Cformat&fit=clip&fm=jpg&q=80&sharp=10&w=400&s=545e4fa8261455b8c6f6e1242469d63d 400w, https://harvestmag.imgix.net/images/Arktis_Roger-Topp3-1.jpg?auto=compress%2Cformat&fit=clip&fm=jpg&q=80&sharp=10&w=650&s=241c8c5bc08ab73c12b05269f4647fc5 650w, https://harvestmag.imgix.net/images/Arktis_Roger-Topp3-1.jpg?auto=compress%2Cformat&fit=clip&fm=jpg&q=80&sharp=10&w=900&s=3eb4672e6df2c2dbe4eb883e7da85ef9 900w, https://harvestmag.imgix.net/images/Arktis_Roger-Topp3-1.jpg?auto=compress%2Cformat&fit=clip&fm=jpg&q=80&sharp=10&w=1150&s=73d5648370c515f198951a89c3f0af31 1150w, https://harvestmag.imgix.net/images/Arktis_Roger-Topp3-1.jpg?auto=compress%2Cformat&fit=clip&fm=jpg&q=80&sharp=10&w=1400&s=044c0fb55fe3120c248be9a1ba7d4af7 1400w, https://harvestmag.imgix.net/images/Arktis_Roger-Topp3-1.jpg?auto=compress%2Cformat&fit=clip&fm=jpg&q=80&sharp=10&w=1650&s=4f80f3ae44aede98f3d72f1bab692566 1650w, https://harvestmag.imgix.net/images/Arktis_Roger-Topp3-1.jpg?auto=compress%2Cformat&fit=clip&fm=jpg&q=80&sharp=10&w=1800&s=15293d87a6a15b830d6f2f61e1d112a6 1800w)
Verdien av eit kaldt Arktis
Før eg reiste til Arktis for første gong var havis, isbjørn og hoppekreps noko eg bare kjende frå lærebøkene. Slik er det også for folk flest, som har anna å tenke på enn smeltande havis. Og er det så farleg? Kanskje er klimaendringane dårleg nytt for isbjørnen, men godt nytt for andre, meir varme-kjære dyr? Mindre havis kan også opne nye område for fiskeri, og nyleg segla det første kommersielle containerskipet gjennom Nordaustpassasjen. Kommersielt sett er kanskje eit ope Polhav meir matnyttig enn eit permanent isdekke?
Arktis er som ein termostat som held det globale klimaet i sjakk. Vi lærte på skolen at temperaturforskjellen mellom ekvator og polområda styrer dei globale luftstraumane – jetstraumane. Enkelt forklart går jetstraumane frå varme (ekvator-) til kalde (pol-) område, medan jorda sin rotasjon fører dei mot høgre i nord og til venstre i sør. Når polområda er kalde, slik vi kjenner dei, gir jetstraumane relativt stabile vestavindar. Men sidan den menneskeskapte oppvarminga skjer raskare i Arktis enn ved ekvator blir temperaturforskjellen mindre og jetstraumane treigare. Luftstraumar fører med seg vêr, og med treige jetstraumar kan vêr ”henge igjen” i eit område over lengre tid. Nokre dagar med tørke og varme er normalt, men etter fleire veker blir situasjonen kritisk, slik vi såg i sommar. Difor meiner klimaforskarar at eit varmare Arktis gir meir ekstrem-vêr. Treige jetstraumar er også meir ubereknelege, nett slik ei saktegåande elv tar fleire avstikkarar enn ein stor straum. Dette kan gi uvanlege vêrfenomen. Klimaforskarar har funne ein samanheng mellom ekstrem-kulde i Europa og svake jetstraumar som slepp kald luft frå Arktis sørover. I fjor vinter var det kaldare her heime enn på Nordpolen. Det kan vere ein kosekvens av eit varmare Arktis, og ikkje at globale klimaendringar er fake news.
Klimaendringane har konsekvensar for økosystema eg studerer i Arktis og for menneska som lev der. Arktiske økosystem er tilpassa ein kort og intens vekstsesong følgd av ein lang vinter. Eksplosjonen av is-algar og planteplankton når lyset slepp til, våroppblomstringa, gir grunnlag for feite hoppekreps som igjen er mat for fisk, sjøfugl og kval. Pattedyr som isbjørn og sel, men også urfolk i Arktis, bruker isen til å jakte. Når isen forsvinn mistar dei dette livsgrunnlaget. Og med mindre havis og høgare temperaturar blir arktiske artar, frå ørsmå plankton til fisk og pattedyr, gradvis erstatta av meir sørlege artar. Dermed endrar sjølve økosystemet seg til noko som likner meir på det vi har i det nordlege Atlanterhavet og Stillehavet.
I ein båt utanfor Alaska lærte eg at Arktis har ei nøkkelrolle i klimaendringane, men også eigenverdi som eit fantastisk og unikt system. Vi kjenner argumenta for å ta vare på biologisk mangfald: Ulike livsformer kan ha ein nytteverdi vi enno ikkje kjenner, variasjon er sikkerheit i møte med endring, og å fjerne noko frå eit økosystem kan ha uventa ringverknadar. Bio-mangfald blir oftast brukt om arts-variasjon, men mangfaldet av økosystem er òg essensielt. Mange kjempar for å ta vare på regnskogen. På same måte må kjempe for å ta vare på Arktis og dei unike livsformene der. Eg håper vi kan gjere det, både for hoppekrepsen og for etterkommerane etter isbjørn-mora vi såg denne sommaren.
![](https://harvestmag.imgix.net/images/Arktis_Roger-Topp5-1.jpg?auto=compress%2Cformat&fit=clip&fm=jpg&q=80&sharp=10&w=400&s=423e1816d47242252b05ce917de90279 400w, https://harvestmag.imgix.net/images/Arktis_Roger-Topp5-1.jpg?auto=compress%2Cformat&fit=clip&fm=jpg&q=80&sharp=10&w=650&s=f9089ba2f5a7ba5de92709633e476e5f 650w, https://harvestmag.imgix.net/images/Arktis_Roger-Topp5-1.jpg?auto=compress%2Cformat&fit=clip&fm=jpg&q=80&sharp=10&w=900&s=5d5a90c0360d0bff073cf01dd4361bae 900w, https://harvestmag.imgix.net/images/Arktis_Roger-Topp5-1.jpg?auto=compress%2Cformat&fit=clip&fm=jpg&q=80&sharp=10&w=1150&s=5313d745c1baa74586907e2732dfa32c 1150w, https://harvestmag.imgix.net/images/Arktis_Roger-Topp5-1.jpg?auto=compress%2Cformat&fit=clip&fm=jpg&q=80&sharp=10&w=1400&s=9b8caf54bd4702d3dfa461b4c0c7e658 1400w, https://harvestmag.imgix.net/images/Arktis_Roger-Topp5-1.jpg?auto=compress%2Cformat&fit=clip&fm=jpg&q=80&sharp=10&w=1650&s=eaaf03b8ef18a93d178a2dffc3f9b513 1650w, https://harvestmag.imgix.net/images/Arktis_Roger-Topp5-1.jpg?auto=compress%2Cformat&fit=clip&fm=jpg&q=80&sharp=10&w=1800&s=e6fbb8c63e516f67f630ec58fef6ff2d 1800w)