Kledd i stål - på 71 grader nord

Hytta på Måsøya i Finnmark kan se ordinær ut fra utsiden, kledd med praktiske stålplater, men det spiller ingen rolle. Det er omgivelsene, den mektige naturen, som gjør at søstrene Signy Lygre og Tordis Lunde lengter tilbake til øya.
- Det er egentlig ikke hytta, for den er ikke fantastisk flott og den er ikke lettvint å være i. Men det er natur og vær og himmel og hav og sky og fisk ..., sier Lunde.
- ... og fisk! utbryter Lygre.

De har litt av en reisevei til hytta. Første etappe er bilturen til Flesland flyplass, fra henholdsvis Bergen og Sotra. Deretter er det vanligvis fly til Oslo, før luftferden går videre til Alta. Derfra tar de buss i rundt 3,5 timer ut til Havøysund i Måsøy kommune i Finnmark. Så er det 20 minutter med hurtigbåten ut til Måsøya, før de må gå på beina et drøyt kvarter.
Da er de endelig framme på den 35 kvadratmeter store hytta som bestefaren bygde i 1973.
- Vi bruker circa 12 timer til hytta, og vi må tilpasse det til spesielle dager når det er transportforbindelse hele veien. Ellers må det bli overnatting her og der. Vi må møblere det skikkelig, ler Signy Lygre.
- Det er jo vanvittig lang ve?!
- Nei, det er ikkje vanvittig, det er heilt supert! utbryter Lygre.
Hun er gjerne på hytta fem uker i slengen om sommeren, mens for søsteren Tordis Lunde holder det ofte med to. I 2001 overtok de hytta etter tanta si, som hadde eid hytta sammen med faren deres. Den gang «var det ikke så mye med den», uten at det gjorde hyttegleden mindre. Etter noen år fikk de ordnet med nytt tak av vedlikeholdsfrie stålplater, siden det gamle var lekk.
- Fortsatt var det litt tragisk inne. Det var ingen isolasjon i gulvet. Så hvis noen måtte ligge på gulvet, så var du ganske våt da du våkna om morgenen, sier Tordis Lunde.

Hytta har verken innlagt strøm eller vann, og besto i utgangspunktet av ett rom og en sovealkove. Men i 2017 ble tre uker av sommeren satt av til en etterlengtet oppussing.
- Vi hadde mast og tenkt og tenkt, hvordan skal vi gjøre dette. Men så slo gutta boys til, og vi fikk oppgradert stedet, forteller Lunde. Ektemennene Kjell Magnar Lygre og Einar Lunde snekret i stand to soverom, for å sikre parene litt privatliv. Hvert rom inneholder nå en liten kommode og en plassbygd dobbeltseng som måler nøyaktig 150 x 183 centimeter.
- Så sengene er ikke for de lengste av oss! Min mann er den høyeste i gjengen, kanskje borti 180. Det går hvis du ikke strekker ut bakfoten, ler Lygre.

Betalte med tobakk og pils.
Det ble tilleggsisolert i gulv og tak, satt inn ferdigpanel innvendig, og lagt klikklaminat som ser ut som rekved på gulvet. Kjøkkenet ble oppgradert til en variant fra Ikea med tre skuffeseksjoner. En firmenning på øya hadde en gasskomfyr til overs, og den ville han gjerne kvitte seg med mot en pakke tobakk. - Da seier ho søstra mi: Du kan få to! forteller Lygre.
- Så gikk vi på butikken og kjøpte to pakker tobakk. Vi fikk helt sjokk, det var jo veldig dyrt.
- Men ikkje for ein gasskomfyr! utbryter storesøster Lunde.
En annen firmenning sto for gasskjøleskapet. Det skulle han ha tolv pils for.
- Før hadde vi en jordkjeller, og en kasse nedgravd i jorda var kjøleskap, forteller Lygre.

Heldigvis ingen trær.
De er begge født og oppvokst på Måsøya, men nå bosatt på Vestlandet. Det kunne ikke falle dem inn å skaffe seg hytte med litt kortere reisevei.
- Dette er den fineste plassen på jord. Hvis du hadde sittet der på plattingen en kveld, både sommer som og vinter, og sett på himmelen og havet ... Det er vanskelig å forklare med ord, sier Lygre.
- Men det er vel nok av vær og flott natur på Vestlandet også?
- Jo da, men her er det bare masse trær som står i veien, sukker søstrene.
- Der oppe er det ikke et eneste tre som er over tjue centimeter. Men noen planter trær i hagen, det er en uting. Trærne tar utsikten, mener søstrene.
- Vi er født og oppvokst uten trær. De er mørke og svarte og tar overhånd, rett og slett, sier Lunde.

Matauk på sjøen.
På hytta tilbringer «gutta boys» mye av tiden i en liten båt med påhengsmotor, hvor de håver inn vinterens fiskemiddager. Fangsten fileteres og oppbevares hos noen fastboende fiskere, før den sendes frossen med hurtigruta tilbake til Vestlandet.
Søstrene Lygre og Lunde trives best ute på plattingen, gjerne iført varme bukser de har sydd selv av et ullteppe.
- Jeg synes alle dager er perfekte. Vi har jo klær, hvis det er kaldt og regner, er det bare og kle på seg. Er det fint, så sitter vi ute på plattingen og ser ut i lufta, på alt og ingenting. Det er aldri dårlig vær, mener Lygre.
- Og så skinner sola dag og natt. I sommerhalvåret står sola opp 15. mai og går ikke ned igjen før circa 1. august. Om høsten og vinteren blafrer det fantastiske nordlyset over himmelen, legger Lunde til.
- Hvordan er det å være der når det stormer som verst, da?
- Heilt fantastisk!