Anbefalt klassisk musikk til folk uten peiling

Her: Livet - i følge klassisk musikk. (Hør musikken på Spotify mens du leser).

Når du står opp om morgenen: Arvo Pärt, Spiegel im Spiegel. Enkelt og greit.

Når du trenger en oppkvikker en hverdagsmorgen på vei til jobb: 4. sats i Joseph Haydns 88. symfoni.

Når du trenger inspirasjon: 2. satsen i Schubert kvintett i c-dur. Litt eldre innspilling, men fortsatt den beste: Med Isaac Stern, Alexander Schneider, Milton Katimas, Pablo Casals og Paul Tortelier. Ta deg tid til hele plata/verket, dette er kammermusikkens Kind of Blue.

Når du må få ting gjort på jobben: Prokofievs symfoni nummer 1, Klassisk symfoni.

Når ting er uklart. Sånn generelt: Det enkle svaret er Johann Sebastian Bach. Det er også det lange svaret. Det korte svaret er Murray Perahia spiller engelsk suite nummer to, første låta: prélude.

Når det regner: 1. sats i den sjette av Bach franske pianosuiter, spilt av Murray Perahia.

Når du føler deg maritim – og får lyst å høre noe av det fineste som er spilt inn på plate, uansett sjanger, til alle tider: Janet Baker som er solist i Elgars Sea Pictures. Hele verket.

Når du kjører bil, med god plass på veien og høy himmel over deg: 1. satsen i Rachmaninovs 3. pianokonsert, med Marta Argerich. Eller Leif Ove Andsnes.

Om livet, kjærligheten, alle havene, alt koket og døden: Vier Letzte Lieder av Richard Strauss. Tallrike gode innspillinger, men gjerne den med Gundula Janowitz som solist.

Når du er sinna: 2. satsen i Dmitri Sjostakovitsj strykekvartett nummer åtte. Gjerne med St. Lawrence String Quartet.

Når det våres!: Goldberg Variations av J.S. Bach med Britten Sinfonia.

Når du er forelsket: Adagiettoen (4. satsen) i Gustav Mahlers 5. symfoni. Skrevet som en kjærlighetserklæring til lyset i Gustavs liv, Alma. Som senere ble et mørke i hans liv. Men det er en annen historie.

Når du bare har lyst å høre en veldig fin basstemme: O Isis und Osiris fra Mozarts Tryllefløyten, med Franz Crass.

Når du føler for å invadere et land: Førstesatsen i Beethovens 7. symfoni, med Carlos Kleiber.

Når du er nødt til å holde deg våken to timer til: Valkyrierittet av Wagner. På repeat.

Når du synes synd på deg selv og trenger å være martyr i ditt eget liv: Wenn mein Schatz Hochzeit macht av Gustav Mahler fra Liedere eines fahrenden Gasellen. Med Federica von Stade.

Når du lurer på hvordan en kastratsanger lød: Søk etter Alessandro Morchetti, den eneste kastratsangeren som nådde grammofonalderen.

Når det er fem minutter til du skal inn på et jobbintervju: Skulle først til å skrive Nessum Dorma fra Puccinis Turandot. Men da får du bare overtenning, og det trenger du ikke. Prøv heller Chopin. Preludes opus 28, nummer 15. Også kalt regndråpe-preludiet.

Når du bare føler for deilig pomp og prakt: Händels Zodak the Priest. Denne har du kanskje hørt deler av før, som en del av Champions League-hymnen. Men hør hele, og føl deg som verdens hersker etterpå.

Når du kjører tog: Preludiet fra Holberg-suiten av Edvard Grieg. Dette må ha nesten ha skrevet om bord i et tog.

Når du føler deg jaget og overvåket, og du ønsker å forsterke denne følelsen: Dies Irae fra Verdis Rekviem.

Når du lurer på hvor galt det kan gå når en popstjerne forsøker seg på opera: Michael Bolton synger opera. My secret passion, heter plata. Det burde den forblitt.

Når du lurer på hvor bra det kan gå når en operastjerne forsøker seg på pop: Anne Sofie von Otter synger ABBAs Like An Angel.

Når du pynter til fest: Timenes dans, Danza delle ore, fra Ponchiellis opera La Giaconda.

Når du er bakfull: Slike dager skal være rolige og fine. «Det er synd en må gjennom all det grove drikkeriet for å få den fine bakrusen», sa Wildenvey. Kjør på med Joseph Haydn-silke, hans cellokonsert nummer 1, 2. sats. Gjerne med mestercellist Mstislav Rostropovitsj.

Når du trenger trøst: As With Rosy Steps The Morn av Georg Friedrich Händel, med solist Lorraine Hunt Lieberson.

Når det kveldes: Aftonstämning med Jussi Björling.