Naturkunnskap

Kjære leser, du er omgitt av sopp

Soppen er overalt, selv om du ikke kan se den. Og den angår deg, på måter du ikke ante.


Soppriket er antagelig den gruppa levende organismer som finnes på flest steder og i flest ulike miljøer på jorda. De finnes i jord, vann, sjø og luft, og under alle klimatiske forhold. Soppriket har ikke bare lyktes å tilpasse seg de aller fleste naturlige miljøer: De kan også infisere menneskelige konstruksjoner som bygninger, båter, fly og elektriske apparater – gitt at det finnes spor av organiske stoffer. Til tross for at de er over alt, er det svært få som er klar over at vi omgir oss med sopp hver eneste dag. Men det gjør vi. På godt og vondt.

(artikkelen fortsetter)

A. Mørk honningsopp (Armillaria ostoyae) er verdens største organisme. Foto: Jerzy Opioła via Wikimedia commons // CC BY-SA 4.0.

B. Korallsoppen Ramaria araiospora har korallformet fruktlegeme. Foto: Ron Pastorino (Ronpast) via Wikimedia commons // CC BY-SA 3.0

«Det skjulte riket»

Hva tenker du når du hører ordet sopp? Kjente matsopper som kantarell, champignon og steinsopp? Enkelte vil kanskje huske muggsoppen på brødskiva som ble liggende i skolesekken over ferien eller den plagsomme fotsoppen som kan dukke opp mellom tærne. Sannheten er at sopper er så utrolig mye mer enn dette og de finnes overalt. Når du møter på en sopp, er det slett ikke sikkert at du verken skjønner eller oppdager det. De fleste sopparter lever nemlig mesteparten av livet som et nettverk av fine tråder – hyfer – skjult under overflaten på soppens leveplass – enten det er i jorda eller i den gamle rømmeboksen i kjøleskapet. Det er dermed ikke uten grunn at soppriket ofte blir kalt «Det skjulte riket». Noen sopparter vil danne fruktlegemer for å spre sporene sine, og det er vanligvis på dette tidspunktet de blir synlige for oss. Fruktlegemet er det som i dagligtale blir betegnet som soppen. Men fruktlegemet har som regel kort levetid – noen uker eller måneder. Det usynlige hyfenettverket er derimot flerårig og kan bli ganske enormt. Verdens største organisme er en parasittisk sopp som lever gjemt under bakken i Oregon i USA, hvor den brer seg over hele ni kvadratkilometer. På norsk heter den mørk honningsopp (A) og har fruktlegemer som ikke røper at den er verdens største.

Men hva er egentlig sopp? Utseendemessig kan noen sopp-fruktlegemer likne på plantenes rot pluss stilk med noe på toppen. I botanikkens spede begynnelse ble da også soppene klassifisert sammen med plantene. Men sopper mangler klorofyll og er faktisk nærmere beslektet med oss (dvs. dyrene); dog med utvendig fordøyelse. Sopp tilhører derfor sitt eget rike: soppriket, som er et svært mangfoldig rike, med langt flere arter enn det finnes av planter; de fleste ennå uoppdaget. Den enorme bredden av livsmiljøer har ført til et fabelaktig sopp-mangfold med de utroligste spesialiseringer. Sopper forekommer i alle mulige former og farger, for ikke å snakke om lukter. Det finnes eksempler på sopper som er formet som koraller (B), blomkål (C), stjerne (D), slim (E) og gelé (F). Noen sopper lukter klor (G) mens andre kan lukte død og fordervelse (H). Enkelte sopper kan til og med lyse i mørket, som den tropiske hettesoppen Mycena chlorophos (I). Sopper lever enten som parasitter på levende organismer, som nedbrytere av dødt organisk materiale, eller i et gjensidig fordelaktig samliv med andre organismer.

(artikkelen fortsetter)

D. Brun jordstjerne (Geastrum fimbriatum) har et stjerneformet fruktlegeme. Foto: Tatiana Bulyonkova via flickr // CC BY-SA 2.0

E. Trollsmør (Fuligo septica) har et slimete fruktlegeme. Foto: StephanD66 via Wikimedia commons // CC BY-SA 4.0

C. Blomkålssopp (Sparassis crispa) har blomkålformet fruktlegeme. Foto: GeographBot via Wikimedia commons // CC BY-SA 2.0

F. Gul gelésopp (Tremella mesenterica) har et geléformet fruktlegeme. Foto: Björn S... via flickr // CC BY-SA 2.0

Skrekkfilminspiratoren

La oss starte med det skrekkeligste. Blant parasittiske sopper finnes mye til inspirasjon, eller skal vi si forferdelse? I noen tilfeller utspiller det seg ganske grusomme scener, og sopp-infiserte zombier har inntatt både film- og dataspillbransjen. Ikke uten grunn, for virkeligheten kan være skremmende. Parasittsoppen mørk honningsopp (den med verdensrekorden) sprer seg nærmest usynlig og forårsaker død og fordervelse på sin vei. Sakte med sikkert sluker den tre etter tre, og den kan spise det aller meste. Et annet eksempel er åmeklubbene: De nøyer seg ikke bare med å infisere andre levende organismer for å stjele sin næring fra dem (slik som parasitter flest) – de påvirker også vertens hjerne til å endre adferd til egen vinning. De kan for eksempel få insektlarver til å grave seg ned før forpupping, siden deler av soppen kan utvikle seg først når verten er død. Sagt med rene ord får de larven til å begrave seg selv levende ved hjelp av «mind control». Disse makabre soppene infiserer heldigvis primært insekter og edderkoppdyr. Etter at vertens død omsider inntreffer, avsluttes dramaet på mystisk vis med utvekst av noen små klubber (J). En tredje morderisk sopp er chytrid-soppen, som angriper amfibiers hud. Det påvirker deres evne til å regulere vann- og elektrolyttnivåer og fører til hjertesvikt. Soppen forårsaker katastrofal dødelighet og tilbakegang hos enkelte arter av frosker, padder og salamandre. Sykdommen har utryddet over 90 og forårsaket en kraftig nedgang i minst 500 amfibiearter de siste 50 årene. Kjæledyrhandel kan ha skylden for mye av spredningen. Det er likevel langt fra alle parasitter som fører til død og utryddelse av arter, så lenge verten kan holde dem i sjakk. Selv om vi mennesker (enn så lenge) slipper unna mørk honningsopp, åmekubbene og chytrid-soppen, går ikke kroppene våre helt under parasitt-sopp-radaren. Vi skal faktisk være takknemlig for begge deler. Vi er verter for en artsrikdom av sopper, både inni og utenpå. Vi har sopp i både munn, mage og tarm som skaper balanse i bakteriefloraen – men også mer plagsomme typer som ringorm, fotsopp (K) og underlivssopp. Under normale forhold, er disse soppene heldigvis ufarlige for oss mennesker.

(artikkelen fortsetter)

G. Liten luthette (Mycena epipterygia) lukter klor. Foto: James Lindsey via Wikimedia commons // CC BY-SA 3.0

H. Stanksopp (Phallus impudicus) lukter død og fordervelse. Foto: Jörg Hempel via Wikimedia commons // CC BY-SA 3.0

I. Den tropiske hettesoppen Mycena chlorophos lyser opp i mørket. Foto: Anonymous Powered via Wikimedia commons // CC BY-SA 3.0

R. Silkekjuke (Trametes versicolor) forårsaker hvitråte og kan brukes til degradering av polyklorerte bifenyler (PCB) i jord forurenset av avløpsvann. Foto: Selso via Wikimedia commons // CC BY-SA 4.0

Renovasjonsarbeideren

Over til noe langt triveligere, selv om det kanskje ikke høres slik ut på navnet -- nedbryterne. Gjennom nedbrytning av dødt organisk materiale, spiller sopper en svært viktig rolle i naturens næringskretsløp. Uten sopp ville naturlandskapet sett ganske annerledes ut; det ville blitt mer eller mindre ufremkommelig. Dette scenariet fant faktisk sted for omtrent 350 millioner år siden. I den geologiske tidsperioden karbon begynte nemlig datidas trær å utvikle den sterke bestanddelen i celleveggen som kalles lignin. Mangel på organismer som kunne bryte den sterke lignin-strukturen var en medvirkende årsak til at døde trær hopet seg opp, lag på lag, og utgjorde opphavet til fossile kullforekomster. Vi kan derfor si at mangelen på nedbryter-sopper den gang var viktig for den industrielle revolusjonen og dermed den velstand vi nyter godt av i dag. En velstand som ikke har kommet uten miljø-kostnad, men det er en annen sak.

I løpet av noen millioner år, utviklet sopper evnen til å bryte ned lignin. I dag finnes en stor artsrikdom av sopper som kan gjøre denne viktige nedbryter-jobben, mens de samtidig letter egen tilgang til den energirike cellulosen. Gjennom sin nedbrytning av lignin og cellulose i treet, forårsaker mange av skogens kjuker og poresopper det vi kaller hvitråte. Navnet kommer av at de gjenværende restene av treet er fibret og lyst av farge. Ett eksempel er den fargerike sinoberkjuka (L). Men ikke alle råtesopper bryter ned lignin. Rødrandkjuka (M), for eksempel, skaffer seg tilgang til treets energirike bestanddeler via andre kjemiske reaksjoner og forårsaker det som kalles brunråte. Restene av lignin blir liggende igjen og oksideres, ofte i opptil 50 år, og kan observeres som brune rektangulære biter. Derav navnet brunråte.

Soppen gjør utvilsomt en svært viktig jobb når den bryter ned dødt organisk materiale. Det kan likevel være vanskelig å sette pris på råtesoppen når den inntar våre menneskeskapte konstruksjoner. Ettersom sopp kan leve de fleste steder, er diverse materialer og konstruksjoner utsatt for soppskade. Ekte hussopp (N) er alle huseieres store mareritt. I løpet av relativt kort tid kan denne soppen gjøre omfattende ødeleggelser på treverk gjennom å frakte med seg vann fra fuktige steder til tørre områder i huset og bryte ned treverket.

(artikkelen fortsetter)

J. Rød åmeklubbe (Cordyceps militaris) parasitterer på larven til prosesjonsspinneren Thaumetopoea pityocampa. Foto: Jose Ramon Pato via Wikimedia commons // CC BY-SA 3.0

K. Fotsopp forårsakes av en rekke forskjellige sopper, vanligvis arter i slektene Trichophyton, Epidermophyton og Microsporum. Foto: James Heilman, MD via Wikimedia commons // CC BY-SA 3.0

L. Den fargesterke sinoberkjuka (Pycnoporus cinnabarinus) forårsaker hvitråte. Foto: Nathan Wilson (nathan) via Wikimedia commons // CC BY-SA 3.0

M. Rødrandkjuka (Fomitopsis pinicola) forårsaker brunråte. Foto: Tiia Monto via Wikimedia commons // CC BY-SA 3.0

Livgiveren

Tilbake til soppens goder. Visste du at sopp har en stor del av æren for vår egen eksistens? Vi kan nemlig takke soppen for utviklingen av livet på landjorda slik vi kjenner det i dag. Vi skal langt tilbake i tid, til da plantelivet kun fantes i vann. Samlivet mellom planterøtter og sopp, som på fagspråket kalles sopprot eller mykorrhiza, oppstod for ca. 450 millioner år siden. Denne «nyheten» var helt avgjørende for plantenes tilpasning til et liv på den ugjestmilde landoverflata. Gjennom tidlige former for sopprot bedret nemlig sopper plantens næring- og vannopptak og muliggjorde plantenes landgang. Soppen gir også planterøttene beskyttelse mot slitasje og sykdommer, som i sin tur fører til bedret rot-helse og lengre levealder. Andre fordeler planten får gjennom sopprot er større toleranse for salt og tørke, i tillegg til økt toleranse for høy jordtemperatur, tungmetaller og ekstrem pH. Som gjenytelse får soppen næring – sukker og fett – og en vert å leve i. Hvor stas det er å leve i samliv med sopp gjenspeiles i at mer enn 90 prosent av alle plantearter har en form for sopprot. Relativt ny viten er at flere planteindivider og plantearter kan ha sopprot med flere sopp-individer og sopparter samtidig. Dette skaper et komplekst underjordisk kommunikasjonsnettverk som etter all sannsynlighet har stor betydning for naturens bærekraft. Derfor, skulle du være så heldig å få se den spektakulære sopprot-soppen skarp rustbrunpigg (O), som er dekket av en rød saft som ligner på bloddråper, så skjenk denne – og alle andre sopprot-sopper (herunder viktige matsopper som kantarell og steinsopp og giftsopper som rød fluesopp) – en takknemlig tanke for livets eksistens på landjorda og dets gode helse.

(artikkelen fortsetter)

O. Skarp rustbrunpigg (Hydnellum peckii) levet i et sopprot-samliv med furu eller gran. Foto: Bernypisa via Wikimedia Commons // CC BY-SA 3.0

N. Hussopp (Serpula lacrymans).

Foto: Foto: Johan Mattsson, Mycoteam AS. Gjengitt med tillatelse av fotografen.

P. Enzymer produsert fra sopp i slektene Aspergillus og Trichoderma brukes til å lage “Stone washed” effekt på jeans. Foto: Lion Hirth (Prissantenbär) via Wikimedia Commons // CC BY-SA 3.0

Q. Blågrå østerssopp (Pleurotus ostreatus) forårsaker hvitråte og kan brukes til degradering av polyklorerte bifenyler (PCB) i jord forurenset av avløpsvann. Foto: Dominic Alves via flickr // CC BY-SA 2.0

Hverdagshelten

Sopper spiller også en mer direkte rolle for oss i det daglige. Sopper brukes i alt fra opprydding av miljøgifter til produksjon av mat, drikke, medisiner, klær og biodrivstoff. Kjendisen Penicillium har de fleste hørt om -- muggsoppslekta som blir brukt til å produsere antibiotika. Men kjenner du muggsoppene Tolypocladium inflatum og Aspergillus terreus? Førstnevnte skiller ut stoffet syklosporin, som er et av de viktigste immundempende medikamentene vi har. Denne soppen ble første gang funnet på Hardangervidda i 1970 og kalles på norsk Hardangervidda-soppen eller syklosporinsopp. Sistnevnte, Aspergillus terreus, har en rekke uønskede egenskaper samtidig som den har vist seg effektiv som produsent av det kolesteroldempende stoffet lavastatin.

Sopp er viktig i industrien. Industrielle enzymer kommer ofte fra ulike Aspergillus-arter og jordmuggsoppene Trichoderma. Bruksområdene er mange og til dels overraskende. Enzymer produsert fra sopp i disse slektene brukes blant annet i biologiske vaskepulver og til å gi en “stone-washed” (P) effekt på denimklær. Jordmuggsoppene kan brukes til å produsere drivstoff, ved å bryte ned jordbruksavfall til sukker som deretter blir fermentert av gjær og ender som bioetanol. Aspergillus-soppene spiller på sin side en rolle i produksjonen av Lego. Syntetisk gummi, som legoklosser består av, lages nemlig ved hjelp av itakonsyre fra Aspergillus. Ikke nok med det -- arten Aspergillus tubingensis er i stand til å bryte ned plast, et talent som kan komme godt med for å ta hånd om det økende plast-problemet i verden. Også andre sopper kan konsumere og bryte ned miljøgifter og er dermed viktig i opprydding av forurensning. Eksempler på dette er hvitråte-artene blågrå østerssopp (Q) og silkekjuke (R), som begge kan brukes til å bryte ned polyklorerte bifenyler (PCB) i jord forurenset av avløpsvann.

Leser du fortsatt? I så fall vet du nå litt mer om hvordan sopper omgir oss i hverdagen og hva de gjør for oss. Vi håper vi har gjort «Det skjulte riket» mer synlig for deg og hverdagen litt mer interessant. Ble du litt fasinert (eller skremt) av åmeklubbene, så kan opplevelsen antagelig forsterkes av denne fire-minutters filmsnutten produsert av National Geographic.