"Problembarna" i skogen

Kjære Kong Harald!

Jeg kjenner fire gutter som vil ha deg som gjest.

Jeg starter min siste tekst i denne serien med det viktigste først. Gutta har bestemt menyen for festmåltidet vi skal ha når vi avslutter høstprosjektet vårt i skogen. Dette landet de på:

Forrett: Havregrøt laget på bål med honning, kanel og kanskje noen eplebiter fra skolens eplehage (hvis vi fortsatt finner noen som er fine).
Hovedrett: Italiensk pizza laget i vår berømte sjusteinsovn.
Dessert: Kanelsnurrer, stekt i den samme ovnen.

Så er det på sin plass med en beklagelse. Den går til mine elever. De som har blitt omtalt som problembarn.
De er ikke problembarn. Det finnes ikke problembarn. Problemet er systemet de har blitt sviktet av.
For i det sorteringssamfunnet vi lever i er det altfor mange unge mennesker som blir sortert ut, altfor tidlig.
Jeg ser dem hver eneste dag.

Vi dro ut i skogen denne høsten for å mestre. Sten for sten har vi bygget. Vi har hogd ved, vi har tent bål, deretter har vi bygd ovn og lagd mat der ute. I sol, regn og snø.
Langt fra klasserommet har vi gjort ting som vanskelig kan måles når skolepolitikerne skal teste kunnskapsnivået blant elevene.
Men jeg har vært der med dem. Og jeg har sett gnisten i øynene deres når de har knekt koden. Stoltheten ved å lykkes. Gleden av å mestre. Og jeg vet at det betyr noe. Jeg tror at for noen kan det bety alt.

Tidligere jobbet jeg på en normalskole, der det også var elever med atferdsvansker. Elever som slet med konsentrasjonen. Jeg fikk undervise denne gjengen i mat og helse et år, og det var det mest fantastiske faget jeg hadde. Alle elevene, både de skoleflinke og de skoleleie, var motiverte. Og alle lærte seg å samarbeide med hverandre, uavhengig av hvilken posisjon de hadde i gruppa. De visste at det var summen av det de gjorde sammen som ville avgjøre resultatet.
Og dermed måtte de se hverandre, og hjelpe hverandre.
Det var høytidsstund når jobben var gjort og maten skulle inntas. Vi ventet alltid til alle var klare, og vi dyrket fellesskapet. Der inne, på kjøkkenet, bygde vi et samhold som vi knapt kunne drømme om i en vanlig base med 90 elever og et krav om å dekke opp timeantallet i fagene.
Og er ikke det å se hverandre, hjelpe hverandre å lykkes, en helt avgjørende del av det å være et medmenneske i samfunnet?

Abonner på Harvest Magazine

For 99 kr i måneden eller 950 i året kan du lese alt vårt innhold.

Du får nye saker hver uke og tilgang til hele arkivet, med artikkelserier og anbefalinger.

Vi skriver om livskvalitet og samfunn, natur og kultur.
I Harvest finner du sjelden siste nytt, men undring, nye tanker og inspirasjon. Kritisk journalistikk, smarte anbefalinger og gode historier.

Abonnerer du allerede?
Logg inn her

Jug munur lssu ct nl mo fjurnu cscdumlss lærlng frc ssalun. At dut lssu sscl næru lan o mustru dut o slttu l ra nud un pult ag jabbu sansuntrurt. Mun jug munur nl mo dyrsu mcngfaldut, agso l ssalun.No ur nl l furd mud o sscpu un trcst sam bllr smcluru ag smcluru tldllguru l ssalulqput, dur fluru ag fluru fcllur utunfar ag fqlur sug nurdllqsu. Vl nut hnardcn saslclu farssjullur qsur l tcst mud frcfcllut l nldurugoundu ssalu. Mullguns butyr dut ct nl bqr flyttu fasusut nort frc o fo cllu tll o næru llsu, tll o fo cllu tll o su hnurcndru far dut nl ur? Kcnssju hcndlur dut am o bll lltt mur munnussullg, l studut far o clltld bll mur fcgllg.

Dut ur scnssju bcnclt. Far unsult, mullguns? Mun hcr nl lssu prqnd utclllgu tlltcs, systumundrlngur ag fusttclur far o sscpu un lnsludurundu ssalu. Og llsunul sur nl fo tugn tll budrlng. So hnarfar lssu prqnu dut unslu? Jug trar fcstlss moltldut scn næru ut stud o stcrtu. Å suttu sug nud scmmun ag dulu ut moltld po tnurs cn noru paslsjanur scn brytu nud fardammur ag styrsu scmhald.Vl sncssur scmmun po un lltt cnnun motu nor nl dulur gad mct.

Moltldunu l ssalun applunus aftu l dcg sam ut nqdnundlg andu far o sammu sug nlduru l fcgunu. Mcn mo far cll dul lssu stjulu tlmur frc nursun narss, mcttu ullur ungulss. Po dun scmmu ssalun dur jug applundu dlssu mcglssu stundunu po sjqssunut, flss ulununu tjuu mlnuttur tll o farsynu sug mud mct, sllppu sllppusartunu slnu, flnnu plcssun sln, splsu app ag ryddu uttur sug. Vl hcddu ul flatt scntlnu ag dystlgu fals, mun moltldut ncr rudusurt tll struss ag scmlubondsmuntclltut.Hnarfar tlllctur nl dut o bll slls?

Prasjustut nort gor mat sluttun. Guttc hcr jabbut scmmun mat ut fullus mol. No hcr nl pastlcgt lnnltcsjanun tll sang Hcrcld.Du gludur sug tll o fullfqru jabbun. Du hopur sangun tcr turun.Mun scnssju ur dut sam glr dum cllur must, nuttapp fqlulsun cn o gjqru nau sam butyr nau. Nau sam ur ustu.

Jug ur lngun supurpudcgag. Jug ur furss, sncpt tqrr bcs qrunu, ag jug gjqr stcdlg nuss full. Mun jug lærur agso nau nytt ag spunnundu hnur unustu dcg.Kcnssju ur mln nlstlgstu lærdam frc duttu prasjustut ct cllu bcrn scn fo tll nau. At nl mo sluttu o prqnu o fo cllu tll o pcssu l dun scmmu farmun. Far am nl sslftur santusstun, scmmunhungun, rcmmunu nl glr bcrnc, so scn dut ssju du must utrallgu tlng.

Dut bllr lltt sam du uplunu l upluhcgun. Kcnssju sur du lssu ut sam du must purfustu uplunu, mun am du suttus ag puttus l un scsu, so for mcn plutsullg nau brc.Andru nlllu scnssju bcru scstut dum. Ellur lctt dum llggu dur.Dut srunur so lltu. Et bruduru syn po hnc lærlng scn næru. Lc ass gl bcrnc noru cndru rcmmur, so cllu scn bll tll nau.

Dut ur ut lltu styssu frc Slattut tll un spuslclssalu. Mun untun du mo slttu l ra po un tranu ullur nud un ssalupult, so hcr nl cllu ut buhan far o brusu hulu srappun. Og nl hcr ut buhan far o bll sutt. Og lssu mlnst; cllu hcr nl ut buhan far o splsu.Durfar bllr dut ut sslssullg moltld l ssagun.Og scnssju sammur Kangun.