Når jorden er god, er allting godt

Bøyd over kompostbingen kjenner jeg eimen av jord, som jeg vet kommer fra uendelige mengder mikroorganismer.
Jeg har sett det mikroskopet.
Yrende og tett som Petersplassen på første påskedag.
Jeg vet de har dårligere tid enn meg der nede i jorden, for de fleste lever hele livet sitt på et døgn eller to.
De fødes og de dør.
De spiser og blir spist.
Alt levende blir til og går bort i en uendelig fluks.
Det er det som er død og brød.
Fra jord er du kommet-sykluser.

Vil vi lage levende jord må vi lage hendelser.
Biologiske kjedereaksjoner.
Det er sånn jord skal være.
Velfylt og eimende.

Jeg liker å tenke at jeg er ei stor eik når jeg lager god jord.
At jeg sørger for mat til mikroorganismene der nede i jorda mi.
Jeg samler eikenøtter og knuser de litt, før de blandes inn sammen med høstblader og grønt.
De må ha mat og vann, akkurat som du og jeg.
Det er lett å skaffe seg en sekk god levende jord.
Vi må bare bruke spaden i stedet for lommeboken.
Med lommeboken kan vi i beste fall kjøpe oss en sekk med noe middelmådig jord, men med spaden kan vi lage den fineste og mest biologisk velfylte jorda i verden.
Jeg tror praktisk talt ikke du bruker mer tid enn en tur i butikken heller, og husk hvilken glede vi kan ha av det.
Når høstløvet faller er det nesten som pengesedler daler ned, og med spaden fryder jeg meg over å blande jord og snadder sammen til det som skal bli «gull» for plantene mine.

(artikkelen fortsetter)