Jeger i Svalbards villmark

I en av verdens vakreste og farligste villmarker på Svalbard, flere dagsmarsjer fra folk, bor fangstmannen Tommy Sandal (40). Etter å ha overvintret åtte år alene på den historiske fangststasjonen Austfjordnes sammen med grønlandshundene sine, har han nå kjøpt fangststasjonen på Akseløya sammen med kjæresten Elise. Han lever et unikt liv som handler om mann mot natur, om et liv i møte med voldsomme naturkrefter, om å drepe for å overleve. Om kjærlighet til naturen og ønsket om å leve i ett med den.
Året rundt lever han i den brutale og sårbare naturen og jakter bytter han foredler til mat. Hver dag spiser han sin egen fangst. Han ivaretar urgamle fangsttradisjoner og jakter på den gammeldagse måten. Han har få moderne hjelpemidler og bruker hund, slede og ski for å komme seg rundt vinterstid.

Tommy forlot fastlandsnorge for 11 år siden for å leve ut fangstmannsdrømmen på Svalbard. Helt siden han som liten gutt fulgte i bestefarens fotspor mot byttet, har jakt og fangst vært hovedinteressen. Og uansett hva han gjorde i livet, vendte han hele tida tilbake til det samme sporet – ønsket om å være sin egen herre og utelukkende leve av egen fangst. Friheten, opplevelsene og utfordringene, kombinert med det sterke ønsket om å leve i ett med naturen, var drivkraften hans.
Livsformen Tommy har valgt balanserer på yttergrensene til hva som er mulig. Med ekstrem kulde, bresprekker, tynn is, måneder i mørke uten kontakt med omverdenen og farlige møter med isbjørn i terrenget, hvor de er to konkurrenter som kjemper om samme bytte.

Klokken har så vidt passert fem om morgenen. En ubuden gjest nærmer seg hytta i raskt tempo. Den har retning mot kjøttstativet. Hodet vaier fra side til side, og dyret peiler seg inn i riktig retning ut fra lukten. Tommy våkner av at Rusk varsler bjørn. Hunden røsker så hardt i kjettingen at det knaker i hele hytta. Med rifla i hånden løper Tommy ut og ser isbjørnen som nærmer seg. For å holde bjørnen på avstand slipper han Rusk, og den store grønlandshunden stormer fryktløs mot verdens største rovdyr. Bjørnen blir overrumplet, den bråsnur og setter farten mot fjellet bak hytta. Når Rusk kommer helt opptil bjørnen, fyrer Tommy av et rifleskudd i lufta. Det ljomer mellom fjellene. Bjørnen skvetter voldsomt og får ekstra fart på seg. Med Rusk i hælene bykser den i vill fart oppover og forsvinner over nærmeste bergknaus. Like etterpå kommer Rusk stolt tilbake til Tommy, slik han alltid gjør når han har jaget bort en bjørn.

Tommy lever av å drepe dyr. På mange kan måter det synes brutalt. Men hans fremste tanke er dyrevern. Han setter seg ikke over dyra, men sidestiller seg med dem. Han bruker all sin tid på å studere dem og øke kunnskapen om deres liv og økologi, slik at jakten foregår så skånsomt som mulig.
Lars Haltbrekken, leder i Norges Naturvernforbund, skriver i forordet til boka Jeger i Svalbards villmark: "Som en del av naturen er vår høsting av ressursene en selvsagt bit av kretsløpet, så lenge høstingen ikke reduserer bestandene vi nyttiggjør oss av. Sandals filosofi går rett inn i kjernen av den norske naturverntradisjonen."

Tommy følger naturens rytme, og følger fangsten. Han planlegger fangstmannsåret fra juli til juli, og har travle dager året rundt. Om høsten jakter han reinsdyr, rype og sel, og fisker pukkellaks og røye. Han lager blodpølse og reinsdyrspølse og røker hjerte, tunge, lever og fisk. Fra november til mars er det rev som gjelder. Da røkter han revefellene han har på kryss og tvers av Wijdefjorden, og er ute i uker av gangen. Rundt 150 feller er plassert over store avstander i terrenget, og det hender at bjørnen har vært der før ham og slått i stykker alle fellene.

Våren er tid for selfangst og Tommy jakter sel på isen. Dette er også tiden for flest isbjørnbesøk. Kjøttstativet er fullt av selskrotter og spekk.
- Når en bamse kjenner lukta av spekk, kan den bli litt vel tøff, ja. Det er jo maten hans jeg driver og klusser med, sier Tommy.
Ved den mektige Stubendorrfbreen som stuper loddrett ned i fjorden, skyter han en ringsel. Han må utnytte finværet til å jakte mer mat til hundene. Etter å ha skutt og kastet harpunen i den døde kroppen, drar han den 30 kilo tunge ringselen i båten og finner et flatt og passende isflak der han kan flå den. En isskrue skrus ned i isen så han kan fortøye båten. Han flår og parterer selen raskt. Hele tida på vakt for bjørn, som også jakter i isbrekantene på denne tida.
På ryggen har han rifla og i beltet en revolver. Bjørnen lukter sel på flere kilometers avstand og kan tålmodig snike seg ubemerket etter et bytte over lange avstander. Den bruker luktesansen sin til å navigere etter. Tommy har stått slik mange ganger før og speidet etter sin rival. Det har hendt at den har kommet stille innpå. Smøget seg sakte mot mennesket og skjult seg bak isflak. Tommy har gjort seg til kjenne. Stirret på bjørnen og vist dominans. Noen ganger har bjørnen trukket seg unna, andre ganger har Tommy latt bjørnen få selen. Det er liten vits i å holde fast på et bytte som en isbjørn har bestemt seg for å ta. Etter å ha levd mange år i isbjørnens rike, har han lært seg å leve med bjørnene. Det er på deres premisser han er der, han kjenner atferden deres godt og vet hvordan han skal oppføre seg.

Tommy lever et liv som i våre dager bryter totalt med mønsteret til det moderne mennesket. I et unikt samspill med naturen. Han nyter hvert øyeblikk i den, selv om det også er mye motstand. Han husker hvert eneste spesielle øyeblikk i møte med de arktiske dyra. Han lever og ånder for de lange turene på isen, for revespor i snøen, for isbjørnen og selen, for rypa som tripper rundt hytta, for Rusk som vaktsomt skuer utover fjorden, for mørketidas ro og solens tilbakekomst, for stillheten og friheten og for hvor rik alt dette gjør ham som et menneske i naturen.