Jeg skal bare ut i boden en tur

Det hender jeg uttaler denne setningen, særlig på denne tiden av året.
– Jeg skal bare ut i boden en tur.
Ingen familiemedlemmer vet hvilket ærend jeg har der ute i boden.
Det ser heller ikke ut til at noen bryr seg nevneverdig.

(artikkelen fortsetter)

Jeg tar på meg sko og jakke og går ut i boden.
Jeg kunne hatt en flaske smuglersprit gjemt bak vedstabelen, men slik er det ikke.
Isteden har jeg en flaske MYGGA myggmiddel i en stor plaskboks fra IKEA.
Der oppbevarer jeg mitt fiskeutstyr, og denne myggmelken henter jeg nå fram blant fluebokser, vadebukser og annet utstyr.
Jeg skrur av korken, beveger litt på roll on-funksjonen, sånn at den lille plastkula blir fuktig, holder flaska under nesa og trekker inn duften av dietyl, toluamid, etanol og en rekke andre kjemiske substanser som løfter meg opp og transporterer meg ut av boden, over byen, vekk fra vinteren og langt inn i Nordmarka.

Ingenting fremkaller minner så effektivt som lukt.
For den franske forfatteren Marcel Proust var det lukten av Madeleine-kaker som satte ham på sporet av den tapte tid.
Proust tilhørte de forfinede samfunnssjiktet.
Jeg er en mann av folket, vil jeg påstå.
Jeg sniffer på min myggmelk.
Jeg smiler i den mørke boden.
Det er en hverdagskveld i begynnelsen av mars.
Livet er herlig, og jeg kjenner lukten av grantrær, vann og varm sol over myrene.