«I now walk into the wild»

The bush is an unforgiving place, that cares nothing for hope or longing.
Jon Krakauer, «Into the wild»

Drømmen om å forlate sivilisasjonen for å leve et fritt og uavhengig liv i naturen er like gammel som sivilisasjonen selv. Folk føler seg ensomme og søker mot sosiale fellesskap, eller de gjør det motsatte. Der to eller flere mennesker er samlet, vil en av dem på et tidspunkt dagdrømme om å gi seg i vei på egenhånd, forlate sivilisasjonen, kanskje for godt, for å søke et enkere og sannere liv et annet sted. Påfallende ofte er denne drømmen knytta til et liv i det vi med et av vårt vokabulars minst presise ord kaller «villmark». I vår egen tid har ingen fått større oppmerksomhet enn Chris McCandless (1968-1992), gutten som forlot det trygge forstadslivet i Washington for å skape seg et nytt liv, aleine i Alaskas ugjestmilde villmark.