Internasjonale miljøgift-eksperter kritiserer Norge

«Å heve grensene er etter min forståelse ikke lurt».
Det sier den ledende amerikanske miljøgifteksperten Linda Birnbaum.
Harvest og Morgenbladet skrev fredag at Norge de siste 20 årene har jobbet systematisk i EU for å heve grenseverdier på uønskede stoffer i laksefôr. Blant stoffene Norge har arbeidet for å heve grenseverdier på, er kadmium, kvikksølv, PCB, fluor, endosulfan, toksafen, arsen og dioksiner. Norge har også forsvart bruken av det syntetiske stoffet ethoxyquin.
– Stoffene akkumuleres i kroppen. Små mengder kan bli signifikante over tid. Noen mennesker er mer sensitive for kjemikalier og miljøgifter enn andre. Barn er mer sensitive enn voksne, og noen har gener som gjør dem mer sensitive, sier Birnbaum.

Kapasitet. Birnbaum er leder for det amerikanske National Institute of Environmental Health Sciences (NIEHS), en forskningsinstitusjon underlagt USAs helsedepartement. Hun leder også USAs National toxicology program (NTP) og regnes som en av verdens ledende eksperter på miljøgifter.

Hun mener man heller bør lete etter fiskefôr med lavere nivå av miljøgifter, fremfor å heve grensene.
– I Norge har dere mye oppdrettsfisk. Hva fisken inneholder, reflekterer hva den får å spise. Forer du den med fôr som har miljøgifter, ender du opp med oppdrettsfisk som har miljøgifter. Gi laksen mindre forurenset fôr, og du får en laks med mindre miljøgifter, sier hun.

Norske myndigheter mener det ikke har betydning for folkehelsen om lakseforet inneholder litt mer miljøgifter. De påpeker at maksgrensene for hvor mye giftstoffer laksen kan inneholde, er satt med god margin.
– Når man snakker om en sikkerhetsmargin, er det viktig å forstå variasjonen i befolkningen, sier Birnbaum.
– Når vi ser den store individuelle variasjonen i folks ømfintlighet, ser vi at de marginene ikke nødvendigvis fungerer. Derfor kaller vi det «usikkerhetsmargin». Det kan være 200-gangers forskjell i hvor ømfintlige folk er, mens det dere kaller «sikkerhetsfaktoren» ofte ligger på ti til hundre ganger. Den gode nyheten er at nivåene for flere av disse miljøgiftene synker. Men så vil man, i hvert fall mener jeg det, at nivåene skal fortsette nedover, ikke oppover, sier hun.
Birnbaum mener det samme problemet gjør seg gjeldende med forsøksdyr. Man bruker gjerne noen få dyr fra en linje av en bestemt art (gjerne mus eller rotter) til å utlede noe større om effekten av giftstoffet dyrene eksponeres for. Men også blant dyr innen en art er det store forskjeller på hvor sårbare de er for enkelte giftstoffer.

Birnbaum sier at forskningen på kvikksølv viser bekymringsfulle effekter og at stoffet er «et stort problem i fisk». Norge bidro til at EU doblet grenseverdien for kvikksølv i fiskefôr.
– Ikke bare påvirker kvikksølv barns hjerner og utvikling, vi finner også effekter i voksne. Kardiovaskulære effekter og immuneffekter. Vi vil ha det vekk.

Ny grense. Den nederlandske toksikologen Martin van den Berg er professor og nestleder for Instituttet for risikovurdering (IRAS) ved Universitetet i Utrecht. Han har ledet og vært rådgiver i en rekke organer i EU og Verdens helseorganisasjon WHO. I år 2000 var han med på å sette det som kalles tolerabelt ukentlig inntak, altså en grense for hvor mye vi mennesker tåler å få i oss av miljøgifter på en uke.
– Jeg var involvert i nesten alle WHO-møtene om å finne det tolerable daglige inntaket av miljøgifter, men ikke på den europeiske avgjørelsen om ukentlig inntak på 14 pikogram (pg), sier Van den Berg.

Norge var pådriver for å doble det tolerable ukentlige inntaket fra 7 til 14 pg dioksiner og dioksinlignende PCB.
– Vi var usikre, og det er en komplisert beregning, men vi anså den gangen effekter på reproduktive organer (forplantning) som viktigst, sier Van den Berg.
– Etter hvert forsto vi at hjernens utvikling var mer sensitiv enn vi trodde. Fra omtrent år 2010 forsto vi gjennom flere studier at det å bli utsatt for miljøgifter i fosterstadiet kunne ha stor betydning for hjernens utvikling. Man har kanskje antatt at menneskehjernen er mer robust enn andre dyrs hjerner. Men mennesket er en sensitiv art.
Van den Berg mener grensen det tolerable ukentlige inntaket nå må opp til ny diskusjon. Han viser til nye studier.
– Det amerikanske miljødirektoratet EPA foreslår en grense på mindre enn 1 pg per kilo kroppsvekt hver dag, og så lavt som 0,4 pg er nevnt. Det er langt lavere enn dagens grense, men basert på studier høres dette fornuftig ut, sier eksperten.

De siste ukene har det pågått en norsk debatt om miljøgifter og kostholdsråd, etter at Merete Eggesbø, forsker ved Folkehelseinstituttet, mente norske kostholdsråd ikke beskytter gravide og barn godt nok.Helsedirektoratet og Mattilsynet mener man ikke kan endre kostholdsråd på bakgrunn av «enkeltstudier».
– Enkeltstudier? Det er ikke rettferdig å svare på forskningsfunn med en slik karakteristikk, mener Van den Berg.
– Å avvise viktige studier og data som «enkeltstudier» er et argument som blir brukt av regulerende myndigheter som ikke vil gjøre noe. Det finnes et vell av studier som rapporterer om menneskers følsomhet for dioksinlignende stoffer.

Sunt likevel? Norske myndigheter mener det sunne i fisken, spesielt marine Omega 3-fettsyrer, vinner over de negative effektene fra fremmedstoffene.
– Det er publisert noen artikler om dette fra Norge, hvor de gjorde kalkulasjoner basert på hva kvinner sa de spiste, sier Linda Birnbaum.
– Da må du kontrollere for de positive effektene av Omega 3, for å vise at nivåene av miljøgifter ikke har negativ betydning. De negative effektene er fortsatt der, men de blokkeres av de positive effektene.
Birnbaum mener man heller bør snakke om hvordan man kan redusere inntaket av miljøgifter. Det finnes flere muligheter for den som vil spise fisk, sier hun.
– Du kan spise fiskeslag med mindre miljøgifter, du kan spise mindre fisk hver uke. Lever og fett har mye miljøgifter, så du kan spise mindre av det. Du kan spise yngre fisk som ikke har akkumulert så mye miljøgifter, og du kan spise fisk som er lavere i næringskjeden.