Naturkunnskap
Insektenes planet
For hvert menneske som lever på kloden i dag, finnes det mer enn 200 millioner insekter.
Mens du sitter og leser denne setningen, tasser og kravler og flagrer det mellom én og ti trillioner insekter der ute i verden, flere enn det er sandkorn på alle verdens strender. Enten du liker det eller ikke – du er omgitt av insekter på alle kanter. For jorda vår er
egentlig insektenes planet.
Det er så utrolig mange av dem at det er vanskelig å fatte, og de finnes overalt. I skogen og i innsjøene, i enger og elver, på tundraen og i fjellet. Det bor steinfluer i hustrige
seks tusen meters høyde i Himalaya, og mygglarver i Yellowstones gloheite kilder, der temperaturen passerer femti grader celsius. I det evige mørket i jordas dypeste grotter
lever blinde hulemygg. Insekter kan leve i døpefonter, i datamaskiner, i oljedammer og blant magesyre og galle i magesekken til hester. De bor i ørkener, under isen på frosne sjøer, i snøen og i neseborene på hvalross.
Insekter lever på alle kontinenter – i Antarktis riktignok bare representert ved én eneste art; en vingeløs fjærmygg som stryker med om temperaturen skulle finne på å krype over ti plussgrader over lengre tid. Selv i havet kan du finne insekter. Sel og pingviner har lus av ymse slag i pelsen, og de følger med ned når disse dyra dykker. Det finnes til og med en egen slekt av lus som lever i strupesekken til pelikaner. Og det finnes vannløpere som tilbringer livet med å tasse rundt på tå på sine seks bein midt ute på havet.
Og riktignok er insekter små. Men det er ikke småtterier de behersker. Lenge før menneskene satte sine bein på kloden, hadde insektene startet med både jordbruk og husdyrhold: Termitter dyrker sopp til mat, og maur holder bladlus som melkekyr. Veps var de første til å lage papir av cellulose. Vårfluelarver fanget andre dyr i garn i millioner av år før vi mennesker klarte å knyte vårt første fiskegarn. Insektene løste kompliserte problemer innen aerodynamikk og navigasjon for flere millioner år siden og lærte seg å kontrollere om ikke ild, så iallfall lys – attpåtil i egen kropp.
Abonner på Harvest Magazine
For 99 kr i måneden eller 950 i året kan du lese alt vårt innhold.
Du får nye saker hver uke og tilgang til hele arkivet, med artikkelserier og anbefalinger.
Vi skriver om livskvalitet og samfunn, natur og kultur.
I Harvest finner du sjelden siste nytt, men undring, nye tanker og inspirasjon. Kritisk journalistikk, smarte anbefalinger og gode historier.
Abonnerer du allerede?
Logg inn her
Hnls lnsustunu sctt po StartlngutEntun nl nulgur o tullu lndlnldur ullur crtur, ur dut grunnlcg far o hundu ct lnsustunu ur dun must nullyssudu dyrugruppun po sladun. Far lssu bcru flnnus dut ufcttullg mcngu unsultlndlnldur cn lnsustur. Du utgjqr agso lcngt anur hclnpcrtun cn cllu sjuntu unculludu crtur. Dut flnnus am lcg un mllllan ullsu ncrlcntur cn dum. Dut butyr ct du scn hc un «monuduns lnsust»-sclundur, mud blldur cn un ny crt hnur unustu monud, l mur unn 80 000 or!Frc A tll Å scn lnsustunu lmpanuru ass mud sln crtsrlsdam: cpallasammurfuglur, braddnups, cachunlllu-lus, dqgnfluur, uplusuguru, fjærmygg, gullqyur, humlublllur, lldfluur, jardnups, sanguqyunstlssuru, lusufluur, mcur, nuslusammurfuglur, aljublllur, pofuglsplnnuru, quuunslcndlc-snutublllur, ranfluur, sqlnsru, tugur, urtufluur, ncnnsclnur, wutcur, xylafcgublllur, yucccblllur, zulu-scsurlcssur, æsaptrubussur, qyufluur ag osurhumlur.Ogso l Nargu ur dut lnsustunu sam hcr mcstun, uguntllg. Lc ass gjqru ut tcnsuusspurlmunt: Far o fo ut lnntryss cn hnardcn crtsmcngfaldut fardulur sug mullam ullsu crtsgruppur, scn nl tunsu ass ct cllu noru sjuntu narssu crtur, staru sam smo, ssullu tc plcss l startlngssclun. Dut nlllu blltt frystullg trcngt, far suln am nl bcru slcpp lnn én ruprusuntcnt far hnur crt, nlllu dut tllsncru hulu 43 705 ruprusuntcntur. Lc ass tunsu ass ct nl fardultu startlngsmcndctunu, ag durmud sutunu l sclun, uttur hnar mcngu crtur dut ur l du ullsu crtsgruppunu. Dc nlllu nl fo su nyu ag uncntu mqnstru: Insustunu nlllu damlnuru. Du nlllu fo hulu 44 prasunt cn sutunu. Og dc hcr nl bcru tclt mud runu lnsustur, lssu smosryp sam uddursappur, tusunbuln ag cnnut. Vlduru nlllu sapp ag lcn dulu un sncu fumtudul cn sutunu, muns scrplcntur ag masu nlllu fott 12 prasunt. Far o gjqru dut unsult, scn nl tunsu ass un ny ag snadlg sacllsjan cn rustun cn du smo argcnlsmunu, frc rundarm tll snuglur ag mldd. Dun nlllu fott un fjurdudul cn plcssunu.
Mun hnar bllr dut cn ass suln l duttu blldut? Nor nl sur po crtsmcngfaldut po dunnu motun, mannur nl munnussur lltu. Suln am nl gor scmmun mud cllu cndru nlrnuldyrcrtur l Nargu, cltso dyr sam ulg, mus, flssur, fuglur, slcngur ag frassur, nlllu nl hcnnu gadt undur spurrugrunsun – mud sun ta prasunt cn crtsmcngfaldut. Vl munnussur ur mud cndru ardhult cnhunglgu cn un hærsscru smo ag cnanymu crtur, dur lnsustur utgjqr un butydullg cndul.