julefeiring

I’m dreaming of a white Christmas

«Når fjellet ikke kommer til Harvest, så får Harvest komme til fjellet»

Regnet.
De sier det ikke finnes dårlig vær, bare dårlige klær. Vel, da var de ikke i Vestfold i romjulen 2013. Regn, kuling og 5-6 plussgrader gjør noe med deg. Og det gjør noe med flokken. Du kan klare noen dager. Men ikke mange. På lørdag hadde far fått nok, og før de andre stod opp booket han resten av ferien på fjellet. Overraskende nok applauderte de ham da han la frem familiens nye planer. Ingen ville ha dette været. Ingen ønsket å «holde ut». De fant frem skiene samme kveld og satte seg i bilen dagen etter.

Snøen.
Ved Bagn så de for første gang denne vinteren snø en kunne gå på. Rett etter Fagernes lå isen på veien og ved Øystre Slidre ungdomsskole var veien hvit. På Beitostølen gikk de ut av bilen og bøyde seg ned for å kjenne på snøen.
Den minste lurte på om den var god.
Den største lurte på om den var kram.
Mor lurte på om den var ekte.
Og far lurte på om det var blå ekstra eller fiolett spesial som passet best til kveldstur på ski.
Denne raske overgangen var ekstrem. Å forflytte seg fra Axl Roses trøstesløse november-regn til Alf Prøysens snekker Andersen-jul på fire timer ga samtlige et adrenalin-kick utenom det vanlige. Først prøve ski. Så prøve aking. Så kaste puddersnø i været, grave litt og kaste snøball. Ingen ropte om film. Ingen oppdaterte Facebook. Alle kastet seg ned akebakken og heiet entusiastisk på hverandre. Altfor sent gikk de inn, kastet i seg pizza og leste «Da lille Larsens hus blåste bort».

Blå ekstra.
Men ikke far. Han skulle på ski. Salig studerte han de rene skisålene og vurderte alternativene. Han hadde trua, men trakk seg litt og grunnet med fiolett spesial før positiviteten returnerte og beordret to lag med blå ekstra (V40) på topp. Han tok ikke feil, men en er alltid litt usikker før Den første skituren. Hvilken smørning skal man velge? Hvor langt skal man smøre? Har man fortsatt balansen? Er det krefter i armene og i så fall hvor mye? Hvor mye klær skal man ha? Svaret på alle er at man får skru på hodelykta og begynne å gå.

Gleden.
Tenk at man fire timer fra regn, kuling og høstvarme finner glansbilde-julen! Han hadde alltid en grunnleggende tanke om at Norge hadde én type vær. Var det regn, regnet det i hele landet. Han visste det ikke stemte, men klarte sjelden å forholde seg til noe annet. Og nå gikk han i kald nysnø i perfekte skispor forbi hytter som sendte varme lysstråler ut i det glitrende vinterlandskapet. Han gikk altfor fort, selvfølgelig gjorde han det. Men det var ingen vei utenom. Det var så mye å se. Han hadde vært utsultet så lenge og denne enorme buffeten av snø og is og stjerneklar himmel ble rett og slett for mye. Han flyttet foten frem, fokuserte på å skli litt før han trykket ned og flyttet vekten over til den andre foten. Han staket mye og med god frekvens. Og slik gikk han til han ikke orket mer. Da stoppet han opp og studerte Karlsvogna og Bitihorn, hørte på stillheten og luktet på rimet i skjegget før han snudde og rente tilbake til hytta de hadde leid resten av julen.

Årets nyttårsforsett?
- Å være mer impulsiv.