Ikke gjør dette mot meg!

Jeg betrakter meg selv som et raust og inkluderende menneske. Mindre aggresjon og dårlig stemning og mer åpenhet og demokrati. Jepp! Men så skjer det ting da, på jobb eller i forholdet eller i andre sammenhenger som gjør at jeg et øyeblikk mister balansen. Rullegardina mi raser til bunns. Stopp denne drittkarusellen - jeg vil av! Oslo kommune går svangre med planer om å bygge i friområdet på Ola Narr. De tukler med livskvaliteten min. Og det vil jeg ha meg frabedt.

Her bor jeg altså. I byen. Jeg og to jenter, i en tre-roms ikke langt fra Carl Berners plass. Sånn har det ikke alltid vært. Før var jeg også en friskus; jeg har kjørt telemark i Alpene, dykka i Lake Malawi og jeg har følt i fjæra på Ny Ålesund. Men så sneik småbarnslivet seg inn på meg, og jeg befant meg i en OBOS-leilighet, med mann, to barn og Toyota parkert utenfor. Ikke et Hallingskarv så langt øyet kunne se. Men så tok forsyne meg mannen bilen og stakk av. Og tilbake satt jeg med nyoppstartet enkvinns-firma og som aleneforsørger for to småjenter.

Og til deg som tror at A4-livet ditt er fullt av begrensninger - prøv mitt post-it-liv! Jeg halser rundt mellom levering og henting i skole og barnehage og tvert ungene har sovnet står en ny arbeidsøkt for tur. Overskudd er en kuriositet av en følelse og som jeg oppnår bare i sommerferien. Jada, jeg vet marka bare er en t-banetur unna. Men akkurat de strabasene makter jeg omtrent bare hver jubelmåned, og da med begrenset hell. Det er ikke alle ganger veien er målet. Spesielt ikke når du sitter på banen på vei til Sognsvann og 3-åringen må bæsje allerede på Stortinget. Da vet jeg at det blir en lang dag, og jeg ønsker at jeg egentlig holdt meg hjemme, litt nærmere dassen. Jeg ønsker aller sterkest at det ligger ei lerke med sprit nederst i sekken. Det gjør det aldri. Jeg bærer ikke sprit i sekken min. Sprit i sekken tilhører mitt forrige liv. I dette livet, post-it-livet, er radiusen til jentene og meg omtrent begrenset til dit vi kommer oss med sparkesykkel.
Det er derfor jeg elsker Ola Narr. Ola Narr er mitt lavterskeltilbud for avspenning og frisk luft. Og det er derfor det går i svart for meg når jeg oppdager at Oslo kommune vil bygge her. Bygge i parken min ! I mitt Kanaans land og mitt Tvergastein.

Så begynner jeg å grave litt. Jeg finner ut at det ikke er første gang kommunen forgriper seg på parker. Fankern heller, jeg har jo jobba i og for Oslo kommune i nesten ti år. Og jeg har utført jobben med stolthet og ære. Ja, jeg har stått på utstilling i Utlandet og skrytt av byen vår. Oslo is the blue and the green and the city in between, har jeg sagt, på min beste Jaglandsk. The green is the Marka, obviously (og her har jeg ledd jovialt) and the blue the fjord - Yes! FJORD! (ny jovial latter) and integrated in the city in between we have a network of parks and green lungs…
Og her har jeg stått da, og konstatert at nei, i Oslo har vi ingen stor Central eller Hyde park, men vi har de mange små og mellomstore parkene. Nærparkene og bydelsparkene, rett ved der vi bor.

Disse lokale parkene er en kvalitet som vi Oslofolk elsker. Et privilegium vi aktivt benytter oss av. Sommer som vinter, vår og høst. Og vi trenger det også her vi bor - mange av oss innenfor Ring 3, med støy og forurensning og naboer tett i tett. Parkene gir lys og luft og stillhet og aktivitet. De gir livskvalitet og god energi. Spesielt vi i Oslo øst trenger dette. Vi var jo så dårlige til å gå tur, påpekte ordføreren, da levekårsundersøkelser avdekket at vi fortsatt har merkbart lavere forventet levealder enn de på Oslo vest. Så det er klart jeg må reagere når kommunen har tenkt å ta seg til rette og betrakter parken min som en hvilken som helst gratis tomteressurs, klar til å bebygges.

Det som tydeligvis er trikset til kommunen er å foreslå prosjekter i friområdene som det er vanskelig å være motstander av. Skoler, barnehager og fotballstadioner skal du være rimelig surmaga for å si nei til. ”Hva ?!? Er du i mot at Vålerenga skal få ny kjerke ? Jeg syns du sa du var Oslo-patriot, din jævla trønder”. ”Hva?! Er du i mot at det skal bygges barnehage her? Hvor mener du disse 100 stakkars barna skal oppholde seg da? I den firkanta rundkjøringa på Carl Berner?”
Ja, jeg er trønder, men jeg er da selvsagt helt for at Oslos stolthet skal få en ny stadion, hvis de føler at de trenger det. Men hvorfor må den beslaglegge så helsikes mye grøntareal? Og nei, selvsagt mener jeg ikke at barn ikke skal få barnehageplass. Jeg mener faktisk at de skal få plass i gode og permanente barnehager, hvor byggene og utearealene er prosjektert av fagfolk med omtanke og med kvalitet. Noe som jo slett ikke tilfelle med alle disse barnehagene, minst 30 i tallet har jeg hørt, som kommunen kaller midlertidige og som er etablert i brakker rundt om i byen, opptil flere av dem altså i friområder. Friområder som etter loven er vernet mot bebyggelse.
Midlertidig skal visstnok også barnehagen på Ola Narr være. Midlertidig, my ass! Det skulle den på Frigg-feltet og den i Sofienbergparken også være. Og den på Ammerud, den ved Haraløkka. Alle står der ennå. De blir jo ikke midlertidige. Og hva hjelper vel midlertidig, når det er nå ungene mine har barndommen sin. Det er nå de vil ake og det er nå de vil rulle rundt på gresset. Barndommen er kort. For et barn er de tre årene en voksen omtaler som midlertidig en hel evighet.

Når jeg hører om planene om å bygge på Ola Narr så tenker jeg umiddelbart at det må jo finnes noen slags myndigheter jeg kan gå til, som kan hjelpe meg? Både statlig lovverk og Oslo kommunes egne planer sier jo at friområdene ikke skal bebygges. Og det er jo ett fett hva som er inne i bygget, om det er kontorer eller om det er en barnehage er det samme for meg. Like forbanna ødelagt blir akebakken til ungene mine. Og like forbanna umulig blir det for meg å utføre mindfullnessøvelser på sletta en solrik vårdag når jeg har gjemmekontor.
Men det er jo ingen myndigheter å gå til, for det er jo myndighetene selv som driver med dette. Det er det offentlige som skusler bort grøntarealene mine på denne måten. Dette er et alvorlig brudd på kontrakten vår, Oslo-politikere! Det var ikke sånn dere sa dere skulle forvalte byen min. Skjerp dere!