Dyr i litteraturen
Ikke bare en hund
Professor Henning Howlid Wærp om Per Sivles fortelling «Berre ein hund» (1887) - et tidlig forsvar for dyrevelferd.
Novellesamlingen Sogor fra 1887 var Per Sivles litterære gjennombrudd; fem noveller, alle fortalt fra et barns ståsted. Et gjennomgående tema er medfølelse med mennesker og dyr som på en eller annen måte skiller seg ut. Det er ikke en barnebok, men én av novellene, «Berre ein hund», trykkes ofte opp for seg selv og regnes i dag som en barnebok-klassiker.
Novellen er på tjuesyv sider, delt inn i syv nummerte kapitler.
Første setning lyder slik: «Han Hall var ikkje anna, han stakkar, han var berre ein hund».
Det er jeg-fortelleren, Per, som uttrykker dette. Novellen slutter med samme utsagn, etter at hunden er skutt av tjenestegutten på gården. Den tolv år gamle Per gråter over hundens død, mens faren sier i et forsøk på trøst: «det er berre ein hund».
Denne innledende og avsluttende frasen, som også har gitt novellen tittel, motsies imidlertid av skildringen av hunden, slik den oppleves av barnet.
(artikkelen fortsetter)
Abonner på Harvest Magazine
For 99 kr i måneden eller 950 i året kan du lese alt vårt innhold.
Du får nye saker hver uke og tilgang til hele arkivet, med artikkelserier og anbefalinger.
Vi skriver om livskvalitet og samfunn, natur og kultur.
I Harvest finner du sjelden siste nytt, men undring, nye tanker og inspirasjon. Kritisk journalistikk, smarte anbefalinger og gode historier.
Abonnerer du allerede?
Logg inn her
Ssjurmdump frc NRKs fllmctlsurlng frc 1975.
