Ikke alle bilder kan tas med mobilen

Å fotografere naturens kunstverk er min lidenskap og store prosjekt. Naturen kan være så vakker og gjennomført at en skulle tro en kunstner har hatt en finger med i spillet. Jeg studerer former, overflater og mønstre overalt, og bruker kameraet til å utforske omgivelsene. Det er som å være på skattejakt med blikket. For så å bruke fotografiet til å foredle og abstrahere det jeg ser.

Jeg er generelt opptatt av historie, og er spesielt fascinert over hvordan erosjon har påvirket naturen gjennom tusener av år. Når jeg skaper fotokunst av dette, får jeg brukt meg selv både som naturverner, fotograf og kunstner. Kanskje kan det være et bidrag til en bevisstgjøring rundt naturens egenverdi og hvor lett det er å ødelegge naturens egne kunstverk ved ulike former for inngrep.

I tillegg til min egen konsentrasjon og tilstedeværelse, er det viktigste verktøyet mitt et storformatkamera. Mine fotografier er sterkt forankret i den klassiske tradisjonen fotografer som Edward Weston og Ansel Adams med flere etablerte på trettitallet. De brukte storformatkameraer til sine fantastiske fotografier. I tillegg er jeg inspirert av deres etterfølgere og fornyere som har utviklet naturfoto i en mer abstrakt retning, slik som Bruce Barnbaum og John Sexton er representanter for.
(saken fortsetter under bildene)

Min fotointeresse startet tidlig på åttitallet. Da var det analog fotografering med sorthvitt-film og speilrefleks som gjaldt for min del. Jeg har aldri sluttet med analog fotografering, men arbeider nå både analogt og digitalt. Når jeg fotograferer med storformat, foretrekker jeg fortsatt å arbeide sort-hvitt. Det er der min egen tradisjon står sterkest. Fotografering med storformat ble jeg kjent med i 2004, da jeg fikk låne Bård Løkens storformatkamera. Siden har jeg fotografert i stadig større filmformat, og nå fotograferer jeg nesten utelukkende i 8x10"-format.

I Norge er storformat-miljøet lite, men lever ellers i beste velgående rundt om i hele verden, spesielt i USA. De siste årene har jeg vært ambassadør for Lotus View i Østerrike. De er blant de fremste av en rekke europeiske produsenter av storformatkameraer. Kameraene håndlages av kirsebærtre.
(saken fortsetter under bildene)

Den store fordelen med storformat er den enorme detaljrikdommen. Selv ikke det mest avanserte digitalkameraet kan måle seg med den. I tillegg er toneskalaen svært rik. Negativet er 52 ganger større enn på en 35mm-film, og er nesten på størrelse med et A4-ark. Men storformat har noen ulemper også – det er både dyrt og tungt. Selve kameraet veier over fem kilo, og med objektiver og annet tilbehør ender jeg gjerne opp med en kamerasekk som veier 25 kilo.

Å fotografere med storformat er "slow photography" i praksis. Med storformat nytter det ikke å ta mange bilder og håpe at ett av dem blir bra. Bruk av det tunge utstyret krever god planlegging. I tillegg koster det 200 kroner hver gang jeg trykker på utløseren. Jeg tar alltid bare en eksponering, noe som disiplinerer og perfeksjonerer meg som fotograf. Motivet må være interessant, og både komposisjon og det tekniske skal stemme med den ene eksponeringen. Det blir en måte å tenke på der jeg fullt ut må stole på egen kunnskap. Da kreves det at jeg er rolig og ett hundre prosent til stede når jeg fotograferer. Jeg er en utålmodig sjel. Likevel elsker jeg "slow photography" med storformat fordi det forsterker selve opplevelsen og gleden ved å fotografere.