I Jan Baalsruds fotspor

Navn: Rune Gjeldnes
Aktuell med: NRK-serien ”I Jan Baalsrud fotspor” på NRK. Fem deler. Den første begynner i kveld.

Hvor kommer du fra, og hvor har du tenkt å gå?
Det som er gjort og har skjedd er historie og det kan jeg ikke gjøre noe med, men drømmene vil jeg følge. Mer tur og naturglede!
Hvilken måned av året liker du best og hvorfor?
Jeg har egentlig ingen favoritt måned. Hver og en av dem har sin spesielle sjarm, egenart og kontrast til de andre som gjør noe med meg. Spesielt her i nord og Norge. MEN, jeg har en forkjærlighet til våren når alt våkner til liv igjen.
Hvem ville du helst overnattet med i en gapahuk?
Nils Farlund og Marius Morstad rundt bålet vil bli en underholdene og interessant kveld og natt vet jeg. Hadde det vært mulig, skulle gjerne Hans Børli og Arne Næss vært der og. Hadde ikke trengt å sagt ett ord jeg da.
Hva er det beste (frilufts)rådet du har fått?
Mamma og pappa: ”Ta med deg nok klær nå, og vær forsiktig”
Hvilke assosiasjoner gir ordet ”unaturlig” deg?
Det som slår til med en gang er utstyrshysteriet som eksisterer på enkelte områder i dag. Skremmende at man lett blir revet med på det selv. Kanskje det høres arrogant og selvgodt ut, men jeg blir ikke enig med meg selv om jeg skal skaffe meg brattkort og våtkort. Det er unaturlig for meg når jeg ikke kan ut med kajakken på jobb selv om man har padlet noen tusen kilometer, og ikke kunne klatre i klatreveggen som man har vært med å satt opp for noen år siden. Ja det kunne ha vært verre.
Hva er ditt livs største naturopplevelse?
Vanskelig å si. Størst – sterkeste, beste, øyeblikk eller en opplevelse over tid? Det å få se fjellene igjen etter måneder på vei over Antarktis var en utrolig sterk opplevelse av glede og sorg. Det å gå alene ned en stor bre med ”tusen” sprekker og snøbroer, og de følelser det gav var intenst og sterkt. Så vakker natur, men så på kanten. Men, så er det de mange fine stundene der ute sammen med andre man setter mest pris på, og som gjør en mest glad. Dele opplevelsene, som en høsttur med kajakk på Trøndelagskysten, ut å fyre ett lite bål, ett kaffekok og en god prat. De blå timene på fjellet i desember og januar trenger ikke noen ord. Eller ligge i soveposen å kikke opp på nordlyset og stjernehimmelen og kjenne vinden stryker en over kinnet. Tror ikke det er noen størst eller minst naturopplevelse for meg.
Hva må du ha med i sekken?
Kan ikke dra på tur uten litt kaffe i sekken. (Kompass og lighter er nok helst på kroppen)
Har du blitt skikkelig redd der ute? Fortell!
Redd har man ofte vært der ute, livredd til tider. Sunt å bli skremt av og til, så lenge man lærer av det og får inn respekten. Men for å gjøre det enkelt. Jeg mener og tror jeg var mer enn over normalt mørkredd da jeg var liten. Det satte mange begrensninger, ikke minst med å gå ut i skogen når kvelden kom. Heldigvis ble dette kurert gjennom en ufrivillig tur en mørk forblåst høstnatt. Fant ut at det ikke var så farlig og begynte å tråkke lengre og lengre inn i skogen, og til slutt var jeg kurert.
Hvilket sted vender du tilbake til, igjen og igjen?
Jeg er jo fødd og oppvokst i Surnadal med Trollheimen som lekegrind. Det er naturlig å dra dit. Har ellers en stygg tendens til å havne i isødet…igjen og igjen. Har lurt litt på hvorfor.
Hvilken naturaktivitet skulle du gjerne behersket bedre?
Jeg skulle så gjerne behersket ”alle” bedre. Mye vil ha mer, og det fører til at man ikke blir noen spesialist i noen aktivitet. Mye startet med klatring, men har blitt bakpå der i sin helhet, og ønsker å oppleve mer på den siden. Elvepadling med kajakk er noe man alltid har drømt om, men som bare er blitt prøvd litt.
Turbøkene du har satt mest pris på?
Det må bli ”Trango triumf og Tragedie” og eller ”Stein P´s eventyrlige reiser”. De har betydd mye for meg.