Hvorfor trenger vi ulv i norsk natur?

Mange mennesker engasjerer seg i natur- og miljøvern. Hvorfor gjør de det? Hvorfor ønsker noen å verne om dyr, også de som er i konflikt med menneskenes interesser? Hva er drivkraften bak dette ønsket om å bevare arter? Hva kan få en mann som selv høster av naturen til å gå i rette med folk med felles interesse?

Svaret ligger i de etiske valgene man tar. Rett og slett. Vi som jobber for vern av dyr har ingen egennytte av dette arbeidet utover å sikre at vi har en sunn natur rundt oss. Vi gjør ikke alle verdier om til kroner og øre, vi vurderer ikke alt liv utfra hvilken nytteverdi det har for oss mennesker. Vi er villige til å ofre visse privilegier for å kunne ha en natur som består av alle naturlige arter, selv om dette innebærer at det blir mindre ressurser på oss selv.

Man kan ikke fjerne noen av tannhjulene i dette store maskineriet uten at det vil få følger på sikt. I dag har vi i flere ulike arter som gjør den samme jobben i det samme økosystemet. De virkelig store problemene vil vi først oppleve når samtlige arter av en bestemt type forsvinner. Dette finnes det flere eksempler rundt om i verden. Fiskere fjernet alle de store predatorene i havet rundt Påskeøya. Det resulterte i at økosystemet kollapset og at fisken forsvant. Når fisken forsvant begynte og koraller forsvinner fra revene. Befolkningen på Påskeøya fikk hjelp, og etter hva jeg har forstått, er man nå i ferd med å snu utviklingen.

Men så enkelt er det ikke overalt.

Her i landet begynte en massiv utryddelse av rovvilt på midten av 1800-tallet. Alle de store rovdyrene og rovfuglene ble skutt, og virkemidler som skuddpremier, hiuttak og jakt på vårsnø bidro til at man nådde målet. Resultatet var en natur i ubalanse.

Årsaken er en manglende forståelse for hva naturen er, et menneskesyn som er tuftet på en forestilling om atvi befinner oss over alle andre skapninger og at naturen kun er til for oss.

(saken fortsetter under bildet)

I dag vet mange av oss bedre. Vi befinner oss ikke over naturen, vi lever midt i den. Uten naturen finnes det ikke grunnlag for liv, heller ikke for menneskene.

Da rovdyrene i Norge ble utryddet på 1800-tallet var motivet å forsvare egne ressurser. Menneskene manglet en fullstendig forståelse av hvordan alle bestanddeler i naturen henger sammen og er avhengige av hverandre.

I dag vet vi dette. I barneskolen lærer barna om komplekse næringskjeder. Denne kunnskapen gir oss muligheten til å ta viktige, prinsipielle valg. Kunnskap er nøkkelen, og kunnskap må brukes til alle levende skapningers gode, også de som er uten språk, som går på fire ben eller har vinger, eller finner, for den sakens skyld

Menneskene besitter resursser som er så store at vi kan ødelegge alt liv på jorda, dersom det er det vi ønsker. Vi kan utrydde alle arter. Om vi velger å gjøre det, er et spørsmål om etikk. Vi har valget. For oss som er opptatt av miljøet, er det ikke et vanskelig valg. Vi har tatt det allerede:

Mangfoldet på jorda må opprettholdes.
Det er vår eneste livsforsikring.

Denne artikkelen er gratis å lese. Hvis du vil ha flere slike saker, kan du bidra ved å støtte oss økonomisk.
Vipps til 71085.
Gi et beløp til konto 6039.08.22084.
Eller betal en fast månedlig sum som støtteabonnent her.