Camp

Hvorfor trenger vi leirskole for voksne?

Det er en grunn til at så mange drømmer om parsellhage, gjærer kimchi på balkongen og kjøper bok om å kløyve ved. Hva gjør vi med lengselen etter det naturlige og fysiske? Noen av oss lager leirskole for voksne.

Først, en øvelse i sommerstemning: Sett på låta Stadsvandringar av bandet Dungen. Hør de første 14 sekundene med lukkede øyne. Én gang til. Enda en gang. Så, kjenn for deg lukta av nyslått gress i sola. Prøv å husk hvordan det føles å sykle så fort at vinden stryker deg mot kinnet en varm sommerkveld, eller hvordan lyset brytes i strimer idet du dukker under vannet for første gang om sommeren. Lyden av verden boblende tilbake inn ørene idet du dukker opp fra det våte, iskalde. Kjenner du noe krible?

Hvordan kan det da ha seg at du sitter inne foran en skjerm og maner frem disse minnene? Hvorfor i all verden er du ikke ute og lever dem ut, akkurat nå?

På hvorfor-lista står dårlig samvittighet, forpliktelser og fornuft. Karrieren, studielånet, barna, helsa, økonomien. Alle planene som er så behørig lagt og kompromisser nennsomt inngått. Skriv dem gjerne ned og ta en titt på dem med et barns øyne.

Så, si meg, lurer du fremdeles på hvorfor vi trenger en leirskole for voksne?

Det hverdagslivet veldig mange av oss lever er antakelig ikke bra for oss. Det er stillesittende, ofte med øynene låst mot en skjerm, uten at vi lager noe som helst utenfor hodet vårt. Kroppen er en masete pidestall av kjøtt, noe vi stabler intellektet vårt opp på.

Nyere forskning tyder på at vi ikke bør behandle hjernen som en datamaskin isolert fra kroppen. Teorien om kroppslig situert kognisjon forfekter at vår evne til å lære og å huske er tett knyttet til det motoriske systemet i kroppen.
Men, takk og pris, motreaksjonen er på vei.
For det er en grunn til at så mange drømmer om parsellhage, gjærer kimchi på balkongen og går mann av huse for å kjøpe bøker om å kløyve ved. De kuleste bygutta ser ut som nyvaskede tømmerhuggere fra pionertiden, med pomanderte skjegg og barter. Er virkelig øks og ryggsekk plutselig trendy? Javisst!

Så, hva gjør vi med lengselen etter det naturlige og fysiske? Vel, noen av oss lager leirskole for voksne. Tenk deg et sted der du kan legge bort alt voksenansvar. Et sted der maten står på bordet når du setter deg, der mobilen forlengst har forstummet og nye vennskap blir til rundt leirbålet eller med fiskestang i fjæra. Er det ikke akkurat det dette kaotiske voksenlivet så totalt mangler?

Ideen er ikke ny, i USA finnes blant annet Camp Grounded, med det treffende slagordet Digital detox (se video i bunn av saken).
- Det høres gøy ut, tenkte jeg, og delte ideen videre. Reaksjonen kom umiddelbart: "Kan jeg hjelpe til?", "Hva skal leiren hete?", "Vil leiren ha vegansk mat?" "Kan vi lære å slakte dyr på leir?", "Kan jeg spille kontrabass ved leirbålet?".

Det kokte og sydet av minner, ideer, savn, ønsker og tanker. Alt boblet til overflaten med leirskole for voksne som katalystator.
Plutselig satt vi der med leirstyre og leirdesigner, kursholdere og muntrasjonsråd. Jeg dro inn mitt beste kort, hjembygda mi Øksendal på Nordmøre. En naturperle, ukjent for alle unntatt en liten menighet av toppturentusiaster. Ei bygd med fjord, fjell, fred og ro - og en leirskole vi kunne låne!

Hvorfor har du ikke hørt om Øksendal før? Nordmøringer er ikke som sunnmøringer, så vi har sittet inni denne dalen og holdt kjeft om både vakker natur og raus bygdekultur, der dyrking, sanking, fisking og jakting er de mest naturlige ting å ta seg til.

Og det er nettopp dette leirdeltakerne har ønsket seg: ny kunnskap med fokus på kroppslig arbeid og fysiske produkter. Det ble tidlig klart at det var ganske mange som ikke kunne å hugge ved, så det satte vi på programmet med en gang. Og når man først var i gang med øksa, kom laftekurset som en naturlig fortsettelse. Og maten skulle være god. For det er ikke så ille å sove i telt eller køyeseng når magen er full og en gleder seg til neste middag!
Om kvelden brenner leirbålet, og vi fyller noe godt i koppen. Vi har ikke bare leirbålgitarister, men også et leirbålorkester bestående av minst en kontrabass, alpehorn, ukulele og djembe.

Så, kjennes det ut som om dette trengs?